Gunvor Hofmo: Forskjell mellom sideversjoner
m Se sist endring. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 30. jul. 2026 kl. 04:02
| Gunvor Hofmo | |||
|---|---|---|---|
| Debut | Jeg vil hjem til menneskene 1946 | ||
| Nettsted | Gyldendals side om Hofmo | ||
Gunvor Hofmo (1921-1995) var en norsk lyriker. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.[1]
Bakgrunn
Gunvor Hofmo ble født 30. juni 1921 i Christiania (Oslo), og vokste opp i Oslo sammen med sine foreldre og to søsken. Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[2][3] Politkeren Rolf Hofmo var hennes onkel.[4]
I 1942 ble den jødiske flyktningen Ruth Maier, som var Hofmos nære vennine, deportert fra Norge og drept i Auschwitz. Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp med jøder 26. november 1942.[5][6][7][8] Hofmo kan være en av personene med ryggen til fotografen i siluett på kaia da Donau la fra kai.[9] Hofmo var trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom da hun ble kjent med Maier, slik det blant annet fremgår av Maiers dagboknotater.[10]
Maier og Hofmo ble kjent i 1940 da de var på frivillig arbeidstjeneste på Biristrand i 1940. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk.[4][11][12] Sommrene 1941 og 1942 reiste de to i Gudbrandsdalen der de blant tok strøjobber på gårder.[13]
Gunvor Hofmo og Ruth Maier ble kjærester, og i to år reiste de rundt i Norge og tok tilfeldige jobber. Men Ruth ble arrestert og sendt til utslettelsesleiren Auschwitz sammen med 532 andre norske jøder, med transportskipet Donau den 26. november 1942. Gunvor fulgte sin kjæreste til kaien og hørte aldri mer fra henne.[14][15]
I 1947 møtte Hofmo lyrikeren Astrid Tollefsen. De to var delvis samboere 1949-1953[16][2] og var som åpent lesbiske kvinner, bemerkelsesverdige for sin tid.[trenger referanse]
Hofmo døde 14. oktober 1995 i Oslo.[17][3]
Virke
Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. I Hofmos etterlatte saker fantes en del akvareller av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv og tapet av venninen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[2][3] Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.[18]
Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Hofmo. Dagbøkene inneholdt også mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen "Ruth Maier" i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr 2, s. 123-131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje.[19][20]
Etter krigen mottok Hofmo flere stipender som hun brukte til å reise utenlands, hovedsakelig til Frankrike, hvor hun oppholdt seg i Paris og Bretagne i syv måneder i 1950.[21]
I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus.[22] I hennes senere dikt er krigens lidelser, sorgen over den tapte elskede, skyldfølelsen og sykehustilværelsen tilbakevendende temaer.[23]
Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som en av Norges fremste lyrikere og ga i 2000 boken Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo. I 2021 utkom biografiern Venn, jeg har våket.[24] Jan Erik Vold var også redaktør for Hofmos Etterlatte dikt og Jeg glemmer ingen. Hofmos psykiske sykdom har vært omtalt i psykiateren Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn, og i psykiateren Arne Thorviks essay Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo.
Bibliografi
- Jeg vil hjem til menneskene – (1946)
- Fra en annen virkelighet – (1948)
- Blinde nattergaler – (1951)
- I en våkenatt – (1954)
- Testamente til en evighet – (1955)
- Treklang – dikt i utvalg (1963) (sammen med Astrid Hjertenæs Andersen og Astrid Tollefsen)
- Gjest på jorden – (1971)
- November – (1972)
- Veisperringer – (1973)
- Mellomspill – (1974)
- Hva fanger natten – (1976)
- Det er sent – (1978)
- Nå har hendene rørt meg – (1981)
- Gi meg til berget – (1984)
- Stjernene og barndommen – (1986)
- Nabot – (1987)
- Ord til bilder – (1989)
- Fuglen – (1990)
- Epilog – (1994)
- Samlede dikt – dikt i samling (1996)
- Etterlatte dikt – dikt (1997)
- Jeg glemmer ingen – dikt (1999) (illustrert med akvareller av Ruth Maier)
Priser
- Gyldendals legat 1951
- Kritikerprisen 1971, for Gjest på jorden
- Gyldendals legat 1974
- Doblougprisen 1982
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1989
Biografier
- Jan Erik Vold: Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo - Gyldendal (2000) ISBN 9788205254190
- Jan Erik Vold: Venn, jeg har våket - Gyldendal (2021) ISBN 9788205555372
Referanser
- ↑ Gyldendals forfatterside om Gunvor Hofmo
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ 4,0 4,1 Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020.
- ↑ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016.
- ↑ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ «Gunvor Hofmo levde isolert i leiligheten i 18 år: – Kanskje den forfatteren vi har visst minst om». www.aftenposten.no. 3. juli 2021. Besøkt 17. november 2024.
- ↑ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Thorvik, A. (2009). Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo. Suicidologi, 14(2).
- ↑ Vaglum, Per (30. april 2003). «Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ↑ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en "annen" Gunvor Hofmo». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024. «...befant seg da alle på en såkalt arbeidstjenesteleir på Feiring gård på Biristrand i Oppland. Dette var før arbeidstjenesten ble nazifisert. – Vi var unge kvinner som ville gjøre en innsats for å hjelpe bøndene. Mat var en knapphet i krigssamfunnet, sier hun.»
- ↑ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ Wolfert, R. (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
- ↑ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ↑ Andersen, Per Thomas (18. juni 2024). «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ↑ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ↑ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
- ↑ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ↑ Gunvor Hofmos doble liv - essay av Jan Erik Wold
- ↑ Arne Thorvik: Om det vitale hos Gunvor Hofmo
- ↑ Kaja Korsvold: Hun er kanskje den forfatteren vi har visst minst om - Aftenposten 3. juli 2021
- ↑ Selma Stormyren Larsen: -Formidlet smerte og sorg - Intervju med Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Klassekampen 30. juni 2021
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) Gunvor Hofmo - Store norske leksikon
- (no) Gunvor Hofmo i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Gunvor Hofmo i Nasjonalbiblioteket.