Hagrup Haukland

Hagrup Johan Halgrim Haukland (3. januar 1941 - 20. mai 2024) var en norsk offiser. I 1995 var han sektorkommandør for UNPROFOR i Bosnia, der han ledet den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. Blant dem var de 400 nederlandske soldatene som var vitne til Srebrenica-massakren. Etter sin militære karriere ledet han Sri Lankas overvåkingsmisjon.

Johan Hagrup var fra Tjeldnes i Nordland, gift med Gjertrud Szabo Aasen. Etter Hærens Stabsskole og British Army Staff College, ble han i 1987 instruktør ved stabsskolen, senere sjef IØ I/Sessvollmoen 1990–92. Han var sjef for Infanteriregiment nr. 11 (IR 11) 1993–95, Møre Regiment 1997-98, og tilbake på Sessvollmoen som sjef ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) 1998–99, da han gikk av med pensjon. Haukland tjenestegjorde i UNEF I i Gaza i 1961-62, og i UNIFIL i 1978–79. 1988–90 deltok han i UNIIMOG i Irak, og i 1992–93 returnerte han til UNIFIL som sjef Norbatt. I mars-desember 1995 ledet han 6000 mann i UNPROFOR, den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. I 1996 ledet han overføringskontoret UNTOFY i Kroatia, før han ble militærrådgiver for FNs Spesialutsending i Bosnia, Iqbal Riza.

Norbatt og flukten fra Khiam

Haukland tjenestegjorde som bataljonssjef for UNIFIL i Libanon fra mai 1992 til mai 1993. I september 1992 hjalp han to menn som hadde rømt fra Khiam-fengselet, hvor det var allment kjent at tortur fant sted. Rømlingene ble kledd i norske uniformer med FN-insignia og transportert ut av Sør-Libanon i et FN-merket pansret personellkjøretøy i en konvoi som passerte gjennom israelske kontrollposter.

UNPROFOR og Srebrenica-massakren

Som brigader var Haukland sektorsjef for UNPROFORs sektor Nordøst i Bosnia da Srebrenica-massakren fant sted i juli 1995 i en av de FN-erklærte sikre sonene Haukland hadde ansvaret for. Haukland var på ferie da massakren startet, og høstet kritikk for å ikke ha avbrutt den straks da han ble kjent med krisen. Hans nestleder oberst Charles Brantz ringte Haukland to ganger den 9. juli 1995 for å informere ham om den tiltakende krisen i Srebrenica, og 14. juli returnerte Haukland til hovedkvarteret i Tuzla.

I et intervju i Ny Tid fra 2005 stilte en offiser som tjenestegjorde i Hauklands stab i Tuzla i 1995 seg undrende til at Haukland og forsvarssjef Arne Solli ga uttrykk for at angrepet på Srebrenica kom overraskende: «Vi visste tidlig at serberne bygget opp sine styrker rundt Srebrenica. I slutten av juni informerte Haukland hovedkvarteret i Sarajevo gang på gang om dette». Haukland informerte forsvarssjefen jevnlig om forholdene i sin sektor, og da han reiste på ferien, tok de to samme fly. Haukland selv ønsket en gransking av sin rolle i håndteringen av hendelser knyttet til massakren. Han ble ikke tildelt noe medansvar i Nederlands rapport om massakren fra 2002.