Erich Mende: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorier) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 31. okt. 2024 kl. 22:09
| Erich Mende | |||
|---|---|---|---|
| Født | Groß-Strehlitz | ||
Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967. Han tjenestegjorde som offiser i den tyske hær under andre verdenskrig og ble høyt dekorert.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Erich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei.[1] Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble forfremmet til major på slutten av krigen. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret.[2] Han mottok Jernkorset og Jernkorsets ridderkors for sin innsats i krigen.
Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.
Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.
Politisk karrière[rediger | rediger kilde]
Erich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948.[1] Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.
Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar.[1] Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.
Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016).[2] Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer.[2] Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.
Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.
Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt[2] og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Zündorf, Irmgard (19. januar 2016). «Biografie Erich Mende». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 28. mars 2016.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «Erich Mende: Der Liberale aus dem Schützengraben». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 28. mars 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra Strzelce fylke
- Tyske visekanslere
- Tyske arméoffiserer
- Medlemmer av Forbundsdagen
- FDP-politikere
- CDU-politikere
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig