Svein Vatsvåg Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner
m Primærkilde (selvbiografi) |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 02:47
 | Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
 | Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet. Angitt grunn: Doktorgrad er alene ikke tilstrekkelig, jf. relevanskriteriene og Hjelp:Akademikere. (18. oktober 2024) |
| Svein Vatsvåg Nielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Stavanger | ||
Svein Vatsvåg Nielsen (født 1986)[1] er en norsk arkeolog. Han har for det meste arbeidet med steinalderen i Norge og Nord-Europa. Nielsen er ansatt ved Stavanger maritime museum.[2]
Nielsen tok mastergrad i arkeologi ved NTNU i 2011 med oppgaven Fra komité til kontrovers: Kritiske passasjer fra omorganiseringen av norsk kulturminneforvaltning. Han oppnådde doktorgrad i arkeologi ved Kulturhistorisk Museum i Oslo og Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo i 2022 med avhandlingen In the wake of farming: Studies of demographic and economic variability in southern Norway in the period 4500-1700 BCE.[3] Han har spesialisert seg innen arkeologisk teori og kvantitative metoder gjennom flere vitenskapelige artikler.
I studiene hans av neolittisk tid i Norge, støtter Nielsen hovedsakelig en forklaringsmodell som antar at jordbruk og fehold først ble introdusert av innvandrende grupper fra Sør-Skandinavia. Ett av hovedargumentene for denne modellen er at demografiske data tilsier en befolkningsvekst i århundrene etter ca. 4000 f.Kr. som ikke kan forklares av intern utvikling blant jeger-sankere. Ifølge Nielsen er svakhetene ved denne modellen er mangler i de arkeologiske kildene av direkte daterte korn og bein fra tamdyr fra den tidlige Traktbegerfasen, dvs. 4000-3500 f.Kr., i Norge. Nielsen har støttet og nyansert den eldre teorien til Erik Hinsch, om at jordbruket ble introdusert to ganger i Norge - først i Traktbegerfasen og senere i senneolittisk tid - og at det i tiden imellom foregikk en såkalt de-neolitisering.[4][5]
Nielsen har deltatt i offentlig debatt blant annet om flyktningkrisen i 2018[6] og i 2025 om fødselstallene 2025.[7]
Referanser
- ↑ «Svein Vatsvåg Nielsen - 2 roller i norsk næringsliv». www.proff.no (på norsk). Besøkt 19. oktober 2024.
- ↑ «Stavanger maritime museum». Besøkt 18. oktober 2024.
- ↑ Nielsen, Svein Vatsvåg (2022). «In the wake of farming: Studies of demographic and economic variability in southern Norway in the period 4500-1700 BCE». KHM/UiO. Besøkt 11. oktober 2024.
- ↑ Svein Vatsvåg Nielsen (Desember 2022). «From Foragers to Fisher-Farmers: How the Neolithisation Process Affected Coastal Fisheries in Scandinavia». Open Archaeology. Besøkt 2. mars 2025. «This study emphasises the evidence of creolization processes, in particular the exploitation of Atlantic Bluefin tuna (Thunnus thynnus) among Neolithic fisher-farmers north and east of the Skagerrak Sea in Scandinavia (4000–2350 cal BCE).»
- ↑ Svein Vatsvåg Nielsen, Anja Mansrud, Knut Ivar Austvoll, Sean Denham, Inger Marie Berg-Hansen, Per Persson, Anders Romundset, Lisbeth Prøsch-Danielsen (Oktober 2023). «Hunting, fishing, gardening: Re-evaluating Middle Neolithic mobility and cultural diversity on the Norwegian Skagerrak coast». Journal of Archaeological Science: Reports. Besøkt 2. mars 2025. «Neolithic hunter-fisher-gatherers in Norway grew barley and wheat.»
- ↑ Svein Vatsvåg Nielsen (27.07.2018). «Vi er alle formet av flyktningkriser». Morgenbladet. Besøkt 2. april 2025. «Mennesker har vært på flukt gjentatte ganger opp gjennom forhistorien, også i de områdene som i dag kalles Skandinavia (...)»
- ↑ Svein Vatsvåg Nielsen (31.03.2025). «Vi får færre barn enn før. Hvorfor er det bekymringsverdig?». Forskning.no. Besøkt 2. april 2025. «Bildet av fortiden som en tid da mennesket levde i en slags naturlig balanse med hverandre og omgivelsene, og at fødselstallene fra den tiden er mer riktige enn i dag, er en myte.»