Rosmarin: Forskjell mellom sideversjoner
file |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 27. aug. 2026 kl. 11:21
| Rosmarin | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| rosmarin | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Nepetoideae | ||
| Tribus | Mentheae | ||
| Slekt | salvieslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | maquis, garrigue, klipper ved havet, stabile sanddyner | ||
| Utbredelse: | middelhavsområdet | ||


Rosmarin (Salvia rosmarinus, tidligere Rosmarinus officinalis) er en plante i leppeblomstfamilien.
Den er en eviggrønn halvbusk, med smale grågrønne blader som kan minne noe om bladene på nåletrær. I sin ville form er blomstene lyseblå, men det finnes en rekke kultivarer som kan ha hvite eller lyserøde blomster. Under gode forhold blir planten en drøy meter. Planten vokser vilt i middelhavsområdet der den er en karakteristisk art i maquis-vegetasjonen.
Rosmarin er en aromatisk urt, og dyrkes for smakens skyld. Bladene brukes da friske eller tørket som krydder. Bare i milde vintre kan den overvintre langs kysten av Sørlandet og Vestlandet i Norge.
Rosmarin ble tidligere regnet til slekta Rosmarinus sammen med to andre arter fra middelhavsområdet. Molekylærgenetiske studier førte til at disse plantene i 2017 ble flyttet til den store salvieslekta (Salvia).
Litteratur
- C. Jensen (1993). Urter. Statens fagtjeneste for landbruket. s. 66–67.
- O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 154. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 400. ISBN 0-7136-7015-0.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Rosmarin