Granateple: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(utvidet med referanser og bilder)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| bilde=Punica granatum01-800.jpg
| bilde=Pomegranate02 edit.jpg
| bildetekst=
| bildetekst=Granateple
| norsknavn=granateple
| norsknavn=granateple
| vitenskapsnavn=
| vitenskapsnavn=
Linje 9: Linje 9:
| habitat=terrestrisk
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=opprinnelig trolig fra østre [[Iran]] eller søndre [[Afghanistan]]}}
| utbredelse=opprinnelig trolig fra østre [[Iran]] eller søndre [[Afghanistan]]}}
'''Granateple''' er en [[frukt]] som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. Treet tilhører [[granateplefamilien]] (''Punicaceae'') og har det vitenskapelige artsnavnet ''Punica granatum''. Til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med [[eple]]t.
'''Granateple''' (''Punica granatum'') er en [[frukt]]bærende [[Lauvfellende|løvfellende]] busk i [[kattehalefamilien]] (''Lythraceae''), underfamilien [[granateplefamilien]] (''Punicoideae''), som blir mellom 5 og 10 m høy. Dens frukt er høyt verdsatt i tropiske områder, og granateplet er rikt på [[symbol]]ske og [[mytologi]]ske assosiasjoner i mange kulturer.
[[Fil:Pomegranate02 edit.jpg|thumb|left|Granateple]]
⚫
Granatepler er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små [[Tre|trær]]. På avstand kan de ha en viss likhet med epler. Imidlertid har fruktene et hardt skall og er utstyrt med en rosett. Frukten er fylt med mange små [[frø]] som er omgitt av røde, saftige kjerner. Disse kjernene har en syrlig smak. [[Blomst]]ene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en [[saft]] som har vært brukt i [[medisin]]ske formål.{{tr}}


⚫
er en [[frukt]] som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. De er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små [[Tre|trær]]. På avstand kan de ha en viss likhet med [[eple]]r, men til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med eplet. Derimot har fruktene et hardt skall og er utstyrt med en rosett. Frukten er fylt med mange små [[frø]] som er omgitt av røde, saftige kjerner. Disse kjernene har en syrlig smak. [[Blomst]]ene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en [[saft]] som har vært brukt i [[medisin]]ske formål.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK92772/ «Pomegranate Ellagitannins - Herbal Medicine»], ''National Institutes of Health (NIH)''</ref>
Den beste måten å få ut alle kjernene på, er å skjære av toppen og bunnen av skallet. Videre skjærer man med en kniv forsiktig i skallet, fra topp til bunn på begge sider. Da er det enkelt å brekke frukten i to deler, og ingen av kjernene ødelegges.


Granateplet antas å ha sin opprinnelse fra [[Afghanistan]] og [[Iran]] før det ble introdusert og eksportert til andre deler av [[Asia]], [[Afrika]] og [[Europa]].<ref>Langley, Patricia (4. november 2000): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1118911 «Why a pomegranate?»], ''BMJ: British Medical Journal''. '''321''' (7269): 1153–1154. doi:[https://doi.org/10.1136%2Fbmj.321.7269.1153 10.1136/bmj.321.7269.1153]. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0959-8138 0959-8138]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1118911 1118911]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11061746 11061746].</ref><ref>[https://www.kew.org/read-and-watch/surprising-pomegranate-facts «5 things you didn't know about pomegranates»], ''Kew.org''.</ref><ref>Sass, Lorna J. (31. oktber 1979):[https://www.nytimes.com/1979/10/31/archives/pomegranates-rich-in-history-and-taste.html Pomegranates: Rich In History and Taste], ''The New York Times''. ISSN [https://search.worldcat.org/issn/0362-4331 0362-4331].</ref> Den ble introdusert i det spanske [[Amerika]] på slutten av [[1500-tallet]] og i [[California]] av [[Ny-Spania|spanske nybyggere]] i [[1769]].<ref name="Morton">Morton, J.F. (1987): [https://www.hort.purdue.edu/newcrop/morton/pomegranate.html «Pomegranate, Punica granatum L»], ''Fruits of Warm Climates''. Purdue New Crops Profile. s. 352–255.</ref> Det er mye dyrket i hele [[Vest-Asia]] og [[Kaukasus]]regionen, [[Sør-Asia]], [[Sentral-Asia]], nordlige og [[Afrotropis|tropisk Afrika]], de tørrere delene av [[Sørøst-Asia]] og landene rundt [[Middelhavet]].<ref name="Morton"/> Frukten er typisk i sesong på den sørlige halvkule fra mars til mai, og på den nordlige halvkule fra september til februar.<ref>Nirmal K. Sinha; Jiwan Sidhu; Jozsef Barta; James Wu; M.Pilar Cano, red. (20. juni 2012): [https://books.google.com/books?id=1qwuBXeczzgC&pg=PT1696 ''Handbook of Fruits and Fruit Processing''], 2. utg., John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-35263-2. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1100459240 1100459240].</ref><ref> Kosseva, Maria; Joshi, V.K.; Panesar, P.S., red. (1. november 2016): [''Science and Technology of Fruit Wine Production'']. Academic Press. s. 24–. ISBN 978-0-12-801034-1. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/1020127413 1020127413].</ref>
Granateplene har vært en viktig nytteplante siden oldtiden. Frukten nevnes i [[Bibelen]] både som noe som fantes i [[Egypt]] og som en av velsignelsene i det forjettede land.{{tr}} En del av utsmykningen i [[tempel]]et var formet som granatepler, og likedan deler av yppersteprestens kledning.


Granateple og dens juice brukes på forskjellige måter i [[baking]], matlaging, juiceblandinger, garnityr, alkoholfrie drinker og [[cocktail]]er. Granateple er en god kilde til [[Vitamin C|C-vitamin]], [[Vitamin K|K-vitamin]] og [[folat]]. Den [[Spania|spanske]] [[by]]en [[Granada]] er oppkalt etter frukten, og som er avbildet i byens emblem.<ref>[https://www.notintheguidebooks.com/features/a-city-named-after-a-fruit/ «A city named after a fruit»], ''Not In The GuideBooks''</ref>
I en tradisjon har også frukten blitt sett på som hellig fordi den visstnok inneholdt det samme antall frø som antall lover i [[Moseloven]], altså 613.{{tr}}


⚫
== Frukten ==
I [[hinduismen]] er granateple én av de hellige tre fruktene ved siden av [[fersken]] og [[sitron]].{{tr}}
[[Fil:1-albero, Taccuino Sanitatis, Casanatense 4182..jpg|thumb|left|Et granatepletre i en illustrasjon for ''Tacuinum Sanitatis'', laget i Lombardia, sent på 1300-tallet (''Biblioteca Casanatense'', Roma).]]
[[Fil:Pomegranate (opened).jpg|thumb|Et granateple som er åpen.]]
[[Fil:Flower of Pomegranate.jpg|thumb|Blomsten på et granatepletre.]]


Fruktskallet til granateple er rødlilla i fargen med en ytre, hard frøgjemme og en indre, svampete fruktkjøtt, som består av fruktens indre vegg der frø fester seg.<ref name="Stover">Stover, E.; Mercure, E.W. (2007): [https://doi.org/10.21273%2FHORTSCI.42.5.1088 «The Pomegranate: A New Look at the Fruit of Paradise»], ''HortScience''. '''42''' (5): 1088–1092. doi:[https://doi.org/10.21273%2FHORTSCI.42.5.1088 10.21273/HORTSCI.42.5.1088].</ref> fruktkjøttets [[membran]] er organisert som ikke-symmetriske kamre som inneholder frø som er innebygd uten feste til fruktkjøttet.<ref name="Stover"/> Granateplefrø kjennetegnes ved å ha ''sarcotesta'', tykke kjøttfulle frøskaller avledet fra integumentene eller ytre lag av frøanlegget epidermale celler.<ref name="Holland">Holland, D.; Hatib, K.; Bar-Ya'akov, I. (2009): [https://web.archive.org/web/20160303184824/http://ucanr.edu/sites/Pomegranates/files/164442.pdf «Pomegranate: Botany, Horticulture, Breeding»] (PDF). ''Horticultural Reviews''. '''35''', s. 127–191. doi:10.1002/9780470593776.ch2. ISBN 9780470593776. Arkivert fra [https://ucanr.edu/sites/pomegranates/files/164442.pdf originalen] (PDF) 3. mars 2016</ref><ref>Dahlgren, R.; Thorne, R. F. (1984): [https://www.biodiversitylibrary.org/item/54734#page/653/mode/1up «The order Myrtales: circumscription, variation, and relationships»], ''Annals of the Missouri Botanical Garden''. '''71''' (3), s. 633–699. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2399158 10.2307/2399158]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2399158 2399158].</ref> Antall frø i et granateple kan variere fra 200 til rundt 1400.<ref>[https://web.archive.org/web/20061104163317/http://www.aquaphoenix.com/misc/pomegranate/ «Does a larger pomegranate yield more seeds?»], ''AquaPhoenix''. Arkivert fra [http://www.aquaphoenix.com/misc/pomegranate/ originalen] 4. november 2006.</ref>
I [[buddhismen]] regnes granatepler som en av de tre «velsignede frukter», de to andre er [[fersken]] og [[sitron]].{{tr}} I flere gamle fruktbarhetskulter har også frukten spilt en rolle.{{tr}}


[[Botanikk|Botanisk]] sett er frukten et bær med spiselige frø og fruktkjøtt produsert fra frøanlegget til en enkelt blomst.<ref name="Holland"/> Frukten er mellomstor, omtrent som mellom en [[sitron]] og en [[grapefrukt]], 5–12 cm i diameter med en avrundet form og med tykt, rødlig skall.<ref name="Morton"/>
Den [[Spania|spanske]] [[by]]en [[Granada]] er oppkalt etter denne frukten.{{tr}}


I modne frukter gir saften som oppnås ved å komprimere frøene en syrlig smak på grunn av lav [[pH]] (4,4) og høyt innhold av [[polyfenol]]er,[21] som kan forårsake en rød uutslettelig flekk på tekstiler.<ref name="Fernandes">Fernandes, L.; Pereira, J. A.; López Cortés, I.; Salazar, D. M.; Ramalhosa, E. C. (2015): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5079168 «Physicochemical Changes and Antioxidant Activity of Juice, Skin, Pellicle and Seed of Pomegranate (cv. Mollar de Elche) at Different Stages of Ripening»], ''Food Technology and Biotechnology''. '''53''' (4), s. 397–406. doi:[https://doi.org/10.17113%2Fftb.53.04.15.3884 10.17113/ftb.53.04.15.3884]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5079168 5079168]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27904374 27904374].</ref> Pigmenteringen av granateplejuice skyldes først og fremst tilstedeværelsen av [[antocyanin]]er og ellagitanniner.<ref name="Fernandes"/><ref name="Gómez">Gómez Caravaca, A.M.; Verardo, V.; Toselli, M.; Segura Carretero, A.; Fernández Gutiérrez, A.; Caboni, M.F. (2013): "Determination of the major phenolic compounds in pomegranate juices by HPLC−DAD−ESI-MS", ''Journal of Agricultural and Food Chemistry''. '''61''' (22): 5328–37. doi:[https://doi.org/10.1021%2Fjf400684n 10.1021/jf400684n]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23656584 23656584].</ref>
⚫
== Galleri ==

<gallery>
== Produksjon og eksport ==
Fil:Punica_granatum_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-115.jpg|Granateple - grein i blomstring (fra ''Koehler's Medicinal Plants'', 1887)
De ledende produsentene globalt er [[India]] og [[Kina]], fulgt av [[Iran]], [[Tyrkia]], [[Afghanistan]], [[USA]], [[Irak]], [[Pakistan]], [[Syria]] og [[Spania]].<ref> [https://unece.org/sustainable-development/press/new-unece-standard-will-boost-international-trade-pomegranate «New UNECE standard will boost international trade in pomegranate»], ''UNECE'' 1. mars 2022</ref>
Fil:Punica_granatum_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-116.jpg|Granateple - frukt (fra ''Koehler's Medicinal Plants'', 1887)

</gallery>
I løpet av 2019 leverte Chile, Peru, Egypt, Israel, India og Tyrkia granatepler til det europeiske markedet.<ref name="FreshPlaza">[https://www.freshplaza.com/article/9143157/overview-global-pomegranate-market/ «Overview: Global pomegranate market»], ''FreshPlaza''. 13. september 2019.</ref> Chile var hovedleverandøren til markedet i USA, som selv har et begrenset tilbud fra sørlige California.<ref name="FreshPlaza"/> Kina var selvforsynt med sin granatepleforsyning i 2019, mens andre markeder i Sør-Asia ble hovedsakelig levert fra India.<ref name="FreshPlaza"/> Granatepleproduksjon og eksport i [[Sør-Afrika]] konkurrerte med [[Sør-Amerika|søramerikanske]] forsendelser i 2012–2018, med eksportdestinasjoner som omfattet [[Europa]], [[Midtøsten]], [[Storbritannia]] og [[Russland]].<ref name="Louw"> Louw, Marinda (2021): [https://southafrica.co.za/pomegranate-production-south-africa.html «Pomegranate production in South Africa»], ''South Africa Online''</ref> Sør-Afrika importerer granatepler hovedsakelig fra Israel.<ref name="Louw"/>

== Referanser ==
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 18:32

Granateple
Granateple
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Populærnavn
granateple
Hører til
granatepler,
Myrtales,
Rosidae
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig trolig fra østre Iran eller søndre Afghanistan

Granateple (Punica granatum) er en fruktbærende løvfellende busk i kattehalefamilien (Lythraceae), underfamilien granateplefamilien (Punicoideae), som blir mellom 5 og 10 m høy. Dens frukt er høyt verdsatt i tropiske områder, og granateplet er rikt på symbolske og mytologiske assosiasjoner i mange kulturer.

er en frukt som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. De er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små trær. På avstand kan de ha en viss likhet med epler, men til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med eplet. Derimot har fruktene et hardt skall og er utstyrt med en rosett. Frukten er fylt med mange små frø som er omgitt av røde, saftige kjerner. Disse kjernene har en syrlig smak. Blomstene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en saft som har vært brukt i medisinske formål.[1]

Granateplet antas å ha sin opprinnelse fra Afghanistan og Iran før det ble introdusert og eksportert til andre deler av Asia, Afrika og Europa.[2][3][4] Den ble introdusert i det spanske Amerika på slutten av 1500-tallet og i California av spanske nybyggere i 1769.[5] Det er mye dyrket i hele Vest-Asia og Kaukasusregionen, Sør-Asia, Sentral-Asia, nordlige og tropisk Afrika, de tørrere delene av Sørøst-Asia og landene rundt Middelhavet.[5] Frukten er typisk i sesong på den sørlige halvkule fra mars til mai, og på den nordlige halvkule fra september til februar.[6][7]

Granateple og dens juice brukes på forskjellige måter i baking, matlaging, juiceblandinger, garnityr, alkoholfrie drinker og cocktailer. Granateple er en god kilde til C-vitamin, K-vitamin og folat. Den spanske byen Granada er oppkalt etter frukten, og som er avbildet i byens emblem.[8]

Frukten

Et granatepletre i en illustrasjon for Tacuinum Sanitatis, laget i Lombardia, sent på 1300-tallet (Biblioteca Casanatense, Roma).
Et granateple som er åpen.
Blomsten på et granatepletre.

Fruktskallet til granateple er rødlilla i fargen med en ytre, hard frøgjemme og en indre, svampete fruktkjøtt, som består av fruktens indre vegg der frø fester seg.[9] fruktkjøttets membran er organisert som ikke-symmetriske kamre som inneholder frø som er innebygd uten feste til fruktkjøttet.[9] Granateplefrø kjennetegnes ved å ha sarcotesta, tykke kjøttfulle frøskaller avledet fra integumentene eller ytre lag av frøanlegget epidermale celler.[10][11] Antall frø i et granateple kan variere fra 200 til rundt 1400.[12]

Botanisk sett er frukten et bær med spiselige frø og fruktkjøtt produsert fra frøanlegget til en enkelt blomst.[10] Frukten er mellomstor, omtrent som mellom en sitron og en grapefrukt, 5–12 cm i diameter med en avrundet form og med tykt, rødlig skall.[5]

I modne frukter gir saften som oppnås ved å komprimere frøene en syrlig smak på grunn av lav pH (4,4) og høyt innhold av polyfenoler,[21] som kan forårsake en rød uutslettelig flekk på tekstiler.[13] Pigmenteringen av granateplejuice skyldes først og fremst tilstedeværelsen av antocyaniner og ellagitanniner.[13][14]

Produksjon og eksport

De ledende produsentene globalt er India og Kina, fulgt av Iran, Tyrkia, Afghanistan, USA, Irak, Pakistan, Syria og Spania.[15]

I løpet av 2019 leverte Chile, Peru, Egypt, Israel, India og Tyrkia granatepler til det europeiske markedet.[16] Chile var hovedleverandøren til markedet i USA, som selv har et begrenset tilbud fra sørlige California.[16] Kina var selvforsynt med sin granatepleforsyning i 2019, mens andre markeder i Sør-Asia ble hovedsakelig levert fra India.[16] Granatepleproduksjon og eksport i Sør-Afrika konkurrerte med søramerikanske forsendelser i 2012–2018, med eksportdestinasjoner som omfattet Europa, Midtøsten, Storbritannia og Russland.[17] Sør-Afrika importerer granatepler hovedsakelig fra Israel.[17]

Referanser

  1. ↑ «Pomegranate Ellagitannins - Herbal Medicine», National Institutes of Health (NIH)
  2. ↑ Langley, Patricia (4. november 2000): «Why a pomegranate?», BMJ: British Medical Journal. 321 (7269): 1153–1154. doi:10.1136/bmj.321.7269.1153. ISSN 0959-8138. PMC 1118911. PMID 11061746.
  3. ↑ «5 things you didn't know about pomegranates», Kew.org.
  4. ↑ Sass, Lorna J. (31. oktber 1979):Pomegranates: Rich In History and Taste, The New York Times. ISSN 0362-4331.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Morton, J.F. (1987): «Pomegranate, Punica granatum L», Fruits of Warm Climates. Purdue New Crops Profile. s. 352–255.
  6. ↑ Nirmal K. Sinha; Jiwan Sidhu; Jozsef Barta; James Wu; M.Pilar Cano, red. (20. juni 2012): Handbook of Fruits and Fruit Processing, 2. utg., John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-35263-2. OCLC 1100459240.
  7. ↑ Kosseva, Maria; Joshi, V.K.; Panesar, P.S., red. (1. november 2016): [Science and Technology of Fruit Wine Production]. Academic Press. s. 24–. ISBN 978-0-12-801034-1. OCLC 1020127413.
  8. ↑ «A city named after a fruit», Not In The GuideBooks
  9. ↑ 9,0 9,1 Stover, E.; Mercure, E.W. (2007): «The Pomegranate: A New Look at the Fruit of Paradise», HortScience. 42 (5): 1088–1092. doi:10.21273/HORTSCI.42.5.1088.
  10. ↑ 10,0 10,1 Holland, D.; Hatib, K.; Bar-Ya'akov, I. (2009): «Pomegranate: Botany, Horticulture, Breeding» (PDF). Horticultural Reviews. 35, s. 127–191. doi:10.1002/9780470593776.ch2. ISBN 9780470593776. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016
  11. ↑ Dahlgren, R.; Thorne, R. F. (1984): «The order Myrtales: circumscription, variation, and relationships», Annals of the Missouri Botanical Garden. 71 (3), s. 633–699. doi:10.2307/2399158. JSTOR 2399158.
  12. ↑ «Does a larger pomegranate yield more seeds?», AquaPhoenix. Arkivert fra originalen 4. november 2006.
  13. ↑ 13,0 13,1 Fernandes, L.; Pereira, J. A.; López Cortés, I.; Salazar, D. M.; Ramalhosa, E. C. (2015): «Physicochemical Changes and Antioxidant Activity of Juice, Skin, Pellicle and Seed of Pomegranate (cv. Mollar de Elche) at Different Stages of Ripening», Food Technology and Biotechnology. 53 (4), s. 397–406. doi:10.17113/ftb.53.04.15.3884. PMC 5079168. PMID 27904374.
  14. ↑ Gómez Caravaca, A.M.; Verardo, V.; Toselli, M.; Segura Carretero, A.; Fernández Gutiérrez, A.; Caboni, M.F. (2013): "Determination of the major phenolic compounds in pomegranate juices by HPLC−DAD−ESI-MS", Journal of Agricultural and Food Chemistry. 61 (22): 5328–37. doi:10.1021/jf400684n. PMID 23656584.
  15. ↑ «New UNECE standard will boost international trade in pomegranate», UNECE 1. mars 2022
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 «Overview: Global pomegranate market», FreshPlaza. 13. september 2019.
  17. ↑ 17,0 17,1 Louw, Marinda (2021): «Pomegranate production in South Africa», South Africa Online

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Granateple&oldid=266979»