Paramentikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 30. jul. 2026 kl. 05:04

Paramentikk er kunnskapen om kirkelige tekstiler, såkalte paramenter (av latin parare, som betyr 'utstyre').[1][2]

I mellomkrigstiden fantes det i Kristiania et veveri ved navn A/S Paramentikk, som ble ansett for å være et av Norges mest fremstående veveatelier på den tiden:

Efterat Brukskunst optok kirkekunst på sitt program har det mere monumentale broderi fått et naturlig virkefelt i paramentikken, og på dette område har foruten den allestedsnærværende Sverre Pettersen en rekke yngre kunstnerinner utført til dels meget betydelige arbeider som foreløpig i alle fall har nådd sitt toppunkt i den svære opsetning av paramenter som blev utført til Trondheims domkirke i 1930. De førende atelierer på dette område er i øieblikket Den norske Husflidsforening og A/S Paramentikk, Oslo.[3]

Litteratur

  • Sr. Klara Antons: Paramente – Dimensionen der Zeichengestalt. Schnell und Steiner, Regensburg 1999, ISBN 3-7954-1214-5.
  • Franz Bock: Geschichte der liturgischen Gewänder des Mittelalters, oder Entstehung und Entwicklung der kirchlichen Ornate und Paramente mit Rücksicht auf Stoff, Gewebe, Farbe, Zeichnung, Schnitt und rituelle Bedeutung. Nachgewiesen und durch 120 Abbildungen in Farbendruck erläutert von Franz Bock. 3 Bände. Bonn 1859, 1867, 1871.
  • Joseph Braun: Handbuch der Paramentik. Herder, Freiburg im Breisgau 1912 (Volltext).
  • Michael Braunsteiner og Heimo Kaindl (utg.): Historische Textilien aus dem Sakralbereich: Bedeutung und Nutzung. Erforschung und Konservierung. Admont, Diözesanmuseum Graz 1998.
  • Sr. M. Augustina Flüeler: Paramente. NZN-Verlag, Zürich 1949.
  • Wolfgang Huber (utg.): Paramente! Historische liturgische Textilien. Diözesanmuseum St. Pölten, St. Pölten 2011.
  • Heimo Kaindl (utg.): Sonntagspracht und Alltagsg’wand. Eine kleine Kulturgeschichte der kirchlichen Kleidung. Diözesanmuseum Graz, Graz 2012.
  • Hermann Schaffer: Zwei Vorträge an und über die Bruderschaft der ewigen Anbetung (Paramenten-Verein) zu Neisse gehalten von Hermann Schaffer, Weltpriester. Rosenkranz und Bär, 1865.
  • Nikodemus C. Schnabel: Die liturgischen Gewänder und Insignien des Diakons, Presbyters und Bischofs in den Kirchen des byzantinischen Ritus. Echter, Würzburg 2008.
  • Karen Stolleis: Messgewänder aus deutschen Kirchenschätzen vom Mittelalter bis zur Gegenwart: Geschichte, Form und Material. Schnell & Steiner, Regensburg 2001, ISBN 3-7954-1254-4.
  • Hiltrud Westermann-Angerhausen (utg.): Museum Schnütgen – Die liturgischen Gewänder, 11. bis 19. Jahrhundert. Köln 2001, ISBN 3-932800-05-2.

Referanser

  1. «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Arkivert fra originalen 29. september 2017. Besøkt 29. september 2017. «parament (3) (fra latin av parare 'utstyre') tekstiler som brukes i en kirke» 
  2. Østby, Leif (20. februar 2017). «Elna Arbo». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 29. september 2017. «Etter arbeidet i Hallingskolen sluttet hun å male, men arbeidet i de siste ti år av sitt liv med kirkelig paramentikk, alterbroderier og ca. 50 messehakler bl.a. til Oslo og Hamar domkirke, Uranienborg og Vang kirke, Hedmark.» 
  3. «Norsk Brukskunst - Tekstilkunst». Nordens kalender (på dansk). runeberg.org. s. 124. Besøkt 29. september 2017. 
Autoritetsdata