Korskirken (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
| kategori = Korskirken, Bergen
| kategori = Korskirken, Bergen
}}
}}
⚫
'''Korskirken''' er en [[korskirke]] i mur som ble oppført på [[1100-tallet]] i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] i byen [[Bergen]].Kirken kan være påbegynt rundt 1130 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.grind.no/midthordland/bergen/korskirken-0|tittel=Korskirken|besøksdato=2024-09-14|dato=2023-09-12|etternavn=irenebaug|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=}}</ref> Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.<ref name="norgeskirker.no" /> Korskirken kan være Bergens eldste stående kirke. Mariakirken omtales som regel som den eldste.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> [[Øystein Ekroll]] skriver at [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref> Kirken ligger nedenfor [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og nord for Nedre Korskirkeallmenningen.
'''Korskirken''' er en [[korskirke]] i mur som ble oppført på [[1100-tallet]] i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] i byen [[Bergen]].
⚫
Kirken kan være påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150, men gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=}}</ref> Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.<ref name="norgeskirker.no" /> [[Øystein Ekroll]] skriver at [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref>


Kirken har grunnplan som et uregelmessig tilnærmet likearmet kors med tårn for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.<ref name="Liden" />
Kirken har grunnplan som et uregelmessig tilnærmet likearmet kors med tårn for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.<ref name="Liden" /> Korsformen kom til etter reformasjonen og bygget var opprinnelig oppført som en [[Kirke|langkirke]] i [[Romansk arkitektur|romansk stil]] som fremsto som lang og smal. Kirken ble reist på et nes i Vågen og etter utfylling og utbygging av Vågsbunnen er den omgitt av bebyggelse.<ref name=":0" /> Tomten er opprinnelig en strandflate og tårnet står på fast fjell. Korskirken ble reist på et område der den relativt flate landstripen mellom sjøen og fjellet var på det bredeste. Ved Skostredet (sør for kirken) var det en liten vik av Vågsbunnen og ved [[Vetrlidsallmenningen]]/Bryggesporen var det en liten bukt av Vågen på stede kalt Eyrar. Bryggen gikk ifølge byloven av 1276 til Eyrar. Mariakirken og Korskirken hadde leieinntekter av gårdsgrunn i senmiddelalderen.<ref name="Helle1995" />

Den tyske munken Antonius holdt den første lutherske preken i Korskirken på slutten av 1520-tallet, flere år før reformasjonen i Norge.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102706074|tittel=Religionsbyen Bergen|etternavn=Mikaelsson|fornavn=Lisbeth|forlag=Eide|isbn=8251406137|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

⚫
Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av [[Kirkens bymisjon]] som «åpen kirke».<ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/korskirken/|tittel=Korskirken - åpen kirke|besøksdato=2020-01-07|språk=nb-NO|verk=Kirkens bymisjon}}</ref>


== Bakgrunn==
== Bakgrunn==
Da kirken ble reist gikk [[Vågen (Bergen)|Vågen]] lenger inn og strandlinjen ved [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] gikk 100-150 meter innenfor Bryggens moderne kaifront. Vågen gikk trolig helt til [[Bergen domkirke|domkirken]] der innerste del var langgrunn og myraktig. Korskirken lå tidlig i middelalderen på et nes i Vågen og Vågsbunnen ble etterhvert fylt ut slik at strandlinjen ble skjøvet utover.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Bernt Lorentzen]] og [[Asbjørn Herteig]] så for seg et kongelig havneanlegg, før [[Olav Kyrre|Olav Kyrres]] tid, omtrent der Korskirken ble reist. Området var skjermet og det var trolig lett å trekke opp båter og skip. Knut Helle konkluderte med at Bergens første tettbebyggelse kan ha vært i dette området og ikke nødvendigvis i nord ved Mariakirkens tomt.<ref name="Helle1995" />
⚫
Navnet skyldes ikke kirkens [[arkitektur]], men at den var viet til [[det hellige kors]]. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en [[relikvie]] av [[det sanne kors]]. Den omtales første gang i ''[[Sverres saga]]'' i forbindelse med begivenhetene i 1181, da mange av [[birkebeinerne]] samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men [[kong Sverre]] blåste til kamp i [[Andvaka]], slik at de sprang mot [[baglerne]]s fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «''og kysset alle hovedkirkene''».<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'', kap. 49]</ref> Av omtalen i ''Sverres saga'' fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205142998 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748017 | side = }}</ref>


De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref>
De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130<ref name="byleksikon">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Det er kjent 33 kirker fra middelalderen.<ref name=":3" /> Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":2" />

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. [[Bernt Lorentzen]] antok at byens opprinnelige kjerneområde var ved Mariakirken og vokste langs Øvregaten og Bryggen mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Olavskirkens rolle i denne sammenhengen er uklar og den ifølge Lidén kan opprinnelig ha vært reist som privatkirke; ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og sognekirke. Nikolaikirken kan også ha hatt rolle som hovedkirke og hadde en offisiell status sentralt i den daværende byen.{{Sfn|Liden|1990|s=20}}

== Navn og opprinnelse ==
[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|«[[Scholeusstikket]]» fra 1581 har Korskirken plassert ved bokstaven I.]]
⚫
Navnet skyldes ikke kirkens [[arkitektur]], men at den var viet til [[det hellige kors]]. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en [[relikvie]] av [[det sanne kors]]. Den omtales første gang i ''[[Sverres saga]]'' i forbindelse med begivenhetene i 1181,<ref name="Helle1995" /> da mange av [[birkebeinerne]] samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men [[kong Sverre]] blåste til kamp i [[Andvaka]], slik at de sprang mot [[baglerne]]s fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «''og kysset alle hovedkirkene''».<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'', kap. 49]</ref> Av omtalen i ''Sverres saga'' fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.<ref name="Liden">{{Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748017 | side = }}</ref> [[Absalon Pederssøn Beyer]] hevder at Korskirken ble innviet i [[1319]] av [[Audfinn Sigurdsson|biskop Audfinn]], kanskje etter en større reparasjon.<ref name="norgeskirker.no" />


De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av [[Kvadersten|kvadre]] i [[kleberstein]]. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.<ref name="Liden" />
De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av [[Kvadersten|kvadre]] i [[kleberstein]]. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.<ref name="Liden" />


==Sognegrenser==
Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra [[Domkirkegaten (Bergen)|Domkirkegaten]] og [[Vågsallmenningen]] til og med [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Mens den tyske [[Mariakirken i Bergen|St. Maria menighet]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] omfattet hele [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 21), Det norske orgelselskap</ref>
Korskirken var trolig menighetskirke eller en av byens fire-seks hovedkirker fra 1100-tallet av.<ref name="Helle1995" /> Biskop [[Audfinn Sigurdsson|Audfinn]] stadfestet i 1320 at alle som bodde på Stranden sognet til Korskirken, mens skomakerne ved Lille Øvregate og Vågsbunnen (det vil si bebyggelsen rundt Korskirken) sognet til Mikaelskirken og Hallvardskirken.{{Sfn|Liden|1990|s=15}} I Vågsbunnen bodde norske og tyske om hverandre gjennom middelalderen og Korskirken var i sognekirke for de norske mens de tyske håndverkerne særlig brukte Hallvardskirken inntil 1559 da håndverkslauget ble oppløst. Ved [[reformasjonen]] ble Olavskirken domkirke og fikk Strandsiden og området sør for Vågsbunnen som sogn; mens Korskirken fikk området sør for Bryggen samt garnisonen på Bergenhus som sogn. Fra 1750 fikk Korskirken såkalt landsogn i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] (tidligere under Åsane anneks til [[Hamre prestegjeld]]). I 1874 mistet Korskirken sitt landsogn da Sandviken prestegjeld ble opprettet.{{Sfn|Liden|1990|s=23}} Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra [[Domkirkegaten (Bergen)|Domkirkegaten]] og [[Vågsallmenningen]] til og med [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Mens den tyske [[Mariakirken i Bergen|St. Maria menighet]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] omfattet hele [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 21), Det norske orgelselskap</ref>


== Arkitektur ==
== Arkitektur ==
⚫
Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet [[Romansk stil|romansk]] bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at [[Mariakirken i Bergen]] har [[basilika]]form, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]], egentlig en [[morenerygg]] av grus og leire<ref name="norgeskirker.no">{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken|tittel=Korskirken - Norges Kirker|besøksdato=2020-01-07|verk=www.norgeskirker.no}}</ref> hvor tre bekker fra [[Fløyfjellet]] dannet et [[delta]] som ble kalt Eyrar.<ref name="bergenbyarkiv.no">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424600|tittel=Korskirken {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-01-07|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>


=== Middelalder ===
⚫
[[Hieronymus Scholeus|«Scholeusstikket»]] fra [[1580]] viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk. Vesttårnet i stein ble reist i [[1595]].<ref>Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995</ref>. Det er ikke påvist [[arkeologi]]ske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra [[1593]] omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.<ref name="Liden" />
⚫
Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet [[Romansk stil|romansk]] bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at [[Mariakirken i Bergen]] har [[basilika]]form, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]], egentlig en [[morenerygg]] av grus og leire<ref name="norgeskirker.no">{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken|tittel=Korskirken - Norges Kirker|besøksdato=2020-01-07|verk=www.norgeskirker.no}}</ref> hvor tre bekker fra [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] dannet et lite [[Delta (landform)|delta]] som ble kalt Eyrar.<ref name="bergenbyarkiv.no">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424600|tittel=Korskirken {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-01-07|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>


=== Etter reformasjonen ===
⚫
Først ved senere utfyllinger og forskyvning av [[strandlinje]]n har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på [[grunnfjell|fast fjell]].) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en [[portal]] med [[Christian 4.]]s [[monogram]]. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i [[1615]]/[[1632]]. Byggematerialet var bruddstein med utvendig [[Kvadersten|kvaderkledning]].<ref name="bergenbyarkiv.no"/>
⚫
[[Hieronymus Scholeus|«Scholeusstikket»]] fra [[1580]] viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk eller bindingsverk. Vesttårnet i stein ble reist i [[1595]].<ref>Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995</ref>{{Sfn|Liden|1990|s=14}} Det er ikke påvist [[arkeologi]]ske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra [[1593]] omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.<ref name="Liden" />

⚫
Først ved senere utfyllinger og forskyvning av [[strandlinje]]n har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på [[grunnfjell|fast fjell]].) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en [[portal]] med [[Christian 4.]]s [[monogram]]. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i [[1615]]/[[1632]]. Byggematerialet var bruddstein med utvendig [[Kvadersten|kvaderkledning]].<ref name="bergenbyarkiv.no"/><ref name="Helle1995" />

===Brannen i 1702===
Mariakirken og Nykirken unngikk brannen i 1702. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}}


== Utstyr ==
== Utstyr ==
I 1738 investerte kirken i et nytt tysk [[orgel]] som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om [[organist]] og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien<ref>[https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I16670&tree=hansa «Johan C. Kroepelien», ''hanseater.no]</ref> at «''hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk''».<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 12), Det norske orgelselskap</ref>
I 1738 investerte kirken i et nytt tysk [[orgel]] som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om [[organist]] og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien<ref>[https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I16670&tree=hansa «Johan C. Kroepelien», ''hanseater.no]</ref> at «hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk».<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 12), Det norske orgelselskap</ref>


[[Altertavle]]n ''Jesus i Getsemane'' er malt av [[Eilif Peterssen]].
[[Altertavle]]n ''Jesus i Getsemane'' er malt av [[Eilif Peterssen]].


== Branner ==
== Branner ==
Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i [[1198]], [[1248]] og [[1476]]. Den kan også ha brent i [[1393]] da [[vitalinerne]] satte fyr på engelskmennenes hus, og i [[1413]], da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. [[Absalon Pederssøn Beyer]] hevder at Korskirken ble innviet i [[1319]] av [[Audfinn Sigurdsson|biskop Audfinn]], kanskje etter en større reparasjon. Etter [[reformasjonen]] brant kirken i [[Bybranner i Bergen|1582, 1623, 1640 og 1702]].<ref name="norgeskirker.no"/>
Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i [[1198]], [[1248]] og [[1476]]. Den kan også ha brent i [[1393]] da [[vitalinerne]] satte fyr på engelskmennenes hus, og i [[1413]], da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Etter [[reformasjonen]] brant kirken i [[Bybranner i Bergen|1582, 1623, 1640 og 1702]].<ref name="norgeskirker.no"/> Brannen i 1582 raserte området rundt Vågsbunnen og langs Stranden. Reparasjonen etter brannen i 1702 kostet 11.000 kroner og ble utlignet på kirkene i hele landet de neste tre år.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604099|tittel=Bergen. Byen mellom fjellene|etternavn=Steen|fornavn=Sverre|forlag=I kommisjon hos Eide|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref>

⚫
Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av [[Kirkens bymisjon]] som «åpen kirke».<ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/korskirken/|tittel=Korskirken - åpen kirke|besøksdato=2020-01-07|språk=nb-NO|verk=Kirkens bymisjon}}</ref>


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references>
<ref name="Helle1995">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>
</references>

==Litteratur==
==Litteratur==
*Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; ''Norges kirker, Bergen bind II'' Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
*Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; ''Norges kirker, Bergen bind II'' Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norges kirker. 3. Bergen | isbn = 8205173893 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019 | ref={{SfnRef|Liden1990}} }}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 68: Linje 86:
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420763 Bergen byleksikon på nett, om Domkirkens og Korskirkens landsogn]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420763 Bergen byleksikon på nett, om Domkirkens og Korskirkens landsogn]
* Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken Korskirken] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken Korskirken] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=44 Korskirken]
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=44 Korskirken] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=44 |date=20120325230150 }}
* [https://web.archive.org/web/20121107130643/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FKorskirken&page=1&sortby=name&order=asc Bilder fra kirken]
* [https://web.archive.org/web/20121107130643/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FKorskirken&page=1&sortby=name&order=asc Bilder fra kirken]
* [http://www.kirkesok.no/kirker/Korskirken-Bergen Korskirken Kirkesøk]
* [http://www.kirkesok.no/kirker/Korskirken-Bergen Korskirken Kirkesøk]

Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 23:33

Korskirken (Bergen)

Foto: Thomasg74
Byggeårca.1150
EndringerRestaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
Arkitektur
Perioderomansk, senere endringer
ArkitektJohan Conrad Ernst (1702)
Christian Christie (1857)
Schak Bull (1896)
TeknikkMur
ByggematerialeStein
PortalNordportal, renessanse
Skipkorsform
Kirkerommet
PrekestolTre 1896 Sivert Halaas
DøpefontKleberstein 1896 Schak Bull
AlterGlassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928
Plasser600
DiverseAltertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier
Beliggenhet
Korskirken (Bergen) på Commons

Korskirken er en korskirke i mur som ble oppført på 1100-tallet i Vågsbunnen i byen Bergen.Kirken kan være påbegynt rundt 1130 og var ferdig i 1150.[1] Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.[2] Det var minimalt som ble bevart av kirken etter bybrannen i 1702.[3] Korskirken kan være Bergens eldste stående kirke. Mariakirken omtales som regel som den eldste.[1][2] Øystein Ekroll skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.[4] Kirken ligger nedenfor Kong Oscars gate og nord for Nedre Korskirkeallmenningen.

Kirken har grunnplan som et uregelmessig tilnærmet likearmet kors med tårn for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.[5] Korsformen kom til etter reformasjonen og bygget var opprinnelig oppført som en langkirke i romansk stil som fremsto som lang og smal. Kirken ble reist på et nes i Vågen og etter utfylling og utbygging av Vågsbunnen er den omgitt av bebyggelse.[1] Tomten er opprinnelig en strandflate og tårnet står på fast fjell. Korskirken ble reist på et område der den relativt flate landstripen mellom sjøen og fjellet var på det bredeste. Ved Skostredet (sør for kirken) var det en liten vik av Vågsbunnen og ved Vetrlidsallmenningen/Bryggesporen var det en liten bukt av Vågen på stede kalt Eyrar. Bryggen gikk ifølge byloven av 1276 til Eyrar. Mariakirken og Korskirken hadde leieinntekter av gårdsgrunn i senmiddelalderen.[6]

Den tyske munken Antonius holdt den første lutherske preken i Korskirken på slutten av 1520-tallet, flere år før reformasjonen i Norge.[7]

Byggverket har 600 plasser. Kirken forvaltes av Kirkens bymisjon som «åpen kirke».[8]

Bakgrunn

Da kirken ble reist gikk Vågen lenger inn og strandlinjen ved Bryggen gikk 100-150 meter innenfor Bryggens moderne kaifront. Vågen gikk trolig helt til domkirken der innerste del var langgrunn og myraktig. Korskirken lå tidlig i middelalderen på et nes i Vågen og Vågsbunnen ble etterhvert fylt ut slik at strandlinjen ble skjøvet utover.[9][10] Bernt Lorentzen og Asbjørn Herteig så for seg et kongelig havneanlegg, før Olav Kyrres tid, omtrent der Korskirken ble reist. Området var skjermet og det var trolig lett å trekke opp båter og skip. Knut Helle konkluderte med at Bergens første tettbebyggelse kan ha vært i dette området og ikke nødvendigvis i nord ved Mariakirkens tomt.[6]

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var Kristkirken på Holmen. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av middelalderen; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og Domkirken). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.[11] Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.[12] Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130[13] og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.[14] Det er kjent 33 kirker fra middelalderen.[7] Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), Nikolaikirken og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med reformasjonen, ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. Nykirkens gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.[12]

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. Bernt Lorentzen antok at byens opprinnelige kjerneområde var ved Mariakirken og vokste langs Øvregaten og Bryggen mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Olavskirkens rolle i denne sammenhengen er uklar og den ifølge Lidén kan opprinnelig ha vært reist som privatkirke; ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og sognekirke. Nikolaikirken kan også ha hatt rolle som hovedkirke og hadde en offisiell status sentralt i den daværende byen.[15]

Navn og opprinnelse

«Scholeusstikket» fra 1581 har Korskirken plassert ved bokstaven I.

Navnet skyldes ikke kirkens arkitektur, men at den var viet til det hellige kors. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en relikvie av det sanne kors. Den omtales første gang i Sverres saga i forbindelse med begivenhetene i 1181,[6] da mange av birkebeinerne samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men kong Sverre blåste til kamp i Andvaka, slik at de sprang mot baglernes fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «og kysset alle hovedkirkene».[16] Av omtalen i Sverres saga fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.[5] Absalon Pederssøn Beyer hevder at Korskirken ble innviet i 1319 av biskop Audfinn, kanskje etter en større reparasjon.[3]

De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av kvadre i kleberstein. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.[5]

Sognegrenser

Korskirken var trolig menighetskirke eller en av byens fire-seks hovedkirker fra 1100-tallet av.[6] Biskop Audfinn stadfestet i 1320 at alle som bodde på Stranden sognet til Korskirken, mens skomakerne ved Lille Øvregate og Vågsbunnen (det vil si bebyggelsen rundt Korskirken) sognet til Mikaelskirken og Hallvardskirken.[17] I Vågsbunnen bodde norske og tyske om hverandre gjennom middelalderen og Korskirken var i sognekirke for de norske mens de tyske håndverkerne særlig brukte Hallvardskirken inntil 1559 da håndverkslauget ble oppløst. Ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og fikk Strandsiden og området sør for Vågsbunnen som sogn; mens Korskirken fikk området sør for Bryggen samt garnisonen på Bergenhus som sogn. Fra 1750 fikk Korskirken såkalt landsogn i Sandviken (tidligere under Åsane anneks til Hamre prestegjeld). I 1874 mistet Korskirken sitt landsogn da Sandviken prestegjeld ble opprettet.[18] Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra Domkirkegaten og Vågsallmenningen til og med Sandviken. Mens den tyske St. Maria menighet etter bybrannen i 1702 omfattet hele Bryggen, ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.[19]

Arkitektur

Middelalder

Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet romansk bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at Mariakirken i Bergen har basilikaform, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i Vågen, egentlig en morenerygg av grus og leire[3] hvor tre bekker fra Fløyfjellet dannet et lite delta som ble kalt Eyrar.[20]

Etter reformasjonen

«Scholeusstikket» fra 1580 viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk eller bindingsverk. Vesttårnet i stein ble reist i 1595.[21][22] Det er ikke påvist arkeologiske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra 1593 omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.[5]

Først ved senere utfyllinger og forskyvning av strandlinjen har byens bebyggelse omsluttet kirken. (Det senere vesttårnet står på fast fjell.) Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en portal med Christian 4.s monogram. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i 1615/1632. Byggematerialet var bruddstein med utvendig kvaderkledning.[20][6]

Brannen i 1702

Mariakirken og Nykirken unngikk brannen i 1702. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.[22]

Utstyr

I 1738 investerte kirken i et nytt tysk orgel som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om organist og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien[23] at «hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk».[24]

Altertavlen Jesus i Getsemane er malt av Eilif Peterssen.

Branner

Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da vitalinerne satte fyr på engelskmennenes hus, og i 1413, da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.[3] Brannen i 1582 raserte området rundt Vågsbunnen og langs Stranden. Reparasjonen etter brannen i 1702 kostet 11.000 kroner og ble utlignet på kirkene i hele landet de neste tre år.[25]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 irenebaug (12. september 2023). «Korskirken». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 14. september 2024. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Anthun, Mette (13. desember 2017). «Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning». NRK. Besøkt 5. januar 2020. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «Korskirken - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 7. januar 2020. 
  4. ↑ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Helle, Knut (1995). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901879. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Mikaelsson, Lisbeth (2000). Religionsbyen Bergen. Bergen: Eide. ISBN 8251406137. 
  8. ↑ «Korskirken - åpen kirke». Kirkens bymisjon. Besøkt 7. januar 2020. 
  9. ↑ Solberg, Per (1983). Vågen. [Bergen]: Museet. ISBN 8290289111. 
  10. ↑ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Bind 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  11. ↑ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3 Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  13. ↑ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  14. ↑ Liden 1990, s. 11.
  15. ↑ Liden 1990, s. 20.
  16. ↑ Sverres saga, kap. 49
  17. ↑ Liden 1990, s. 15.
  18. ↑ Liden 1990, s. 23.
  19. ↑ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 21), Det norske orgelselskap
  20. ↑ 20,0 20,1 «Korskirken | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 7. januar 2020. 
  21. ↑ Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995
  22. ↑ 22,0 22,1 Liden 1990, s. 14.
  23. ↑ «Johan C. Kroepelien», hanseater.no
  24. ↑ Gottfried Heinrich: Gloger - en tysk orgelbygger i Norge (s. 12), Det norske orgelselskap
  25. ↑ Steen, Sverre (1969). Bergen. Byen mellom fjellene. Bergen: I kommisjon hos Eide. 

Litteratur

  • Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker, Bergen bind II Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
  • Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Korskirken_(Bergen)&oldid=265963»