Halfdan Hegtun: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 5: Linje 5:
Han arbeidet for [[BBC]] 1948–1949, og gikk deretter over til [[NRK]], hvor han senere ble [[radiodirektør|programdirektør for NRK radio]] (1973–1981).<ref name="MagiskeØyeblikk">{{Kilde bok|url=|tittel=Magiske Øyeblikk – Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år|forfatter=[[Arve Fuglum|Fuglum, Arve]]|forlag=[[N.W. Damm & Søn]]|isbn=82-04-08700-4|utgivelsessted=|side=48, 50, 62, 68 og 70|artikkel=|utgivelsesår=2003}}</ref> Han var [[stortingsrepresentant]] for Akershus i to perioder 1965–73.
Han arbeidet for [[BBC]] 1948–1949, og gikk deretter over til [[NRK]], hvor han senere ble [[radiodirektør|programdirektør for NRK radio]] (1973–1981).<ref name="MagiskeØyeblikk">{{Kilde bok|url=|tittel=Magiske Øyeblikk – Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år|forfatter=[[Arve Fuglum|Fuglum, Arve]]|forlag=[[N.W. Damm & Søn]]|isbn=82-04-08700-4|utgivelsessted=|side=48, 50, 62, 68 og 70|artikkel=|utgivelsesår=2003}}</ref> Han var [[stortingsrepresentant]] for Akershus i to perioder 1965–73.


== NRK ==
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
⚫
Hegtun ble [[cand.mag.]] i 1941, og i 1946 ble han [[Candidatus philologiæ|cand.philol.]] med [[hovedfag]] i [[historie]]. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.<ref name=":0" /> Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103019|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Hegtun, Halfdan Anthony|utgivelsesår=1959}}</ref> Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.<ref name=":0" /> I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.<ref name=":0" />
Halfdan Hegtun ble [[cand.mag.]] i 1941, og i 1946 ble han [[Candidatus philologiæ|cand.philol.]] med [[hovedfag]] i [[historie]]. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.<ref name=":0" />
====BBC====
⚫
Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103019|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Hegtun, Halfdan Anthony|utgivelsesår=1959}}</ref>
====NRK====
Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.<ref name=":0" /> I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.<ref name=":0" />


Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.
Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.
Linje 18: Linje 23:


I det norske oppslagsverket ''[[Kringla Heimsins (leksikon)|Kringla Heimsins]]'' (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»<ref name=":0" /> Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111048544|tittel=Statens gartnerskoles forening av 1919 : 1919-1959|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=67-69|kapittel=Verdig og vellykket 40-års jubileum|sitat=Ved desserten, kom den ikke så helt ukjente "Even Brattbakken" på besøk.|utgivelsesår=1959}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050201065|tittel=Vær hilset! Nordlændingernes forening, 1862-1962|forfatter=Ytreberg, Nils A.|forlag=Nordlændingernes forening|utgivelsessted=Oslo|side=161|sitat=Senere kom Kringkastingas Halfdan Hegtun og fortalte om opplevelser ute og hjemme. Han avsluttet med sin berømte humoreske "Even Brattbakken".|utgivelsesår=1962}}</ref> Han utga dessuten to bøker under [[pseudonym]]et «Even Brattbakken».
I det norske oppslagsverket ''[[Kringla Heimsins (leksikon)|Kringla Heimsins]]'' (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»<ref name=":0" /> Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111048544|tittel=Statens gartnerskoles forening av 1919 : 1919-1959|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=67-69|kapittel=Verdig og vellykket 40-års jubileum|sitat=Ved desserten, kom den ikke så helt ukjente "Even Brattbakken" på besøk.|utgivelsesår=1959}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050201065|tittel=Vær hilset! Nordlændingernes forening, 1862-1962|forfatter=Ytreberg, Nils A.|forlag=Nordlændingernes forening|utgivelsessted=Oslo|side=161|sitat=Senere kom Kringkastingas Halfdan Hegtun og fortalte om opplevelser ute og hjemme. Han avsluttet med sin berømte humoreske "Even Brattbakken".|utgivelsesår=1962}}</ref> Han utga dessuten to bøker under [[pseudonym]]et «Even Brattbakken».
== Politiker ==
=== Politiker ===
Hegtun ble innvalgt på [[Stortinget]] for partiet [[Venstre]] i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på [[Røros]] i 1972 i forbindelse med striden om [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen]], fulgte Hegtun [[Bent Røiseland|Røiseland]]-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i [[Bærum]].
Hegtun ble innvalgt på [[Stortinget]] for partiet [[Venstre]] i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på [[Røros]] i 1972 i forbindelse med striden om [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen]], fulgte Hegtun [[Bent Røiseland|Røiseland]]-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i [[Bærum]].
== Bibliografi ==
== Bibliografi ==

Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 23:06

Halfdan Hegtun
Halfdan Hegtun på Marienlyst, 1964.
Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum

Halfdan Anthony Hegtun (1918–2012)[1] var en norsk historiker, filolog, journalist, forfatter, politiker og kringkastingsmann.

Han arbeidet for BBC 1948–1949, og gikk deretter over til NRK, hvor han senere ble programdirektør for NRK radio (1973–1981).[2] Han var stortingsrepresentant for Akershus i to perioder 1965–73.

Liv og virke

Bakgrunn

Halfdan Hegtun ble cand.mag. i 1941, og i 1946 ble han cand.philol. med hovedfag i historie. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.[3]

BBC

Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.[3][4]

NRK

Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.[3] I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.[3]

Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.

Som sportsjournalist i NRK rapporterte han fra OL i Melbourne i 1956, hvor han rapporterte på kortbølgeradio om Norges første OL-gull i friidrett på 36 år. Prestasjonen i Melbourne var Egil Danielsens gullmedalje i spydkast. Hegtun kommenterte også under 800 m-konkurransen i samme OL, der Audun Boysen tok bronsemedalje.

Under Vinter-OL 1952 i Oslo kommenterte Hegtun alpine øvelser sammen med Jakob Vaage, og langrenns- og skihoppøvelser sammen med Rolf Kirkvaag.[2]

«Even Brattbakken»

På 1950-tallet skapte Hegtun en rollefigur for det direktesendte radioprogrammet Rundtomkring som han døpte «Even Brattbakken».[5] Som Brattbakken opptrådte han deretter hyppig i radio ved siden av sitt «egentlige» arbeid i NRK, og senere ble figuren også brukt i underholdningsinnslag på TV.[3] Brattbakken ble en kjent og populær figur rundt om i Norge med sin brede totendialekt og sine særegne betraktninger om stort og smått både lokalt og globalt.[4]

I det norske oppslagsverket Kringla Heimsins (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»[3] Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.[6][7] Han utga dessuten to bøker under pseudonymet «Even Brattbakken».

Politiker

Hegtun ble innvalgt på Stortinget for partiet Venstre i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på Røros i 1972 i forbindelse med striden om EF-avstemningen, fulgte Hegtun Røiseland-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i Bærum.

Bibliografi

Opp gjennom årene utga Hegtun en rekke bøker; emnene spente fra sport via verdenspolitikk og historie til humoristisk «hverdagsfilosofi» ført i pennen av hans alter ego Even Brattbakken.

  • 1952: Norsk fotballs historie
  • 1960: Streiftog i vår tid – medforfatter: Bjarne Gran; boken bygget på en programserie som de to hadde laget for NRK, med premierevisning vinteren 1958/1959 [8]
  • 1962: Fra Toten og andre verdensdeler[9]
  • 1963: Ti år uten Stalin – medforfatter: Jahn Otto Johansen[10]
  • 1964: Slik je ser det – under pseudonymet Even Brattbakken[11]
  • 1984: Rundt fabrikken – erindringsbok som bygget på Hegtuns radiokåserier om oppveksten på industristedet Raufoss[12]
  • 1987: I kvældssola – under pseudonymet Even Brattbakken[13]
  • 1990: Kampen for fred : Europa 1945–90[14]
  • 1991: NATO og fiendebildet som brast
  • 2006: Ti liv og 200 års norgeshistorie

Kongens fortjenstmedalje

Hegtun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull den 2. februar 2010.[15]

Halfdan Hegtun giftet seg i 1948 med Ellen Mustad (født i 1927). Han var derfor svigersønn av Sigbjørn Mustad, som var stortingsrepresentant fra 1937 til 1945.[16]

Ellen og Halfdan Hegtun var foreldre til journalisten og forfatteren Halvor Hegtun.

Referanser

  1. ↑ Halfdan Hegtun er død på nrk.no Publisert 25. desember 2012. Besøkt 26. desember 2012.
  2. ↑ 2,0 2,1 Fuglum, Arve (2003). Magiske Øyeblikk – Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år. N.W. Damm & Søn. s. 48, 50, 62, 68 og 70. ISBN 82-04-08700-4. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 «Hegtun, Halfdan Anthony». Illustrert årsbind Kringla heimsins. Oslo: Nasjonalforlaget. 1958. «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.» 
  4. ↑ 4,0 4,1 «Hegtun, Halfdan Anthony». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
  5. ↑ Kirkvaag, Rolf (1980). Kom nærmere!. Oslo: Gyldendal. s. 17. ISBN 8205123977. «Og det var i "Rundtomkring" Halfdan Hegtund fødte radio-"Even Brattbakken".» 
  6. ↑ «Verdig og vellykket 40-års jubileum». Statens gartnerskoles forening av 1919 : 1919-1959. Oslo. 1959. s. 67–69. «Ved desserten, kom den ikke så helt ukjente "Even Brattbakken" på besøk.» 
  7. ↑ Ytreberg, Nils A. (1962). Vær hilset! Nordlændingernes forening, 1862-1962. Oslo: Nordlændingernes forening. s. 161. «Senere kom Kringkastingas Halfdan Hegtun og fortalte om opplevelser ute og hjemme. Han avsluttet med sin berømte humoreske "Even Brattbakken".» 
  8. ↑ Gran, Bjarne (1960). Streiftog i vår egen tid. Oslo: Aschehoug. 
  9. ↑ Hegtun, Halfdan (1962). Fra Toten og andre verdensdeler. Oslo: Aschehoug. 
  10. ↑ Ti år uten Stalin. Nasjonalforlaget. 1963. 
  11. ↑ Brattbakken, Even (1964). Slik je ser det. Oslo: Aschehoug. 
  12. ↑ Hegtun, Halfdan (1984). Rundt fabrikken. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114849. 
  13. ↑ Brattbakken, Even (1987). I kvældssola. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203157599. 
  14. ↑ Hegtun, Halfdan (1990). Kampen for fred : Europa 1945–90. Aschehoug. ISBN 8203164471. 
  15. ↑ Honningsøy, Kirsti Haga (25. desember 2012). «Halfdan Hegtun er død». NRK. Besøkt 22. april 2021. 
  16. ↑ Torp, Olaf Chr. (1966). «Hegtun, Halfdan Anthony». Stortinget : 1965/66-1968/69. Oslo: Tanum. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Halfdan_Hegtun&oldid=584354»