Bernt H. Lund: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 10. sep. 2026 kl. 07:05
| Bernt H. Lund |
|---|
Bernt Henrik Lund (1924–2026)[1] var en norsk offentlig embetsmann og diplomat. Han var sentral i norsk utviklingshjelp i 1980- og 1990-årene, og var departementsråd i Departementet for utviklingshjelp 1985–1989 og spesialrådgiver for bistand etter at departementet ble innlemmet i Utenriksdepartementet i 1990. Han var deretter ambassadør til Namibia.
Familie
Han var sønn av Diderich H. Lund og Sigrid Helliesen Lund. Han var gift fra 1951 til 1963 med Bente Onsager Lund (1921–1995). De var foreldre til samfunnsøkonomen Diderik Lund.[2] I 1966 giftet han seg med Ebba Sundt (f. Andersson; 1927). De fikk datteren Tanja C. Lund, født 1966.
Bakgrunn og virke
Lund tok examen artium i 1942 og ble samme år arrestert for illegal avisvirksomhet. Ble satt på Grini fangeleir og deretter sendt til Sachsenhausen, hvor han satt til frigjøringen i 1945.[3] Etter krigen studerte han statsvitenskap ved universitetet i Stockholm og avla pol.mag.-eksamen i 1949. Fra 1963 til 1967 ved Norges Kommunal- og Sosialskole som lektor, senere rektor.
Han var medlem av Oslo bystyre 1956–1967 for Arbeiderpartiet, og fra 1960 også av formannskapet. Han ledet også flere kommunale styrer og utvalg, blant annet Oslo skolestyre 1964–1967. Han ledet Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK) foran folkeavstemningen i 1972, men sa ja til EU i 1994.[4]
Fra 1967 var han kommunal administrator, som sykehusrådmann i Oslo 1967–1969 og finansrådmann 1970–1985. Fra 1985 var han statlig embetsmann, som departementsråd i Departementet for utviklingshjelp 1985–1989 og spesialråd for bistand i Utenriksdepartementet i 1990. Han var deretter ambassadør og NORADs stedlige representant i Namibia.
Han var tidsvitne for Hvite busser til Auschwitz og Aktive Fredsreiser 1999–2018 og styreleder i stiftelsen Hvite Busser og president i Den internasjonale Sachsenhausen-komiteen.[5]
Utmerkelser og priser
- Fil:Order of the British Empire (Civil) Ribbon.svg – Kommandør av Order of the British Empire[6]
- Fil:Order of the Dannebrog K.svg – Kommandør av Dannebrog[6]
- Fil:FIN Order of the Lion of Finland 3Class BAR.svg – Kommandør av Finlands løves orden[6]
- Fil:ISL Icelandic Order of the Falcon - Grand Knight BAR.png – Storridder av Den islandske falkeorden[6]
- Fil:Order of the Polar Star (after 1975) - Commander.svg – Kommandør av Nordstjerneordenen[6]
- Fil:St. Hallvard-medaljen.png – St. Hallvard-medaljen (1999)[7][6]
- Priser
Bibliografi
- 2006: Tidsvitner : Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen[8] – Lund var en av de åtte som fortalte sine historier
Referanser
- ↑ En hedersmann. Klassekampen, 7. august 2026.
- ↑ Studentene fra 1942. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1942. 1967. s. 350.
- ↑ «Tidsvitne Bernt H Lund». aktive-fredsreiser.no. Besøkt 7. august 2026.
- ↑ 100-årsomtale i Aftenposten 14. august 2024
- ↑ 101-årsomtale i Aftenposten 14. aug. 2025
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 (no) «Bernt H. Lund» i Store norske leksikon
- ↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
- ↑ Tidsvitner : fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen. Oslo: Gyldendal. 2006. ISBN 8205363625.
- Norske motstandsfolk under andre verdenskrig
- Norges ambassadører til Namibia
- Formenn av Det Norske Studentersamfund
- Honorære utnevnelser til Order of the British Empire
- Kommandører av Dannebrogordenen
- Nordstjerneordenen
- Finlands løves orden
- Den islandske falkeorden
- St. Hallvard-medaljen
- Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig
- Norske hundreåringer