Hagrup Haukland: Forskjell mellom sideversjoner
innledning |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 1. jun. 2026 kl. 03:37

Hagrup Johan Halgrim Haukland (3. januar 1941 - 20. mai 2024)[1] var en norsk offiser. I 1995 var han sektorkommandør for UNPROFOR i Bosnia, der han ledet den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. Blant dem var de 400 nederlandske soldatene som var vitne til Srebrenica-massakren.[2] Etter sin militære karriere ledet han Sri Lankas overvåkingsmisjon.[3]
Johan Hagrup var fra Tjeldnes i Nordland, gift med Gjertrud Szabo Aasen. Etter Hærens Stabsskole og British Army Staff College, ble han i 1987 instruktør ved stabsskolen, senere sjef IØ I/Sessvollmoen 1990–92. Han var sjef for Infanteriregiment nr. 11 (IR 11) 1993–95, Møre Regiment 1997-98, og tilbake på Sessvollmoen som sjef ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) 1998–99, da han gikk av med pensjon. Haukland tjenestegjorde i UNEF I i Gaza i 1961-62, og i UNIFIL i 1978–79. 1988–90 deltok han i UNIIMOG i Irak, og i 1992–93 returnerte han til UNIFIL som sjef Norbatt. I mars-desember 1995 ledet han 6000 mann i UNPROFOR, den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. I 1996 ledet han overføringskontoret UNTOFY i Kroatia, før han ble militærrådgiver for FNs Spesialutsending i Bosnia, Iqbal Riza.[4][5]
Norbatt og flukten fra Khiam
Haukland tjenestegjorde som bataljonssjef for UNIFIL i Libanon fra mai 1992 til mai 1993. I september 1992 hjalp han to menn som hadde rømt fra Khiam-fengselet, hvor det var allment kjent at tortur fant sted.[6] Rømlingene ble kledd i norske uniformer med FN-insignia og transportert ut av Sør-Libanon i et FN-merket pansret personellkjøretøy i en konvoi som passerte gjennom israelske kontrollposter.[6]
UNPROFOR og Srebrenica-massakren
Som brigader var Haukland sektorsjef for UNPROFORs sektor Nordøst i Bosnia da Srebrenica-massakren fant sted i juli 1995 i en av de FN-erklærte sikre sonene Haukland hadde ansvaret for.[7] Haukland var på ferie da massakren startet,[2] og høstet kritikk for å ikke ha avbrutt den straks da han ble kjent med krisen. Hans nestleder oberst Charles Brantz ringte Haukland to ganger den 9. juli 1995 for å informere ham om den tiltakende krisen i Srebrenica, og 14. juli returnerte Haukland til hovedkvarteret i Tuzla.[8]
I et intervju i Ny Tid fra 2005 stilte en offiser som tjenestegjorde i Hauklands stab i Tuzla i 1995 seg undrende til at Haukland og forsvarssjef Arne Solli ga uttrykk for at angrepet på Srebrenica kom overraskende: «Vi visste tidlig at serberne bygget opp sine styrker rundt Srebrenica. I slutten av juni informerte Haukland hovedkvarteret i Sarajevo gang på gang om dette».[8] Haukland informerte forsvarssjefen jevnlig om forholdene i sin sektor, og da han reiste på ferien, tok de to samme fly. Haukland selv ønsket en gransking av sin rolle i håndteringen av hendelser knyttet til massakren. Han ble ikke tildelt noe medansvar i Nederlands rapport om massakren fra 2002.[9]
Referanser
- ↑ «Hagrup Johan Halgrim Haukland». Besøkt 27. oktober 2025.
- ↑ 2,0 2,1 Arnseth, Andreas (29. juli 2005). «Norsk oberst får kritikk etter folkemord». VG (på norsk). Besøkt 27. oktober 2025.
- ↑ «Norway to Facilitate Talks between the Government of Sri Lanka and the Liberation Tigers». Norway - the official site in the United States.
- ↑ Brevig, Hans Olaf (2001). regiment i krig og fred. Ålesund: Nytt i ukas forl. s. 386–89. ISBN 8291024219.
- ↑ «Harstad Tidende». 15. april 1996. s. 11.
- ↑ 6,0 6,1 Bakken, Laila Ø (3. oktober 2010). «FN-soldater hjalp fanger å flykte». NRK. Besøkt 27. oktober 2025.
- ↑ «The fall of Srebrenica». Netherlands Institute for War Documentation. Besøkt 10. april 2013.
- ↑ 8,0 8,1 «- Forsøker å skjule sannheten». NY TID. 21. september 2005. Besøkt 27. oktober 2025.
- ↑ «Styrken som sviktet». NY TID. 13. juli 2006. Besøkt 27. oktober 2025.