Sissel Kruse Larsen: Forskjell mellom sideversjoner
→Debatt om habilitet og mistenkeliggjøring: man fjerner ikke tekst selv om det kommer oppdatering i en sak |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 23. aug. 2026 kl. 05:47
| Sissel Kruse Larsen |
|---|
Sissel Kruse Larsen (født 1988) er en norsk politiker (Ap) som siden februar 2025 er statssekretær i Finansdepartementet.[1]
Fra 2020 til 2024 var hun spesialrådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Hun har tidligere jobbet som sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i TV 2, rådgiver i Kruse Larsen og journalist blant annet i Nettavisen, VG og Tidens Krav.
Hun satt på fylkestinget i Møre og Romsdal fra 2007 til 2011 og var leder av AUF i Møre og Romsdal fra 2007 til 2009.
Larsen er vokst opp i Kristiansund og er bosatt i Oslo.[2] Hun er datter av Jan-Erik Larsen.[3]
Debatt om habilitet og mistenkeliggjøring
I 2025 oppsto en debatt om habilitet og mistenkeliggjøring, etter at Nettavisen omtalte Larsens ektemanns indirekte eierinteresser i lobbyselskapet Kruse Larsen, ledet av hennes far, Jan-Erik Larsen. Avisen omtalte i forlengelsen av det at PR-selskapet Kruse Larsen ble informert om én mediehenvendelse knyttet til habiliteten hennes, som opprinnelig ble ble sendt til Statsministerens kontor.[4] Larsen forklarte at hun kun orienterte ektemannen om en mediehenvendelse som også omhandlet ham, og som ikke var sensitiv. Ektemannen bekreftet selv dette hendelsesforløpet. Redaktørforeningen fremmet kritikk av regjeringens sakshåndtering, og representanter for Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet kritikk av Larsen.[5] Saken skapte lite oppmerksomhet i andre media. Dekningen fikk blant annet Civita-leder Kristin Clemet til å hevde at avisen gikk for langt og mistenkeliggjorde uten grunnlag.[6] Nettavisens egen spaltist, Elin Ørjasæter, reagerte også på det samme.[7]
I en kronikk i Nettavisen avviste Larsen påstander om habilitetsproblemer og lobbyisme. Hun fremholdt at hun har fulgt regelverket, og kritiserte det hun oppfatter som uriktig mediedekning av hennes rolle som rådgiver.[8]
Statsminister Jonas Gahr Støre avdramatiserte saken på direkte spørsmål, og uttrykte tillit til Larsen. Jens Stoltenberg har gjort det klart at hun har vurdert og vurderer habilitet løpende med utgangspunkt i de saker som skal behandles i departementet, og har så langt ikke hatt befatning med saker der hun har vært inhabil.[9]
I januar 2026 konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at Nettavisen brøt god presseskikk på tre punkter i Vær Varsom-plakaten, 3.2, 4.4 og 4.17 i sin dekning av statssekretæren. Avisen ble felt for å ha gitt en misvisende fremstilling, for å ha gått for langt i vinklingen, og for uakseptabel moderering av kommentarfelt.[10]
Referanser
- ↑ Finansdepartementet (4. februar 2025). «Statssekretær Sissel Kruse Larsen». Regjeringen.no. Besøkt 10. februar 2025.
- ↑ «Jens glemte Sissel i et presidentpalass». Spesialer (på norsk). 12. oktober 2024. Besøkt 10. februar 2025.
- ↑ «Sissel Kruse Larsen bli statssekretær for Stoltenberg». NRK. 4. februar 2025. Besøkt 10. februar 2025.
- ↑ Gilbrant, Jørgen; Suvatne, Steinar Solås (27. juni 2025). «Stoltenberg-rådgiver innrømmer: Tipset lobbygigant». Nettavisen.no. Besøkt 23. september 2025.
- ↑ Hans Geelmuyden (7. mars 2025). «Dette er en krisesak, og regjeringen aner ikke hva den skal gjøre.». Nettavisen.no. Besøkt 23. september 2025.
- ↑ Clemet, Kristin (16. juli 2025). «Nettavisen går for langt». www.civita.no. Besøkt 23. september 2025.
- ↑ Ørjasæter, Elin (25. juli 2025). «Snakk om å tro det verste om folk». Nettavisen (på norsk). Besøkt 23. september 2025.
- ↑ Sissel Kruse Larsen (19. juli 2025). «Når fakta ikke teller». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. september 2025.
- ↑ Stortingets spørretime (11. august 2025). «Jens Stoltenberg svarer Seher Aydar». Alltinget.no. Besøkt 23. september 2025.
- ↑ Pressens faglige utvalg (PFU) (28. januar 2026). «PFU-sak 25-224. Sissel Kruse Larsen mot Nettavisen». Norsk Presseforbund. Besøkt 29. januar 2026. «PFU konkluderte med at Nettavisen brøt god presseskikk på tre punkter i sin dekning av statssekretærens koblinger til lobbybransjen. Avisen ble felt for å ha gitt en misvisende fremstilling, for å ha gått for langt i vinklingen, og for uakseptabel moderering av kommentarfelt.»