Hagrup Haukland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
innledning
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 1. jun. 2026 kl. 03:37

Hagrup Johan Halgrim Haukland (3. januar 1941 - 20. mai 2024)[1] var en norsk offiser. I 1995 var han sektorkommandør for UNPROFOR i Bosnia, der han ledet den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. Blant dem var de 400 nederlandske soldatene som var vitne til Srebrenica-massakren.[2] Etter sin militære karriere ledet han Sri Lankas overvåkingsmisjon.[3]

Johan Hagrup var fra Tjeldnes i Nordland, gift med Gjertrud Szabo Aasen. Etter Hærens Stabsskole og British Army Staff College, ble han i 1987 instruktør ved stabsskolen, senere sjef IØ I/Sessvollmoen 1990–92. Han var sjef for Infanteriregiment nr. 11 (IR 11) 1993–95, Møre Regiment 1997-98, og tilbake på Sessvollmoen som sjef ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) 1998–99, da han gikk av med pensjon. Haukland tjenestegjorde i UNEF I i Gaza i 1961-62, og i UNIFIL i 1978–79. 1988–90 deltok han i UNIIMOG i Irak, og i 1992–93 returnerte han til UNIFIL som sjef Norbatt. I mars-desember 1995 ledet han 6000 mann i UNPROFOR, den største styrken en norsk offiser hadde ført kommandoen over i utlandet etter andre verdenskrig. I 1996 ledet han overføringskontoret UNTOFY i Kroatia, før han ble militærrådgiver for FNs Spesialutsending i Bosnia, Iqbal Riza.[4][5]

Norbatt og flukten fra Khiam

Haukland tjenestegjorde som bataljonssjef for UNIFIL i Libanon fra mai 1992 til mai 1993. I september 1992 hjalp han to menn som hadde rømt fra Khiam-fengselet, hvor det var allment kjent at tortur fant sted.[6] Rømlingene ble kledd i norske uniformer med FN-insignia og transportert ut av Sør-Libanon i et FN-merket pansret personellkjøretøy i en konvoi som passerte gjennom israelske kontrollposter.[6]

UNPROFOR og Srebrenica-massakren

Som brigader var Haukland sektorsjef for UNPROFORs sektor Nordøst i Bosnia da Srebrenica-massakren fant sted i juli 1995 i en av de FN-erklærte sikre sonene Haukland hadde ansvaret for.[7] Haukland var på ferie da massakren startet,[2] og høstet kritikk for å ikke ha avbrutt den straks da han ble kjent med krisen. Hans nestleder oberst Charles Brantz ringte Haukland to ganger den 9. juli 1995 for å informere ham om den tiltakende krisen i Srebrenica, og 14. juli returnerte Haukland til hovedkvarteret i Tuzla.[8]

I et intervju i Ny Tid fra 2005 stilte en offiser som tjenestegjorde i Hauklands stab i Tuzla i 1995 seg undrende til at Haukland og forsvarssjef Arne Solli ga uttrykk for at angrepet på Srebrenica kom overraskende: «Vi visste tidlig at serberne bygget opp sine styrker rundt Srebrenica. I slutten av juni informerte Haukland hovedkvarteret i Sarajevo gang på gang om dette».[8] Haukland informerte forsvarssjefen jevnlig om forholdene i sin sektor, og da han reiste på ferien, tok de to samme fly. Haukland selv ønsket en gransking av sin rolle i håndteringen av hendelser knyttet til massakren. Han ble ikke tildelt noe medansvar i Nederlands rapport om massakren fra 2002.[9]

Referanser

  1. «Hagrup Johan Halgrim Haukland». Besøkt 27. oktober 2025. 
  2. 2,0 2,1 Arnseth, Andreas (29. juli 2005). «Norsk oberst får kritikk etter folkemord». VG (på norsk). Besøkt 27. oktober 2025. 
  3. «Norway to Facilitate Talks between the Government of Sri Lanka and the Liberation Tigers». Norway - the official site in the United States. 
  4. Brevig, Hans Olaf (2001). regiment i krig og fred. Ålesund: Nytt i ukas forl. s. 386–89. ISBN 8291024219. 
  5. «Harstad Tidende». 15. april 1996. s. 11. 
  6. 6,0 6,1 Bakken, Laila Ø (3. oktober 2010). «FN-soldater hjalp fanger å flykte». NRK. Besøkt 27. oktober 2025. 
  7. «The fall of Srebrenica». Netherlands Institute for War Documentation. Besøkt 10. april 2013. 
  8. 8,0 8,1 «- Forsøker å skjule sannheten». NY TID. 21. september 2005. Besøkt 27. oktober 2025. 
  9. «Styrken som sviktet». NY TID. 13. juli 2006. Besøkt 27. oktober 2025.