Thomas Hylland Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 2: Linje 2:
'''Geir Thomas Hylland Eriksen''' (1962–2024) var en [[Norge|norsk]] [[sosialantropologi|sosialantropolog]] som var [[professor]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var en viktig popularisator for sosialantropologifaget i Norge, og bidro gjennom hyppig formidlingsvirksomhet og et rikt forfatterskap til den offentlige forståelsen av de store sosiale, teknologiske og naturmessige endringer i Norge og verden i sin samtid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/28/thomas-hylland-eriksen-var-innbegrepet-pa-den-offentligheten-vi-tror-pa-og-arbeider-for/|tittel=Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/11/28/noen-elsker-likhet-thomas-hylland-eriksen-elsket-forskjell/|tittel=Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Han utgav 60 bøker, i hovedsak fagbøker og [[sakprosa]], samt to [[Roman|romaner]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/3MxnxA/thomas-hylland-eriksen-er-doed|tittel=Thomas Hylland Eriksen er død|besøksdato=2024-11-27|dato=2024-11-27|fornavn=Ole|etternavn=Løkkevik|fornavn2=Philippe Bédos|etternavn2=Ulvin|fornavn3=Ingrid Bjørndal|etternavn3=Farestvedt|fornavn4=Ine|etternavn4=Schwebs|fornavn5=Ane Mørk|etternavn5=Holsen|språk=no|verk=VG}}</ref> Han publiserte også en rekke debattinlegg og et hundretalls essays.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/28/thomas-hylland-eriksen-var-innbegrepet-pa-den-offentligheten-vi-tror-pa-og-arbeider-for/|tittel=Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>
'''Geir Thomas Hylland Eriksen''' (1962–2024) var en [[Norge|norsk]] [[sosialantropologi|sosialantropolog]] som var [[professor]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var en viktig popularisator for sosialantropologifaget i Norge, og bidro gjennom hyppig formidlingsvirksomhet og et rikt forfatterskap til den offentlige forståelsen av de store sosiale, teknologiske og naturmessige endringer i Norge og verden i sin samtid.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/28/thomas-hylland-eriksen-var-innbegrepet-pa-den-offentligheten-vi-tror-pa-og-arbeider-for/|tittel=Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/11/28/noen-elsker-likhet-thomas-hylland-eriksen-elsket-forskjell/|tittel=Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Han utgav 60 bøker, i hovedsak fagbøker og [[sakprosa]], samt to [[Roman|romaner]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/3MxnxA/thomas-hylland-eriksen-er-doed|tittel=Thomas Hylland Eriksen er død|besøksdato=2024-11-27|dato=2024-11-27|fornavn=Ole|etternavn=Løkkevik|fornavn2=Philippe Bédos|etternavn2=Ulvin|fornavn3=Ingrid Bjørndal|etternavn3=Farestvedt|fornavn4=Ine|etternavn4=Schwebs|fornavn5=Ane Mørk|etternavn5=Holsen|språk=no|verk=VG}}</ref> Han publiserte også en rekke debattinlegg og et hundretalls essays.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/28/thomas-hylland-eriksen-var-innbegrepet-pa-den-offentligheten-vi-tror-pa-og-arbeider-for/|tittel=Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>


Hylland Eriksen tilhørte Norges mest kjente [[Samfunnsforsker|samfunnsforskere]] internasjonalt.<ref name=":2" /> Han var spesielt kjent for sine arbeider om [[etnisitet]], [[nasjonalisme]] og [[Kreolsk|kreolske kulturer]], samt sosial og teknologisk [[globalisering]].<ref>[http://scholar.google.no/scholar?q=TH+Eriksen&btnG=&hl=no&as_sdt=0%2C5 Mest siterte artikler i Google Scholar]</ref> I senere tid ble han i økende grad opptatt av menneskets forhold til naturen, samt [[klimaendring]]ene og konsekvensene av disse for menneskets levemåte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/boker-klima-partner/thomas-hylland-eriksen-jeg-hadde-ingen-dodsangst/2083431|tittel=Thomas Hylland Eriksen: – Jeg hadde ingen dødsangst|besøksdato=2024-11-27|dato=2022-10-03|fornavn=Gro Lien|etternavn=Garbo|fornavn2=Universitetet i|etternavn2=Oslo|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Han var også opptatt av å skape forståelse for forskjellige menneskelige kulturer og levevis, både gjennom tider og geografisk.<ref name=":1" />
Hylland Eriksen tilhørte Norges mest kjente [[Samfunnsforsker|samfunnsforskere]] internasjonalt.<ref name=":2" /> Han var spesielt kjent for sine arbeider om [[etnisitet]], [[nasjonalisme]] og [[Kreolsk|kreolske kulturer]], samt sosial og teknologisk [[globalisering]].<ref>[http://scholar.google.no/scholar?q=TH+Eriksen&btnG=&hl=no&as_sdt=0%2C5 Mest siterte artikler i Google Scholar]</ref> I senere tid ble han i økende grad opptatt av menneskets forhold til naturen, samt [[klimaendring]]ene og konsekvensene av disse for menneskets levemåte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/boker-klima-partner/thomas-hylland-eriksen-jeg-hadde-ingen-dodsangst/2083431|tittel=Thomas Hylland Eriksen: – Jeg hadde ingen dødsangst|besøksdato=2024-11-27|dato=2022-10-03|fornavn=Gro Lien|etternavn=Garbo|fornavn2=Universitetet i|etternavn2=Oslo|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Han var også opptatt av å skape forståelse for forskjellige menneskelige kulturer og levevis, både gjennom tider og geografisk.<ref name=":1" />

Hylland Eriksen gikk bort som følge av [[kreft]] i [[bukspyttkjertel]]en 27. november 2024, 62 år gammel.<ref name=":1" />


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Thomas Hylland Eriksen ble født i [[Oslo]] og vokste opp på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitas.no/akademia/thomas-hylland-eriksen-har-kjempet-mot-kreften-na-er-han-tilbake-pa-blindern/123419|tittel=Thomas Hylland Eriksen har kjempet mot kreften. Nå er han tilbake på Blindern|besøksdato=2024-11-27|dato=2018-02-26|fornavn=Runa|etternavn=Fjellanger|fornavn2=Matilde|etternavn2=Clemetsen|språk=nb-NO|verk=www.universitas.no}}</ref> Han var som tenåring aktiv i [[Unge Venstre]] med interesse blant annet for [[anarkisme]]n.<ref>https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2019/10/thomas-hylland-eriksen-ser-bakover-for-a-kunne-se-.html</ref>
Thomas Hylland Eriksen ble født i [[Oslo]] og vokste opp på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitas.no/akademia/thomas-hylland-eriksen-har-kjempet-mot-kreften-na-er-han-tilbake-pa-blindern/123419|tittel=Thomas Hylland Eriksen har kjempet mot kreften. Nå er han tilbake på Blindern|besøksdato=2024-11-27|dato=2018-02-26|fornavn=Runa|etternavn=Fjellanger|fornavn2=Matilde|etternavn2=Clemetsen|språk=nb-NO|verk=www.universitas.no}}</ref> Han var som tenåring aktiv i [[Unge Venstre]] med interesse blant annet for [[anarkisme]]n.<ref>https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2019/10/thomas-hylland-eriksen-ser-bakover-for-a-kunne-se-.html</ref>


Han begynte som skribent i den antiautoritære ''[[Gateavisa]]'' i slutten av tenårene, og var redaksjonsmedlem fra ca. 1982 til 1988.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/47bona/historien-om-gateavisa-et-gjensyn-med-den-norske-alternativkulturen|tittel=Gateavisa - avisen som levde av å provosere|besøksdato=2024-11-27|dato=2021-08-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Han ble ofte tilregnet venstresiden i norsk politikk, men sto i 2005 på 19. plass på oslolisten til det borgerlige partiet Venstre.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2005-04-14/kritiseres-av-sine-egne|tittel=Kritiseres av sine egne|besøksdato=2024-12-29|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> Foran Stortingsvalget i 2013 var han kandidat på oslolisten til Miløpartiet De Grønne. Selv uttalte han gjentatte ganger at han politisk sto nærmest partiet Venstre uten at han ble medlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2012/11/10/tror-pa-gronn-suksess/|tittel=Tror på grønn suksess|besøksdato=2024-12-29|dato=2012-11-10|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>
Han begynte som skribent i den antiautoritære ''[[Gateavisa]]'' i slutten av tenårene, og var redaksjonsmedlem fra ca. 1982 til 1988.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/47bona/historien-om-gateavisa-et-gjensyn-med-den-norske-alternativkulturen|tittel=Gateavisa - avisen som levde av å provosere|besøksdato=2024-11-27|dato=2021-08-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Han ble ofte tilregnet venstresiden i norsk politikk. Han var som ung aktiv i [[Unge Venstre]] og miljøorganisasjonen Grønt Gras. Han sto i 2005 på 19. plass på oslolisten til partiet [[Venstre]].<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2005-04-14/kritiseres-av-sine-egne|tittel=Kritiseres av sine egne|besøksdato=2024-12-29|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/11/28/noen-elsker-likhet-thomas-hylland-eriksen-elsket-forskjell/|tittel=Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell|besøksdato=2025-05-12|forfattere=Iver B. Neumann|dato=29. november 2024|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> Foran Stortingsvalget i 2013 var han kandidat på oslolisten til Miløpartiet De Grønne. Selv uttalte han gjentatte ganger at han politisk sto nærmest partiet Venstre uten at han ble medlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2012/11/10/tror-pa-gronn-suksess/|tittel=Tror på grønn suksess|besøksdato=2024-12-29|dato=2012-11-10|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>


Han ble gift i 1995 med redaktør [[Kari Spjeldnæs]], som han levde med frem til sin bortgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/wEGAL/jeg-var-opptatt-av-aa-bevare-roen|tittel=- Jeg var opptatt av å bevare roen|besøksdato=2024-11-27|dato=2014-07-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=I høst kom Moren, boken om 22. juli-terroristens mor ut - og brått var forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i alle kanaler. [---] - Du er gift med Thomas Hylland Eriksen, også han en aktiv person. Dere har to ungdommer i huset. Hva gjør familien i sommer?}}</ref><ref name=":0" /> I 2016 fikk han påvist diagnosen [[kreft]] i [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]]. Etter åtte års sykdom gikk han bort, 27. november 2024. Han ble 62 år gammel.<ref name=":1" />
Han ble gift i 1995 med redaktør [[Kari Spjeldnæs]], som han levde med frem til sin bortgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/wEGAL/jeg-var-opptatt-av-aa-bevare-roen|tittel=- Jeg var opptatt av å bevare roen|besøksdato=2024-11-27|dato=2014-07-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=I høst kom Moren, boken om 22. juli-terroristens mor ut - og brått var forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i alle kanaler. [---] - Du er gift med Thomas Hylland Eriksen, også han en aktiv person. Dere har to ungdommer i huset. Hva gjør familien i sommer?}}</ref><ref name=":0" /> I 2016 fikk han påvist diagnosen [[kreft]] i [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]]. Etter åtte års sykdom gikk han bort, 27. november 2024. Han ble 62 år gammel.<ref name=":1" /> Hylland Eriksen døde som følge av [[kreft]] i [[bukspyttkjertel]]en.<ref name=":1" />


=== Akademisk virke ===
=== Akademisk virke ===
Som del av studiene ved Universitetet i Oslo foretok Hylland Eriksen [[Antropologi|antropologiske]] feltstudier på [[Trinidad]] og [[Mauritius]]. Hovedoppgaven fra 1987 het ''Ethnicity in Mauritius: its meaning, organisation and relevance''. Han ble [[dr.polit]]. i 1991 og professor ved Universitetet i Oslo fra 1995.
Som del av studiene ved Universitetet i Oslo foretok Hylland Eriksen [[Antropologi|antropologiske]] feltstudier på [[Trinidad]] og [[Mauritius]]. Hovedoppgaven fra 1987 het ''Ethnicity in Mauritius: its meaning, organisation and relevance''. Han ble [[dr.polit]]. i 1991 og professor ved Universitetet i Oslo fra 1995.


Han var redaktør for tidsskriftene ''[[Samtiden]]'' (1993–2001) og ''[[Norsk Antropologisk Tidsskrift]]'' (1993–1997), og var medlem av flere redaksjonsråd i internasjonale tidsskrifter. Fra 2004 til 2010 ledet han det tverrfaglige forskningsprogrammet [[Culcom]]<ref>https://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/</ref> og fra 2015 til 2016 var han president i [[European Association of Social Anthropologists]].<ref>{{Kilde www|url=https://liu.se/en/article/tema-t-exchange-2017-with-thomas-hylland-eriksen|tittel=Tema T Exchange 2017 with Thomas Hylland Eriksen|besøksdato=2024-11-27|språk=en|verk=liu.se}}</ref>
Han var redaktør for tidsskriftene ''[[Samtiden]]'' (1993–2001) og ''[[Norsk Antropologisk Tidsskrift]]'' (1993–1997), og var medlem av flere redaksjonsråd i internasjonale tidsskrifter. Fra 2004 til 2010 ledet han det tverrfaglige forskningsprogrammet [[Culcom]]<ref>https://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/</ref> og fra 2015 til 2016 var han president i [[European Association of Social Anthropologists]].<ref>{{Kilde www|url=https://liu.se/en/article/tema-t-exchange-2017-with-thomas-hylland-eriksen|tittel=Tema T Exchange 2017 with Thomas Hylland Eriksen|besøksdato=2024-11-27|språk=en|verk=liu.se}}</ref>

Han samarbeidet med biologen [[Dag O. Hessen]] blant annet om boken ''Egoisme'' (Aschehoug, 1999) og de skrev begge bøker om [[Charles Darwin]].<ref name=":3" />


=== Offentlig debatt ===
=== Offentlig debatt ===
Han deltok i offentlig debatt i massemediene særlig om temaene norsk [[nasjonalisme]], [[identitet]], [[etnisitet]], [[globalisering]], [[kreolisering]] og [[glokalisering]] samt miljøspørsmål.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thomas Hylland Eriksen|url=https://snl.no/Thomas_Hylland_Eriksen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-07-03|språk=no|fornavn=Jon|etternavn=Schackt}}</ref> I sine polemiske essays argumenterte Eriksen mot både [[nasjonalisme]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/ntb-om-forskning-sosialantropologi/thomas-hylland-eriksen-far-akademikerprisen/1575599|tittel=Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen|besøksdato=2024-11-27|dato=2019-10-10|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/kva-er-det-norske_-1.8399473|tittel=Kva er det norske?|besøksdato=2024-11-27|dato=2012-11-19|fornavn=Silje Aambø|etternavn=Langvatn|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> og [[multikulturalisme]],{{Trenger referanse|dato=Juni 2024}} og betraktet [[identitetspolitikk]] som et blindspor og kosmopolitisme som et alternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://agendamagasin.no/artikler/podcast-ma-snakke-rase/|tittel=PODCAST MED THOMAS HYLLAND ERIKSEN:|besøksdato=2024-11-27|dato=2020-02-27|fornavn=av Halvor Finess|etternavn=Tretvoll|språk=nb-NO|verk=Agenda Magasin}}</ref>
Han deltok i offentlig debatt i massemediene særlig om temaene norsk [[nasjonalisme]], [[identitet]], [[etnisitet]], [[globalisering]], [[kreolisering]] og [[glokalisering]] samt miljøspørsmål.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Thomas Hylland Eriksen|url=https://snl.no/Thomas_Hylland_Eriksen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-07-03|språk=no|fornavn=Jon|etternavn=Schackt}}</ref> I sine polemiske essays argumenterte Eriksen mot både [[nasjonalisme]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/ntb-om-forskning-sosialantropologi/thomas-hylland-eriksen-far-akademikerprisen/1575599|tittel=Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen|besøksdato=2024-11-27|dato=2019-10-10|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/kva-er-det-norske_-1.8399473|tittel=Kva er det norske?|besøksdato=2024-11-27|dato=2012-11-19|fornavn=Silje Aambø|etternavn=Langvatn|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> og [[multikulturalisme]],{{Trenger referanse|dato=Juni 2024}} og betraktet [[identitetspolitikk]] som et blindspor og kosmopolitisme som et alternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://agendamagasin.no/artikler/podcast-ma-snakke-rase/|tittel=PODCAST MED THOMAS HYLLAND ERIKSEN:|besøksdato=2024-11-27|dato=2020-02-27|fornavn=av Halvor Finess|etternavn=Tretvoll|språk=nb-NO|verk=Agenda Magasin}}</ref> Han mislikte identitetspolitikk,<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/11/29/tenk-a-fa-leve-et-sant-liv-tenk-a-fa-vaere-sa-fri-tenk-a-ville-sa-mye/|tittel=Tenk å få leve et sånt liv. Tenk å få være så fri. Tenk å ville så mye|besøksdato=2025-05-12|forfattere=Ståle Wig|dato=29. november 2025|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> prat om [[Woke|''woke'']] og generell kritikk av vestlig sivilisasjon.<ref name=":3" /> Han var mislikt av politisk ytre høyre i Norge.<ref name=":4" />

Han beskrives som en Norges ledende offentlige intellektuelle. Det siste essayet, "Gamle dager er blitt et sted å søke tilflukt", ble publisert i ''Morgenbladet'' noen dager før han døde.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/28/thomas-hylland-eriksen-var-innbegrepet-pa-den-offentligheten-vi-tror-pa-og-arbeider-for/|tittel=Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for|besøksdato=2025-05-12|dato=29. november 2025|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/2024/11/22/gamledager-er-blitt-et-sted-a-soke-tilflukt-skriver-thomas-hylland-eriksen-2/|tittel=Gamledager er blitt et sted å søke tilflukt, skriver Thomas Hylland Eriksen|besøksdato=2025-05-12|forfattere=Thomas Hylland Eriksen|dato=22. november 2024|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>


=== Annet ===
=== Annet ===

Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 20:02

Thomas Hylland Eriksen

Geir Thomas Hylland Eriksen (1962–2024) var en norsk sosialantropolog som var professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var en viktig popularisator for sosialantropologifaget i Norge, og bidro gjennom hyppig formidlingsvirksomhet og et rikt forfatterskap til den offentlige forståelsen av de store sosiale, teknologiske og naturmessige endringer i Norge og verden i sin samtid.[1][2] Han utgav 60 bøker, i hovedsak fagbøker og sakprosa, samt to romaner.[3] Han publiserte også en rekke debattinlegg og et hundretalls essays.[4]

Hylland Eriksen tilhørte Norges mest kjente samfunnsforskere internasjonalt.[1] Han var spesielt kjent for sine arbeider om etnisitet, nasjonalisme og kreolske kulturer, samt sosial og teknologisk globalisering.[5] I senere tid ble han i økende grad opptatt av menneskets forhold til naturen, samt klimaendringene og konsekvensene av disse for menneskets levemåte.[6] Han var også opptatt av å skape forståelse for forskjellige menneskelige kulturer og levevis, både gjennom tider og geografisk.[3]

Liv og virke

Thomas Hylland Eriksen ble født i Oslo og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold.[7] Han var som tenåring aktiv i Unge Venstre med interesse blant annet for anarkismen.[8]

Han begynte som skribent i den antiautoritære Gateavisa i slutten av tenårene, og var redaksjonsmedlem fra ca. 1982 til 1988.[9] Han ble ofte tilregnet venstresiden i norsk politikk. Han var som ung aktiv i Unge Venstre og miljøorganisasjonen Grønt Gras. Han sto i 2005 på 19. plass på oslolisten til partiet Venstre.[10][11] Foran Stortingsvalget i 2013 var han kandidat på oslolisten til Miløpartiet De Grønne. Selv uttalte han gjentatte ganger at han politisk sto nærmest partiet Venstre uten at han ble medlem.[12]

Han ble gift i 1995 med redaktør Kari Spjeldnæs, som han levde med frem til sin bortgang.[13][14] I 2016 fikk han påvist diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Etter åtte års sykdom gikk han bort, 27. november 2024. Han ble 62 år gammel.[3] Hylland Eriksen døde som følge av kreft i bukspyttkjertelen.[3]

Akademisk virke

Som del av studiene ved Universitetet i Oslo foretok Hylland Eriksen antropologiske feltstudier på Trinidad og Mauritius. Hovedoppgaven fra 1987 het Ethnicity in Mauritius: its meaning, organisation and relevance. Han ble dr.polit. i 1991 og professor ved Universitetet i Oslo fra 1995.

Han var redaktør for tidsskriftene Samtiden (1993–2001) og Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–1997), og var medlem av flere redaksjonsråd i internasjonale tidsskrifter. Fra 2004 til 2010 ledet han det tverrfaglige forskningsprogrammet Culcom[15] og fra 2015 til 2016 var han president i European Association of Social Anthropologists.[16]

Han samarbeidet med biologen Dag O. Hessen blant annet om boken Egoisme (Aschehoug, 1999) og de skrev begge bøker om Charles Darwin.[11]

Offentlig debatt

Han deltok i offentlig debatt i massemediene særlig om temaene norsk nasjonalisme, identitet, etnisitet, globalisering, kreolisering og glokalisering samt miljøspørsmål.[14] I sine polemiske essays argumenterte Eriksen mot både nasjonalisme[17][18] og multikulturalisme,[trenger referanse] og betraktet identitetspolitikk som et blindspor og kosmopolitisme som et alternativ.[19] Han mislikte identitetspolitikk,[20] prat om woke og generell kritikk av vestlig sivilisasjon.[11] Han var mislikt av politisk ytre høyre i Norge.[20]

Han beskrives som en Norges ledende offentlige intellektuelle. Det siste essayet, "Gamle dager er blitt et sted å søke tilflukt", ble publisert i Morgenbladet noen dager før han døde.[11][21][22]

Annet

Han spilte seg selv i filmen Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta fra 2005.[23]

Utmerkelser

I 2011 ble Eriksen tildelt et Advanced Grant fra Det europeiske forskningsråd for prosjektet «Overheating: The Three Crises of Globalisation».[24]

I 2013 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag[25] Han var æresdoktor ved Stockholms Universitet,[26] Københavns Universitet[27] og Karls-Universitetet i Praha, samt Eksternt vitenskapelig medlem av Max-Planck-Gesellschaft.[28] I 2018 fikk han ærestittelen Honorary Fellow ved Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland.[29]

Han ble i 2000 tildelt Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble han tildelt Norges forskningsråds formidlingspris.[30] I 2017 mottok han Universitetet i Oslos forskningspris.[31]

Bibliografi

Faglitteratur

  • 1988: Communicating Cultural Difference and Identity: Ethnicity and Nationalism in Mauritius. (Basert på hovedoppgaven Ethnicity in Mauritius : its meaning, organisation and relevance).
  • 1989: Hvor mange hvite elefanter? Kulturdimensjonen i bistandsarbeidet (redaktør) ISBN 82-417-0019-9
  • 1991: Ethnicity and two nationalisms : social classification and the power of ideology in Trinidad and Mauritius, doktorgrad
  • 1991: Veien til et mer eksotisk Norge. ISBN 82-417-0094-6
  • 1992: Us and Them in Modern Societies: Ethnicity and Nationalism in Trinidad, Mauritius and Beyond.
  • 1993: Typisk norsk: essays om kulturen i Norge ISBN 82-7003-121-6
  • 1993; Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives ISBN 0-7453-0701-9
  • 1993: Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi
  • 1993: Kulturterrorismen: Et oppgjør med tanken om kulturell renhet ISBN 82-430-0151-4
  • 1994: Kulturelle veikryss. Essays om kreolisering ISBN 8200039358
  • 1994: Kulturforskjeller i praksis (med Torunn Arntsen Sajjad)
  • 1995: Det nye fiendebildet. (Boka kom i ny utvidet utgave etter 11. september-angrepene under tittelen Bak fiendebildet.)
  • 1995: Small Places – Large Issues Omarbeidet og forkortet versjon av Små steder.
  • 1996: Kampen om fortiden (opprinnelig utgitt på svensk: Historia, myt och identitet)
  • 1997: Charles Darwin, ISBN 8205253056
  • 1997: Flerkulturell forståelse (redaktør), ISBN 8251835755
  • 1998: Common Denominators. Ethnicity, Nation-building and Compromise in Mauritius
  • 1999: Egoisme (med Dag O. Hessen), ISBN 82-03-22388-5
  • 1999: Ambivalens og fundamentalisme (redaktør med Oscar Hemer)
  • 2001: Øyeblikkets tyranni. Rask og langsom tid i informasjonsalderen, ISBN 82-03-22821-6
  • 2001: A History of Anthropology (med Finn Sivert Nielsen, 2. utgave 2012)
  • 2002: Til verdens ende og tilbake: antropologiens historie (sammen med Finn Sivert Nielsen, utvidet versjon av A history of anthropology), ISBN 82-7674-291-2
  • 2003: Globalisation: Studies in Anthropology (redaktør)
  • 2004: Hva er sosialantropologi. ISBN 82-15-00495-4
  • 2004: What is Anthropology? (oversatt versjon av Hva er sosialantropologi)
  • 2004: Røtter og føtter: identitet i en omskiftelig tid om historie og identitet ISBN 82-525-5182-3
  • 2005: Internett i praksis : om teknologiens uregjerlighet (redaktør) ISBN 82-304-0005-9
  • 2005: Menneske og samfunn: samfunnskunnskap, sosiologi, sosialantropologi (sammen med Erik Sølvberg og Hans Arne Kjelsaas), ISBN 82-03-33300-1
  • 2006: Engaging anthropology: the case for a public presence, ISBN 978-1-84520-065-7
  • 2006: Kosmopolitikk (med Halvor Finess Tretvoll) ISBN 82-02-26565-7
  • 2007: Frihet (redaktør med Arne Johan Vetlesen)
  • 2007: Globalization: The Key Concepts.
  • 2007: Grenser for kultur? (redaktør med Øivind Fuglerud)
  • 2006: Normalitet (redaktør med Jan-Kåre Breivik)
  • 2006: Trygghet (redaktør)
  • 2008: Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet, ISBN 978-8-20329-126-5
  • 2008: Globalisering: Åtte nøkkelbegreper (fornorsket versjon av Globalization)
  • 2009: Paradoxes of Cultural Recognition (redaktør med Sharam Alghasi og Halleh Ghorashi)
  • 2010: A World of Insecurity: The Anthropology of Human Security (redigert med Ellen Bal og Oscar Salemink)
  • 2010: Samfunn
  • 2010: Kulturell kompleksitet i det nye Norge (redigert med Hans Erik Næss), ISBN 978-8-27477-528-2
  • 2011: Søppel: Avfall i en verden av bivirkninger
  • 2012: På stedet løp: Konkurransens paradokser (med Dag O. Hessen)
  • 2012: Den globale drabantbyen (redaktør med Sharam Alghasi og Elisabeth Eide). ISBN 978-8-20238-655-9
  • 2013: Fredrik Barth: En intellektuell biografi, ISBN 978-8-21502-232-1
  • 2014: Anthropology Now and Next: Essays in Honor of Ulf Hannerz (redaktør med Christina Garsten og Shalini Randeria). ISBN 978-1-78238-449-6
  • 2015: Fredrik Barth: An intellectual biography (oversatt og redigert utgave av den norske biografien)
  • 2016: Overheating: An Anthropology of Accelerated Change
  • 2016: Identities Destabilised: Living in an Overheated World (redigert med Elisabeth Schober)
  • 2017: Knowledge and Power in an Overheated World (redigert med Elisabeth Schober).
  • 2018: An Overheated World: An Anthropological History of the Early Twenty-First Century (redaktør)
  • 2018: Boomtown: Runaway Globalisation on the Queensland Coast
  • 2018: The Mauritian Paradox: Fifty Years of Democracy, Development and Diversity (redigert med Ramola Ramtohul)
  • 2019: Ethnic Groups and Boundaries Today: A Legacy of Fifty Years (redigert med Marek Jakoubek)
  • 2019: Knowing from the Indigenous North: Sami Approaches to History, Politics and Belonging (red. med Sanna Valkonen og Jarno Valkonen)
  • 2019: Identità instabili. Vivere in una società incandescente (med Martina Visentin)
  • 2020: Cooling Down: Local Responses to Global Climate Change (red. med Susanna Hoffman og Paulo Mendes)
  • 2021: Appenes planet: Hvordan smarttelefonen forandret verden.
  • 2022: Syv meninger med livet.
  • 2022: Digital Development: Stories of Hope from Health and Social Development (med Sundeep Sahay, Arunima Mukherjee og Geoffrey Walsham)
  • 2022: Moose Loose - Elgen er løs.
  • 2023: Acceleration and Cultural Change: Dialogues from an Overheated World (med Martina Visentin)
  • 2023: Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? (red. med Sharam Alghasi)
  • 2023: Responding to the Anthropocene (red. med Ursula Münster og Sara Asu Schroer)
  • 2024: Dynamics of Political Domination in Africa: An Axel Sommerfelt Collection (med Axel Alvssøn Sommerfelt, Tone Sommerfelt og Marek Jakoubek)
  • 2024: Antropocen - menneskets tidsalder (red. med Marius Timmann Mjaaland og Dag O. Hessen)
  • 2024: Book Bottom: Historien om Robert Wyatts Rock Bottom (med Øivind Hånes). ISBN 9788293975038
  • 2024: Det umistelige: Fra global ensretting til et nytt mangfold. ISBN 9788203453854

Skjønnlitteratur

  • 1999: Siste dagers heldige, roman, ISBN 8203181775
  • 2012: Veien til Barranquilla, roman, ISBN 978-82-03-35207-2

For ungdom

  • 2012: Det som står på spill, illustrasjoner ved Siri Dokken

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  2. ↑ «Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Løkkevik, Ole; Ulvin, Philippe Bédos; Farestvedt, Ingrid Bjørndal; Schwebs, Ine; Holsen, Ane Mørk (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen er død». VG (på norsk). Besøkt 27. november 2024. 
  4. ↑ «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 29. november 2024. 
  5. ↑ Mest siterte artikler i Google Scholar
  6. ↑ Garbo, Gro Lien; Oslo, Universitetet i (3. oktober 2022). «Thomas Hylland Eriksen: – Jeg hadde ingen dødsangst». www.forskning.no. Besøkt 27. november 2024. 
  7. ↑ Fjellanger, Runa; Clemetsen, Matilde (26. februar 2018). «Thomas Hylland Eriksen har kjempet mot kreften. Nå er han tilbake på Blindern». www.universitas.no. Besøkt 27. november 2024. 
  8. ↑ https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2019/10/thomas-hylland-eriksen-ser-bakover-for-a-kunne-se-.html
  9. ↑ «Gateavisa - avisen som levde av å provosere». www.aftenposten.no. 31. august 2021. Besøkt 27. november 2024. 
  10. ↑ «Kritiseres av sine egne». klassekampen.no. Besøkt 29. desember 2024. 
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 11,3 Iver B. Neumann (29. november 2024). «Noen elsker likhet. Thomas Hylland Eriksen elsket forskjell». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 12. mai 2025. 
  12. ↑ «Tror på grønn suksess». Dagsavisen (på norsk). 10. november 2012. Besøkt 29. desember 2024. 
  13. ↑ «- Jeg var opptatt av å bevare roen». www.aftenposten.no. 4. juli 2014. Besøkt 27. november 2024. «I høst kom Moren, boken om 22. juli-terroristens mor ut - og brått var forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i alle kanaler. [---] - Du er gift med Thomas Hylland Eriksen, også han en aktiv person. Dere har to ungdommer i huset. Hva gjør familien i sommer?» 
  14. ↑ 14,0 14,1 Schackt, Jon (18. juni 2024). «Thomas Hylland Eriksen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. juli 2024. 
  15. ↑ https://www.uio.no/forskning/tverrfak/culcom/
  16. ↑ «Tema T Exchange 2017 with Thomas Hylland Eriksen». liu.se (på English). Besøkt 27. november 2024. 
  17. ↑ NTB (10. oktober 2019). «Thomas Hylland Eriksen får Akademikerprisen». www.forskning.no. Besøkt 27. november 2024. 
  18. ↑ Langvatn, Silje Aambø (19. november 2012). «Kva er det norske?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. november 2024. 
  19. ↑ Tretvoll, av Halvor Finess (27. februar 2020). «PODCAST MED THOMAS HYLLAND ERIKSEN:». Agenda Magasin. Besøkt 27. november 2024. 
  20. ↑ 20,0 20,1 Ståle Wig (29. november 2025). «Tenk å få leve et sånt liv. Tenk å få være så fri. Tenk å ville så mye». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 12. mai 2025. 
  21. ↑ «Thomas Hylland Eriksen var innbegrepet på den offentligheten vi tror på og arbeider for». Morgenbladet (på norsk). 29. november 2025. Besøkt 12. mai 2025. 
  22. ↑ Thomas Hylland Eriksen (22. november 2024). «Gamledager er blitt et sted å søke tilflukt, skriver Thomas Hylland Eriksen». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 12. mai 2025. 
  23. ↑ The Internet Movie Database om Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta
  24. ↑ Strand, Hilde Kristin (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen er død». www.khrono.no. Besøkt 27. november 2024. 
  25. ↑ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.
  26. ↑ Schackt, Jon (27. november 2024). «Thomas Hylland Eriksen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. november 2024. 
  27. ↑ webmaster (25. oktober 2021). «Æresdoktor Thomas Hylland Eriksen». antropologi.ku.dk (på dansk). Besøkt 27. november 2024. 
  28. ↑ «Ethnology of the Smart Phone: Lecture by Thomas Hylland Eriksen». www.eth.mpg.de (på English). Besøkt 27. november 2024. 
  29. ↑ «Honorary Fellows - Royal Anthropological Institute» (på English). 20. april 2023. Besøkt 27. november 2024. 
  30. ↑ forskning.no: «Forskningsrådets Formidlingspris til Thomas Hylland Eriksen» Arkivert 2006-09-06, hos Wayback Machine.
  31. ↑ «Thomas Hylland Eriksen får Forskningsprisen». www.forskning.no. 22. juni 2017. Besøkt 27. november 2024. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Thomas_Hylland_Eriksen&oldid=595264»