Kongshornet: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Navngitte referanser er samlet i referanseseksjonen) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| tittel = Kongshornet / Det norske kongehorn |
| tittel = Kongshornet / Det norske kongehorn |
||
| bilde = Kongshornet, DMR-167969.jpg |
| bilde = Kongshornet, DMR-167969.jpg |
||
| bildetekst = |
| bildetekst = «Det norske kongehorn»{{byline|Lennart Larsen}} |
||
| bildestørrelse = |
| bildestørrelse = |
||
| bildelenke = |
| bildelenke = |
||
| kunstner = |
| kunstner = |
||
| år = 1300-tallet |
| år = tidlig [[1300-tallet|1300-tall]] |
||
| teknikk = urokse, forgylt sølv |
| teknikk = [[horn]] av [[urokse]], forgylt [[sølv]] |
||
| høyde = |
| høyde = 49 ([[lengde|l.]]) |
||
| bredde = |
| bredde = 17 ([[diameter|dia.]]) |
||
| proveniens = |
| proveniens = |
||
| museum = Nationalmuseet |
| museum = [[Nationalmuseet|Nationalmuseet]] ([[Danmark]]) |
||
| by = København |
| by = [[København]] |
||
}} |
}} |
||
'''Det norske kongehorn''' er et [[drikkehorn]] fra første del av 1300-tallet. Hornet |
'''Kongshornet''' eller '''Det norske kongehorn''' er et [[drikkehorn]] fra første del av [[1300-tallet]]. Hornet befinner seg i [[Nationalmuseet]] i [[København]], [[Danmark]]. Drikkehornet har et randbeslag av forgylt sølv som viser [[våpenskjold]]et til fire norske og tre svenske [[adel]]sslekter, samt det norske kongevåpenet.<ref name="MN"/> Under munningsbeslaget er det et våpenskjold tilhørende slekten [[Melsætten|Galte]]. |
||
== Utføring == |
== Utføring == |
||
Selve |
Selve [[horn]]et er 17 centimeter i diameter og 49 centimeter langt, og med en lengde på 89 centimeter langs krumningen. Randbeslaget har [[gravering|gravert]] åtte våpenskjold. Et niende våpenskjold er festet nedenfor og gjentas i et ornament. På hornets ende ses to rekker relieffigurer som avsluttes med en knopp i [[filigran]]. |
||
== Provienens == |
== Provienens == |
||
En DNA-test viser at hornet |
En [[DNA|DNA-test]] viser at hornet stammer fra en [[urokse]] (''Bos primigenius''), en nå utdødd art. Hornet er laget i [[Norge]] og kom via [[Island]] til [[Kongens kunstkammer|Det kongelige Kunstkammer]] i [[København]] i 1720, og derfra til Nationalmuseet. |
||
== Beskrivelser == |
== Beskrivelser == |
||
Det finnes minst fire beskrivelser og forklaringer på |
Det finnes minst fire beskrivelser og forklaringer på drikkehornets opprinnelse og første eiere. |
||
Jørgen Olrik, assistent ved Nationalmuseet, og den norske riksarkivaren [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] beskrev hornet i ''Drikkehorn og Sølvtøj fra Middelalder og Renaissance'' i 1909. De antok at hornet hadde tilhørt et [[Gilde (forening)|gilde]] der kongen og de adelsmenn som hadde skjold på randbebeslaget var medlemmer. |
Jørgen Olrik, assistent ved Nationalmuseet, og den norske riksarkivaren [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] beskrev hornet i ''Drikkehorn og Sølvtøj fra Middelalder og Renaissance'' i 1909. De antok at hornet hadde tilhørt et [[Gilde (forening)|gilde]] der kongen og de adelsmenn som hadde skjold på randbebeslaget var medlemmer. |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Leif Løberg har i By og bygd 1958 - 59 lagt fram en tolkning av våpenskjoldene. Løberg mente våpenskjoldene var anevåpen tilhørende [[Agnes Sigurdsdatter]] gift med [[Jon Martinsson]] til [[Sudreim]].<ref name="LL"/> |
Leif Løberg har i By og bygd 1958 - 59 lagt fram en tolkning av våpenskjoldene. Løberg mente våpenskjoldene var anevåpen tilhørende [[Agnes Sigurdsdatter]] gift med [[Jon Martinsson]] til [[Sudreim]].<ref name="LL"/> |
||
[[Asgaut Steinnes]] beskrev dette hornet, og et liknende horn fra samme tidsperiode som også befinner seg i Nationalmuseet i København, i en artikkel i [[Norsk slektshistorisk tidsskrift]].<ref |
[[Asgaut Steinnes]] beskrev dette hornet, og et liknende horn fra samme tidsperiode som også befinner seg i Nationalmuseet i København, i en artikkel i [[Norsk slektshistorisk tidsskrift]].<ref name="Steinnes (1968)"/> |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references> |
<references> |
||
| ⚫ | |||
<ref name="GM">{{ Kilde bok | forfatter = Kielland, Thor B. | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norsk guldsmedkunst i middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Steenske forlag | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208180?page=195#197 | side = 180 }}</ref> |
<ref name="GM">{{ Kilde bok | forfatter = Kielland, Thor B. | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norsk guldsmedkunst i middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Steenske forlag | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208180?page=195#197 | side = 180 }}</ref> |
||
<ref name="LL">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Maihaugen 1961-1963 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032706090#68 | side = 69 }}</ref> |
<ref name="LL">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Maihaugen 1961-1963 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032706090#68 | side = 69 }}</ref> |
||
| ⚫ | |||
<!-- |
|||
<ref>''Norsk slektshistorisk tidsskrift'': "Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum." [http://www.genealogi.no/pdf-filer/pdf-nst/ NST b. 21 hf. 3] (1968): 201-244.</ref> |
<ref name="Steinnes (1968)">''Norsk slektshistorisk tidsskrift'': "Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum." [http://www.genealogi.no/pdf-filer/pdf-nst/ NST b. 21 hf. 3] (1968): 201-244.</ref> |
||
--> |
|||
</references> |
</references> |
||
Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 13:21
| Kongshornet | |||
|---|---|---|---|
 «Det norske kongehorn» Foto: Lennart Larsen | |||
| År | tidlig 1300-tall | ||
| Teknikk | horn av urokse, forgylt sølv | ||
| Dimensjoner | 49 (l.) × 17 (dia.) cm | ||
| Plassering | Nationalmuseet (Danmark) | ||
Kongshornet eller Det norske kongehorn er et drikkehorn fra første del av 1300-tallet. Hornet befinner seg i Nationalmuseet i København, Danmark. Drikkehornet har et randbeslag av forgylt sølv som viser våpenskjoldet til fire norske og tre svenske adelsslekter, samt det norske kongevåpenet.[1] Under munningsbeslaget er det et våpenskjold tilhørende slekten Galte.
Utføring
Selve hornet er 17 centimeter i diameter og 49 centimeter langt, og med en lengde på 89 centimeter langs krumningen. Randbeslaget har gravert åtte våpenskjold. Et niende våpenskjold er festet nedenfor og gjentas i et ornament. På hornets ende ses to rekker relieffigurer som avsluttes med en knopp i filigran.
Provienens
En DNA-test viser at hornet stammer fra en urokse (Bos primigenius), en nå utdødd art. Hornet er laget i Norge og kom via Island til Det kongelige Kunstkammer i København i 1720, og derfra til Nationalmuseet.
Beskrivelser
Det finnes minst fire beskrivelser og forklaringer på drikkehornets opprinnelse og første eiere.
Jørgen Olrik, assistent ved Nationalmuseet, og den norske riksarkivaren Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas beskrev hornet i Drikkehorn og Sølvtøj fra Middelalder og Renaissance i 1909. De antok at hornet hadde tilhørt et gilde der kongen og de adelsmenn som hadde skjold på randbebeslaget var medlemmer.
Thor Bendz Kielland tidfestet hornet i sin doktoravhandling Norsk guldsmedkunst i middelalderen fra 1927 til før år 1313, basert på at et av våpenskjoldene tilhørte Bjarne Erlingsson.[2]
Leif Løberg har i By og bygd 1958 - 59 lagt fram en tolkning av våpenskjoldene. Løberg mente våpenskjoldene var anevåpen tilhørende Agnes Sigurdsdatter gift med Jon Martinsson til Sudreim.[3]
Asgaut Steinnes beskrev dette hornet, og et liknende horn fra samme tidsperiode som også befinner seg i Nationalmuseet i København, i en artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskrift.[4]
Referanser
- ↑ Norge 872-1972: middelalderkunst fra Norge i andre land. Oslo: Universitetets oldsaksamling. 1972. s. 7.
- ↑ Kielland, Thor B. (1927). Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Oslo: Steenske forlag. s. 180.
- ↑ Maihaugen 1961-1963. Lillehammer: De Sandvigske samlinger. 1964. s. 69.
- ↑ Norsk slektshistorisk tidsskrift: "Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum." NST b. 21 hf. 3 (1968): 201-244.