Pelle Thommessen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
fix
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 21. aug. 2026 kl. 05:10

Pelle Thommessen

Ellen-Helle Roll Thommessen (1912–1979), oftest kalt Pelle Thommessen, var en norsk maler. Maleriene hennes har blitt beskrevet som «en kjærlighetserklæring til lys, farge og natur under forskjellige himmelstrøk».[1] Hun deltok i flere kollektivutstillinger. Thommessen var blant annet med i Høstutstillingen hele ti ganger (1935–1975).[2]

Liv og virke

Hun var datter av journalist og redaktør Bjørn Thommessen og billedkunstner Astrid Roll Thommessen, og niese av Nini Roll Anker. Moren var elev av Harriet Backer og gjorde i likhet med henne reiser til Paris for å studere. Men hun måtte avbryte sitt kunstnerskap da hun ble mor og hjemmeværende.[3] Datteren derimot, fikk muligheten til å ta en full kunstnerutdannelse. Det var etter en tur til Paris og Louvre hun først bestemte seg for å bli kunstner.[4] Allerede som 18-åring begynte hun ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Deretter gikk hun på Statens kunstakademi under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen (1934–1937).[2] Etter endt utdannelse fikk Thommessen flere stipender og derfor muligheten til å reise til Paris, Roma og Sicilia.[3]

Kunstnerskapet hennes omfattet portretter, figurkomposisjoner og landskap.[5] Hun debuterte på Høstutstillingen i 1936, og ble fort lagt merke til.[4] I løpet av 1940-årene ble hun fremhevet for sin nyanserte koloritt og personlige fargesyn.[6] Ifølge Reidar Revold hadde hun en varsomhet og innfølingsevne i skildringen av landskaper og mennesker.[7] I løpet av årene utviklet Thommessen maleriene sine til å bli mer abstrakte. Spesielt i løpet av 1960-årene blie landskapsmaleriene hennes mer preget av en lyrisk-naturalistisk tone.[6]

Thommessen ble godt tatt imot av ulike kritikere i sin levetid. I forbindelse med en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1958 skrev kunsthistoriker og journalist Øistein Parmann: «For å si det enkelt: Pelle Thommessens malerier har en god virkning. Når jeg nu sitter og skal skrive om dem, mange timer efter at jeg besøkte utstillingen i Kunstnerforbundet, har jeg ingen vanskelighet med å gjenkalle i meg inntrykket av de forskjellige bilder. De lever videre i en.»[8] Maler og kunstkritiker Finn Nielssen skrev i forbindelse med samme utstilling: «Den drømmende malerglede som gjennomstrømmer Pelle Thommessens arbeider er ikke uten intellektuell kontroll. Hun er ingen streng konstruktør, men syns å bruke de enkle billedskapende midler som lett kan påvises i hennes maleri, halvt bevisst og for øvrig ledet av intuisjon.»[9] Nasjonalmuseet (daværende Riksgalleriet) kjøpte etter utstillingen maleriet «Fra Eplehagen».[10]

Utsmykkinger og offentlige arbeider

Sykehuset Levanger har Thommessen malt et portrett av den tidligere overlegen Magnus Dale. Hun er ellers kjøpt inn av Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Utenriksdepartementet, Norsk rikskringkasting, Norges Bank, Landslaget Kunst i skolen og Namsos, Ringerike og Bryne kunstforeninger.

Referanser

  1. Egeland, Erik (02.02.1985). «Thommessen og Hartmann». Aftenposten. 
  2. 2,0 2,1 Wollebæk, Jorunn Sanstøl (18. juni 2024). «Pelle Thommessen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 12. august 2024. 
  3. 3,0 3,1 Hald, Grethe (12.10.1996). «I mor og datters solide malerverden». Tønsbergs Blad. 
  4. 4,0 4,1 Kløvstad, Kari (21.03.1985). «Levende landskap i kuriøs utstilling». Østlendingen. 
  5. Fremmerlid, Anny Bo (21. juni 2024). «Ellen-Helle Thommessen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. august 2024. 
  6. 6,0 6,1 Wollebæk, Jorunn Sanstøl (18. juni 2024). «Pelle Thommessen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 12. august 2024. 
  7. Revold, Reidar (28.11.1947). «Pelle Thommessen.». Morgenbladet. 
  8. Parmann, Øistein (03.09.1958). «Kunstnerforbundet: Pelle Thommessen». Morgenbladet. 
  9. Nielssen, Finn (06.09.1958). «Høstens første utstillinger». Dagbladet. 
  10. «Pelle Thommessen til Riksgalleriet». Morgenposten. 01.09.1958. 
Autoritetsdata