Boulevardbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Boulevardbanen
	Boulevardbanen under anlegg 1914.
	Info
Land	Danmark
Status	i drift
Utgangsstasjon	Østerport
Endestasjon	København H
Antall stasjoner	4
	Drift
Åpnet	1917
Eier	Banedanmark
Operatør(er)	DSB
Type trafikk	reisende og gods
	Teknisk
Kjørestrøm	Fjernbane 25 kV, 50 Hz; S-tog 1500 V
Sporvidde	1435 mm (normalspor)
Lengde	3,2 km
Lengde dobbeltspor	hele strekningen har 4 spor
Høyeste hastighet	Fjernbane 60 km/t; S-tog 80 km/t

VisuellWikitekst

Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 19:30

Boulevardbanen

				km
					Nordbanen fra Hillerød
					Kystbanen fra Helsingør
				3,1	Østerport (1897)
					Oslo Plads

				1,5	Nørreport (1918)

				0,5	Vesterport (1934)



				0,0	København H (1911)
					Ringstedbanen
					Øresundsbanen
					Vestbanen
					S-tog til Køge og Høje Taastrup
					og mot Frederikssund

Boulevardbanen er en eldre betegnelse på jernbanestrekningen mellom Københavns hovedbanegård og Østerport stasjon i Danmark.^[1]^[2]

Banen er 3,2 km lang, derav 1 525 meter i tunnel, og består av to S-togs-spor og to fjerntogsspor. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Den underjordiske strekningen ved Nørreport stasjon kalles gjerne for «Røret».^[2]

Boulevardbanen er Danmarks mest trafikkerte jernbanestrekning.^[3]

Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, som ikke hadde direkte forbindelse med hverandre. Boulevardbanen ble innviet med to spor i 1917 og var helt ferdig med fire spor først i 1921.^[2]^[4]^[5]

Referanser

↑ Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 4. ISBN 978-87-91434-20-4.
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 Hansen, Bent (11. mai 2023). «Anlæg af Boulevardbanen» (på dansk). bentsbane.dk. Besøkt 27. april 2025.
↑ Ømark, Palle (2017). «Boulevardbanen fylder 100 år». Jernbanen (på dansk) (6): 32–37. «Historien om tilblivelsen af Danmarks mest trafikerede jernbanestrækning, Boulevardbanen mellem København H og Østerport.»
↑ Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 17. ISBN 978-87-91434-20-4.
↑ Poulsen, John (1986). Københavns banegårde (på dansk). Roskilde.

Autoritetsdata

[1] Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 4. ISBN 978-87-91434-20-4.

[Hansen-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 Hansen, Bent (11. mai 2023). «Anlæg af Boulevardbanen» (på dansk). bentsbane.dk. Besøkt 27. april 2025.

[3] Ømark, Palle (2017). «Boulevardbanen fylder 100 år». Jernbanen (på dansk) (6): 32–37. «Historien om tilblivelsen af Danmarks mest trafikerede jernbanestrækning, Boulevardbanen mellem København H og Østerport.»

[4] Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 17. ISBN 978-87-91434-20-4.

[5] Poulsen, John (1986). Københavns banegårde (på dansk). Roskilde.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
 {{Infoboks jernbanelinje
 | navn = Boulevardbanen
@@ Linje 31: / Linje 30: @@
 }}
 {{Boulevardbanen}}
-'''Boulevardbanen''' er betegnelsen på jernbanestrekningen mellom [[Københavns hovedbanegård]] og [[Østerport stasjon]] i Danmark. Banen er Nordens mest trafikkerte jernbane med rundt 100 tog/time (50 i hver retning, derav 30 S-tog og 20 regional- og fjerntog).
+'''Boulevardbanen''' er en eldre betegnelse på jernbanestrekningen mellom [[Københavns hovedbanegård]] og [[Østerport stasjon]] i Danmark.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John|år=2009|tittel=S-banen 1934–2009|språk=dansk|utgivelsessted=Smørum|forlag=Bane Bøger|isbn=978-87-91434-20-4|side=4}}</ref><ref name="Hansen">{{Kilde www|url=https://bentsbane.dk/anlaeg-af-boulevardbanen/|tittel=Anlæg af Boulevardbanen|forfatter=Hansen, Bent|utgiver=bentsbane.dk|dato=11. mai 2023|besøksdato=27. april 2025|språk=dansk}}</ref>
-Boulevardbanen ble innviet i [[1917]], men var helt ferdig først i [[1921]]. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Banen er 3,2&nbsp;km lang, derav {{n|1525}} meter i [[tunnel]], og består av to [[S-tog]]s-spor og to fjerntogsspor. Den underjordiske strekningen ved [[Nørreport stasjon]] kalles populært ''Røret''. Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, disse hadde ikke direkte forbindelse med hverandre.
+Banen er 3,2&nbsp;km lang, derav {{n|1525}} meter i [[tunnel]], og består av to [[S-tog]]s-spor og to fjerntogsspor. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Den underjordiske strekningen ved [[Nørreport stasjon]] kalles gjerne for «Røret».<ref name="Hansen" />
+Boulevardbanen er Danmarks mest trafikkerte jernbanestrekning.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ømark, Palle|år=2017|tittel=Boulevardbanen fylder 100 år|publikasjon=Jernbanen|nummer=6|side=32–37|språk=dansk|sitat=Historien om tilblivelsen af Danmarks mest trafikerede jernbanestrækning, Boulevardbanen mellem København H og Østerport.}}</ref>
+Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, som ikke hadde direkte forbindelse med hverandre. Boulevardbanen ble innviet med to spor i 1917 og var helt ferdig med fire spor først i 1921.<ref name="Hansen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John|år=2009|tittel=S-banen 1934–2009|språk=dansk|utgivelsessted=Smørum|forlag=Bane Bøger|isbn=978-87-91434-20-4|side=17}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Poulsen, John|år=1986|tittel=Københavns banegårde|utgivelsessted=Roskilde|språk=dansk}}</ref>
+== Referanser ==
+<references />
-{{Portal|Danmark}}
 {{Autoritetsdata}}

Boulevardbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 19:30

Referanser

Navigasjonsmeny