Engsoleie: Forskjell mellom sideversjoner

Engsoleie
	Nomenklatur
	Ranunculus acris; L., 1753
	Populærnavn
	engsoleie,; smørblomst
	Hører til
	soleieslekta, ; soleiefamilien, ; Ranunculales
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia

VisuellWikitekst

Sideversjonen fra 22. feb. 2025 kl. 02:56

Engsoleie, (Ranunculus acris, sørsamisk: lamsehke ) også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.

Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.^[1]

Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (IPA: [ˈsœlja]).^[2]

Giftig

Når vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.^[3] Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved slåttonn og tørking,^[4] så engsoleie i høy og silo er ikke farlig. Dyr på beite unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.

Reproduksjon

Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling^[5] hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.

Galleri

Ung blomst.
Blomst av engsoleie.
Blad av engsoleie.
Frø.

Referanser

↑ Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)
↑ Nasjonale symboler, visitfaroeislands.com
↑ «Protoanemonin», link.springer.com
↑ «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no
↑ Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of Ranunculus acris in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, universitetet i Bergen

Eksterne lenker

Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Blanchan, Neltje (2005). Wild Flowers Worth Knowing.. Project Gutenberg Literary Archive Foundation.
Alpine planters reproduksjon

Autoritetsdata

[1] Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)

[2] Nasjonale symboler, visitfaroeislands.com

[3] «Protoanemonin», link.springer.com

[4] «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no

[5] Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of Ranunculus acris in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, universitetet i Bergen

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 | habitat=terrestrisk
 | utbredelse=[[Eurasia]]}}
-'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' sørsamisk'': lamsehke'' ) også kalt '''smørblomst''', er en av de mer vanlige [[soleiefamilien|soleie]]ne i [[Europa]], den vokser helt opp til 2400 meters høyde. Den noe hårete [[plante]]n med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra [[mai]] til [[oktober]] og har fem overlappende gule blad i blomsten. [[Fruktemne]]t hos engsoleie er [[apokarp]], dvs. at det består av mange deler med hvert sitt [[arr (botanikk)|arr]]. Antallet [[pollenbærer]]e er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
+'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' [[sørsamisk]]: ''lamsehke'' ) også kalt '''smørblomst''', er en av de mer vanlige [[soleiefamilien|soleie]]ne i [[Europa]], den vokser helt opp til 2&nbsp;400 meters høyde. Den noe hårete [[plante]]n med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra [[mai]] til [[oktober]] og har fem overlappende gule blad i blomsten. [[Fruktemne]]t hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt [[arr (botanikk)|arr]]. Antallet [[pollenbærer]]e er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
+Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i [[kvartær]]tiden. I dag finnes det over 2&nbsp;000 medlemmer av soleie-familien om man teller med [[urt]]er og [[busk]]er. Den blanke overflaten på [[kronblad]]ene irriterer [[fordøyelse]]n hos dyr som spiser dem.<ref>[https://www.bokkilden.no/skjoennlitteratur-for-barn-og-ungdom-og-sanne-historier/dinosaurer-og-forhistorisk-liv-david-lambert/produkt.do?produktId=134301 ''Dinosaurer og forhistorisk liv '' (s. 309)]</ref>
-Engsoleie er nasjonalblomsten på [[Færøyene]], hvor den heter ''sólja'' ({{IPA2|ˈsœlja}}).
+Engsoleie er nasjonalblomsten på [[Færøyene]], hvor den heter ''sólja'' ({{IPA2|ˈsœlja}}).<ref>[https://visitfaroeislands.com/en/about-vfi/history-governance-economy/national-symbols Nasjonale symboler, ''visitfaroeislands.com]</ref>
 == Giftig ==
-Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til [[protoanetonin]]. Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved tørking, så engsoleie i høy er ikke farlig. Dyr på beite unngår engsoleie, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
+Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.<ref>[https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-642-46051-7_55 «Protoanemonin», ''link.springer.com]</ref> Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved [[slåttonn]] og tørking,<ref>[https://ndla.no/nn/r/produksjon-og-tjenesteyting-na-lga-vg2/forgiftninger/860bb41686 «Forgiftninger: Engsoleie», ''ndla.no]</ref> så engsoleie i høy og [[silo]] er ikke farlig. Dyr på [[beite]] unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
 == Reproduksjon ==
-Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin doktoravhandling<ref>Totland, Ø. 1995. Community pollination and reproductive ecology of ''Ranunculus acris'' in an alpine area of south-west Norway, Dr.-scient.-avhandling, Universitetet i Bergen</ref> hvordan [[økologi]]ske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på [[Finse]], og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.
+Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. [[fluer]], [[biller]], [[humler]] og [[bier]], siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin [[doktoravhandling]]<ref>Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of ''Ranunculus acris'' in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, [[universitetet i Bergen]]</ref> hvordan [[økologi]]ske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. [[Feltarbeid]]et skjedde på [[Finse]], og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.
 == Galleri ==
 <gallery>
-Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung Blomst
+Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung blomst.
-Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie
+Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie.
-Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie
+Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie.
-Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø
+Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø.
 </gallery>
@@ Linje 33: / Linje 34: @@
 == Eksterne lenker ==
 * {{Artslenker}}
-* {{Cite book| author=[[Neltje Blanchan|Blanchan, Neltje]] | title=[[Wild Flowers Worth Knowing]]. | year=2005 | publisher=[[Project Gutenberg|Project Gutenberg Literary Archive Foundation]]}}
+* {{Cite book| author=Blanchan, Neltje | title=Wild Flowers Worth Knowing. | url=https://archive.org/details/wildflowersworth08866gut | year=2005 | publisher=[[Project Gutenberg|Project Gutenberg Literary Archive Foundation]]}}
 * [https://web.archive.org/web/20051125201216/http://www.uib.no/info/dr_grad/95/september/Totland.html Alpine planters reproduksjon]
 {{Autoritetsdata}}