Peder Svendsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 27. jul. 2026 kl. 06:03
- For fotballspilleren med samme navn, se Peder Svendsen (fotballspiller).
| Peder Svendsen | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1901–31. desember 1903 | |||
| Valgkrets | Trondheim og Levanger | ||
Peder Svendsen (1868–1933) var en norsk emissær for Godtemplarordenen/IOGT og stortingsmann for Trondheim og Levanger 1901–1903.
Han var sønn av predikant Faste Svendsen og hustru Gurine Pedersdatter. Peder Svendsen ble født på Rokne i daværende Levanger landsogn, der moren kom fra, og familien flyttet til Fosslandsosen på Otterøy tre år senere. Det meste av oppveksten tilbragte han på Fannestrand utenfor Molde.[1][2]
Han gikk latinskolen i Molde, deretter i lære som smed i Trondheim. Etter et par turer til sjøs etablerte han i 1890 et maskinverksted i Trondheim sammen med en venn. I 1894 ble Svendsen ansatt som reisesekretær i Godtemplarordenen, og engasjerte seg som emissær for avholdsbevegelsen på heltid. Han utmerket seg som folketaler, og i løpet av 40 år holdt han anslagsvis 15 000 foredrag for til sammen 3 millioner tilhørere, og stiftet 300 losjer. Han reiste i både Skandinavia og store deler av Amerika.[1][2]
Svendsen var stortingsmann for Trondheim og Levanger 1901–1903 og medlem av Trondheim bystyre 1902–1904, som representant for Venstre.[3] Han ble foretrukket som representant for arbeiderklassen, og godtok nominasjonen i harme over behandlingen som ungdomsvennen og losjebroren Hans Hagerup-Lyngvær hadde fått. Svendsen var medlem av Lagtinget og Stortingets sosialkomité, men talergavene hans kom ikke fullt til sin rett i stortingssalen.[1][2] Svendsen og Hagerup-Lyngvær stiftet en arbeiderorganisasjon som skulle presse Venstres ledelse til å gjennomføre arbeidernes krav, men den fikk ingen varig betydning.[4] I 1904 gikk de inn i Arbeiderpartiet, og Svendsen ble valgt inn i bystyret og formannskapet for perioden 1905–1907.[1][2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Hasle, Eivind (1993). «Reisetaler for eit edrueleg folk. Peder Svendsen (1868–1933)». I Austigard, Bjørn og Parelius, Nils. Romsdal sogelag årsskrift. Molde. s. 131–151. ISBN 82-90169-42-6. ISSN 0333-1008.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Fuglum, Per (1966). «Peder Svendsen». Norsk biografisk leksikon. 15 (1 utg.). Aschehoug. s. 364.
- ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. 1. Kristiania. s. 854.
- ↑ Bull, Edvard (1939). Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914. Oslo. s. 26–39.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata