Berberis: Forskjell mellom sideversjoner
flytter omtalen av bærene som spiselig fra «Beskrivelse» til «Bruk» |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 05:25
| Berberis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | soleieordenen | ||
| Familie | berberisfamilien | ||
| Slekt | berberisslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | åkerkanter, krattskog | ||
| Utbredelse: | Europa, Sørvest-Asia | ||
Berberis (Berberis vulgaris) er en buskplante i berberisslekta, som inngår i berberisfamilien. Busken kan bli opp til 4 meter høy. Den var en vanlig plante i middelalderens klosterhager, og den opprinnelige utbredelsen er usikker. Berberis vokser nå i Sør- og Mellom-Europa, samt i Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran. I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag. Arten er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.
Beskrivelse
Berberisbusken (B. vulgaris) er løvfellende med mange gule blomster i en enkel hengende klase. Bladenes kant er tannet, med godt over 5 tenner på hver side av bladet.[1] Dette skiller den fra høstberberis som har helrandede blader og blomster i fåtallige knipper,[2] og fra perleberberis hvis blomster og lyserøde bær vokser i en topp.[2] Bladene er klar-grønne og blanke, og ovale om lag 3-5 cm lange og 1-2 cm brede. Blomstene henger ned i klaser på en stengel og er gule eller svakt gul-grønne, og 4-6 mm lange. Bærene er røde og 7-10 mm lange.
Utbredelse
Berberis er innført til Nord-Amerika og Canada.[3] Den er vanlig i Midt- og Sør-Sverige.[4]
Økologi
Berberis er mellomvert for soppen svartrust (Puccinia graminis),[5] som tidligere utgjorde en alvorlig trussel mot kornavlinger.[6] Fra 1916 ble det forbudt å plante denne arten i norske hager, men med tiden har kornsorter blitt mindre sårbare for soppen, og trusselen dermed redusert.[6] Forbudet ble siden opphevet av mattilsynet.[7] Høstberberis som har blitt innført til Norge i senere tid er nå oppført på fremmedartslista med «svært høy risiko»,[6] og er per 2015 forbudt å innføre til landet, plante ut eller omsette, ifølge «Forskrift om fremmede organismer».[8]
I bærene kan en finne larvene til sommerfuglene Carposina berberidella og Lobesia botrana, og båndfluene Anomoia purmunda og Rhagoletis meigenii. På bladene lever larvene til sommerfugler som vinkelhakefly, Rheumaptera montivagata, okergul ringspinner, ovalbarkmåler, vårbarkmåler, eikespinner, strekdvergmåler, Pareulype berberata, berberisduskmåler, og plantevepsen Arge berberidis.[5]
Bruk
Berberis ble innført til Europa sent i middelalderen fordi deler av planten ble ansett for å ha medisinske egenskaper.[4] Deler som har vært tillegges medisinsk virkning innen urtemedisinen er: stammebark (Berberidis cortex), rotbark (Berberidis radicis crotex), røtter (Berberidis radix) og friske eller tørkede frukter (Berberidis fructus). Berberis skal hjelpe mot en rekke sykdommer. Den gule rotbarken inneholder mye av alkaloidet berberin, som dreper bakterier, protozoer og sopp. Selv om bærene er bitre eller sure av smak, er de spiselige og svært rike på C-vitaminer. Alle andre deler av planten er giftig i store doser eller ved lengre tids bruk.[9]
Kultivarer av den, og en annen art i samme slekt, B. thunbergii, har vært, og blir benyttet som prydplante og i skjermende hekker.[4][9]
I Europa har bærene vært brukt i syltetøy. I Iran dyrkes planten, og bærene omsettes tørket under navnet zereshk. De høstes sammen med, og samtidig med, safran.
Galleri
-
Vekstform, viltvoksende, Asker -
Blomster -
Blomster og bladverk -
Bær i klase
Litteratur
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 124–125. ISBN 82-512-0355-4.
- «Berberis vulgaris». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 5. september 2024.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Kristins flora – berberis
- Flora Europaea: Berberis vulgaris utbredelse
Referanser
- ↑ Elven, Reidar, red. (2022). Norsk flora. Det norske samlaget. s. 429–430. ISBN 9788252198621.
- ↑ 2,0 2,1 Grundt, Hanne Hegre (2012). Artsdatabankens faktaark (261). ISSN 1504-9140.
- ↑ «Berberis vulgaris L. common barberry». USDA Plants Database. U.S. Department of Agriculture. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Anderberg, Arne (2008). «Berberis». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 24. januar 2026.
- ↑ 5,0 5,1 «Berberis vulgaris». Plant Parasites of Europe. Besøkt 5. september 2024.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Fløistad, IS; Solstad, H; Hegre, H; Alm, T; Pedersen, O; Schei, FH; Vandvik, V; Vollering, J; Westergaard, KB; Skarpaas, O (2023). «Magnoliophyta: Vurdering av høstberberis Berberis thunbergii for Fastlands-Norge med havområder.». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ Vetlesen, Kari. «berberis». Store norske leksikon på snl.no.. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ «Forskrift om fremmede organismer». Lovdata. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ 9,0 9,1 Hjelmstad, Rolv (15. april 2023). «Berberis». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 24. januar 2026.