Mjød: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Tror "mange" at mjød er laget av melk - ? Oldtidens Kina, Egypt og Hellas bør vel også nevnes.)
Linje 1: Linje 1:
'''Mjød''' er en eldgammel [[Etanol|alkoholholdig]] drikk, kanskje verdens eldste, laget med [[honning]], vann og [[gjær]], og i motsetning til [[øl]] er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår [[råvare]]ne direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.<ref>[https://www.vinmonopolet.no/content/fagprat/artikler-om-sider-sake-mjod/hva-er-mjod «Mjød - ein rask introduksjon»,] [[Vinmonopolet]]</ref> Mjød kan krydres med [[Humle (plante)|humle]], som også forlenger holdbarheten, [[nellik]] og [[ingefær]].{{sfn|Garshol|2016|p=122}}
'''Mjød''' er en [[Etanol|alkoholholdig]] drikk som brygges av [[honning]], vann og [[gjær]]. Drikken har vært krydret med blant annet [[Humle (plante)|humle]], som også forlenger holdbarheten, [[nellik]] og/eller [[ingefær]]{{sfn|Garshol|2016|p=122}}. Den kalles mjød, ikke [[øl]] når den hovedsakelig er brygget på honning. Ordet "mjød" stammer via norrønt "mjǫðr" fra [[urindoeuropeisk]] "*médʰu". [[Mjødurt]] er en krydderplante som passer særlig godt til mjød, derav navnet, og den ble mye brukt i forhistorisk tid{{sfn|Moe|Oeggl|2014}}. Mjød kan lages med forskjellige tilsetninger, deriblant de nevnte kryddersortene, eller med forskjellige typer frukt eller bær. Epler og [[sitrusfrukt]]er har vært særlig populært i mjød.
⚫
[[Fil:Drinking horn.jpg|thumb|right|Mjød assosieres ofte med [[vikingtiden]]s [[drikkehorn]].]]
Ordet «mjød» er avledet av [[norrønt]] ''mjǫðr'', og stammer i likhet med engelsk ''mead'' og [[russisk]] ''mjod'' (мёд)<ref>[https://folkways.today/medovukha-russian-fermented-honey/ ''Medovukha'', slavernes honningbrennevin]</ref> fra [[protoindoeuropeisk]] ''*medhu-'' «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk ''meþeglin'' som ble til [[Chaucer]]s ord ''meeth'',<ref>[https://www.etymonline.com/word/mead «mead», ''eytmonline.org]</ref> som han kaller mjød i ''[[Canterbury Tales]]''.<ref>[http://www.librarius.com/canttran/knighttr/knight1413-1508.htm ''Canterbury Tales'': Chaucers ''meeth'' er oversatt til ''mead'' i moderne engelsk]</ref>


[[Mjødurt]] er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød.{{sfn|Moe|Oeggl|2014}} At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.<ref>[https://www.vinmonopolet.no/content/fagprat/artikler-om-sider-sake-mjod/hva-er-mjod «Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet]</ref>
I motsetning til hva mange tror, inneholder ikke mjød [[melk]]. Det er mer sammenlignbart med [[vin]] enn [[øl]], både når det gjelder alkoholprosent og konsistens. Smaken er imidlertid som regel svært søt, og kan lettest beskrives som en blanding mellom honning og alkohol, samt eventuelt krydder og gjær, avhengig av hvordan mjøden er brygget og hvor lenge det er lagret.


== Historie og utbredelse ==
== Historie og utbredelse ==
[[Keramikk]] fra [[Kina|Nord-Kina]] fra rundt 7000 f.Kr. inneholder [[kjemi]]ske spor av gjæret honning, og på [[Kreta]] er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.<ref>[https://www.batchmead.com/blogs/batch/history-deep-dive-possible-origins-of-mead ''Origins of mead: history deep dive]</ref> I [[antikkens Hellas]] kalles mjød «[[ambrosia]]» eller «[[nektar]]», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av [[dugg]], og ble samlet inn av [[bier|biene]]. I [[keltisk mytologi]] berettes om en elv av mjød som renner gjennom [[paradiset]], mens [[angelsakser]]ne regnet mjød som en kilde til [[kunnskap]], [[lyrikk]] og udødelighet.<ref>[https://www.irishexaminer.com/property/homeandgardens/arid-20377522.html Mary O'Riordan: «Looking into the long history of mead», ''Irish Examiner] 23. januar 2016</ref>
Mjød har en svært lang historikk og er muligens den eldste av alle alkoholholdige drikker, fra tiden før jordbrukerne begynte med øl og vin{{sfn|Crane|1999|p=513}}. Mjød var særlig vanlig i [[Nord-Europa]] og [[Øst-Europa]] der det var vanskelig å dyrke vindruer.


I [[Norge]] og [[Skandinavia]] forbindes drikken med [[vikingtida]] og [[vikinger]], men på den tiden måtte enten den eller honningen importeres, så det har vært en svært kostbar drikk som bare de aller rikeste kunne unne seg{{sfn|Notaker|1993|p=41}}. Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid at man har fått en norsk tradisjon for å lage mjød, men denne har kun eksistert i Østfold og deler av Akershus{{sfn|Garshol|2018}}. Birøkterne selv har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare laget mjød av honningen som satt igjen på vokskakene{{sfn|Garshol|2020|p=264}}.
I [[Norge]] og [[Skandinavia]] er mjød kjent som [[vikinger|vikingenes]] festdrikk, men i [[vikingtiden]] måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste.{{sfn|Notaker|1993|p=41}} Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i [[Østfold]] og deler av [[Akershus]].{{sfn|Garshol|2018}} [[Birøkter]]e har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene.{{sfn|Garshol|2020|p=264}}
[[Fil:Чарка_мёду.jpg|thumb|Servering av ''medovukha'', russisk mjød, malt av [[Konstantin Makovskij]].]]
I [[norrøn mytologi]] omtales mjød spesielt i [[sagn]]et om [[jotne]]n [[Suttung]]s mjød som [[Odin]] stjal tilbake til [[æsene]].


[[Christian III av Danmark og Norge|Christian 3.]] bestilte 66 tønner mjød fra sine [[lensherre]]r for å dekke [[hoffet]]s behov. På samme tid hadde [[Gustav Wasa]] 64 tønner mjød lagret på [[Gripsholm slott]] alene.
Brygget har i senere tid blitt assosiert med [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]], og det finnes en rekke fortellinger, både nye og gamle, som støtter opp under dette. Blant andre har man fortellingen om [[jotne]]n [[Suttung]], der man får høre hvordan mjød først ble skapt og at alle som drakk av det ble vise og til skalder. Mjøden kom i Suttungs besittelse, før det ble stjålet av [[Odin]]. Mjøden ble dermed kilden til Odins kunnskap. Ordbruken «å tørste etter viten» stammer muligens fra denne fortellingen.
<ref>«Blir mjød lagd av korn», ''[[Illustrert vitenskap]]'' nr 10/1995</ref> Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «[[Suttung-bevegelsen]]» som [[Ingeborg Refling Hagen]] tok initiativ til i 1948.<ref>Haugen, Morten O.: «Suttungbevegelsen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [https://snl.no/Suttungbevegelsen]</ref>


Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet,{{sfn|Garshol|2016|p=120}} men opplever i nyere tid en renessanse som [[håndverk]]sprodukt.<ref>[https://ol-akademiet.no/kurs/oslo/mjodsmaking/ Mjødsmaking, ''ølakademiet.no]</ref> Noen merker selges på [[Vinmonopolet]]. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.
Mye senere, i [[romantikken]] på midten av [[1800-tallet]], ble [[Suttung|Suttungs mjød]] av norske romantikere brukt som et bilde på kunstnerisk inspirasjon, eller snarere som et middel for å kunne nå «den andre siden», [[Platon]]s idéverden, for så å hente inspirasjonen derfra. Romantiske kunstnere regnet seg selv som i stand til å oppnå nettopp dette, og det var det som skilte dem fra andre mennesker. De så det som sin oppgave i verden å formidle sine opplevelser i idéverdenen videre ved hjelp av kunst.

⚫
[[Fil:Drinking horn.jpg|thumb|right|Mjød blir gjerne assosiert med vikingenes [[drikkehorn]].]]
Drikken har imidlertid en historie som går lenger tilbake enn vikingtida; allerede i [[antikkens Hellas]] hadde man en alkoholholdig drikk som var laget av honning. Over hele verden kan man finne ymse lokale former for mjød, og mange steder kan man fremdeles finne en levende tradisjon for drikken.

===Utbredelse i Norge i dag===
Mjød har av flere grunner hatt en synkende popularitet fra 1700-tallet,{{sfn|Garshol|2016|p=120}} og er lite utbredt i Norge i dag. Drikken har likevel fått en slags renessanse i sammenheng med den økende interessen for middelalderkultur man har sett fra [[1970-tallet]], ikke bare i Skandinavia, men i hele den vestlige verden.{{tr}}

I visse miljøer{{hvilke}} har [[hjemmebrygging]] av mjød blitt svært populært. I tillegg finnes det på verdensbasis en rekke kommersielle varianter. Et par av disse er tilgjengelige på [[Vinmonopolet]], men det finnes få norske produsenter i bransjen. I Sverige og Danmark, samt blant annet i Tyskland og USA, kan man imidlertid finne et bredt spekter av kommersielle alkoholholdige drikker under navnet mjød. Disse bærer dog ikke nødvendigvis mange likhetstrekk med vikingenes gudedrikk.{{tr}}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 32: Linje 29:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ Mjød] {{Wayback|url=http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ |date=20160705104608 }} Ølportalen
* [http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ Oppskrift på mjød] {{Wayback|url=http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ |date=20160705104608 }} Ølportalen
* [http://www.olnett.net/mjod.php Mjød] Ølnett
* [https://web.archive.org/web/20070113012020/http://oltorget.nu/historia/histf.htm#START Svensk artikkel om mjødens og ølets historie]


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Sideversjonen fra 25. jul. 2024 kl. 11:28

Mjød er en eldgammel alkoholholdig drikk, kanskje verdens eldste, laget med honning, vann og gjær, og i motsetning til øl er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår råvarene direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.[1] Mjød kan krydres med humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og ingefær.[2]

Mjød assosieres ofte med vikingtidens drikkehorn.

Ordet «mjød» er avledet av norrønt mjǫðr, og stammer i likhet med engelsk mead og russisk mjod (мёд)[3] fra protoindoeuropeisk *medhu- «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk meþeglin som ble til Chaucers ord meeth,[4] som han kaller mjød i Canterbury Tales.[5]

Mjødurt er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød.[6] At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.[7]

Historie og utbredelse

Keramikk fra Nord-Kina fra rundt 7000 f.Kr. inneholder kjemiske spor av gjæret honning, og på Kreta er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.[8] I antikkens Hellas kalles mjød «ambrosia» eller «nektar», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av dugg, og ble samlet inn av biene. I keltisk mytologi berettes om en elv av mjød som renner gjennom paradiset, mens angelsakserne regnet mjød som en kilde til kunnskap, lyrikk og udødelighet.[9]

I Norge og Skandinavia er mjød kjent som vikingenes festdrikk, men i vikingtiden måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste.[10] Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i Østfold og deler av Akershus.[11] Birøktere har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene.[12]

Servering av medovukha, russisk mjød, malt av Konstantin Makovskij.

I norrøn mytologi omtales mjød spesielt i sagnet om jotnen Suttungs mjød som Odin stjal tilbake til æsene.

Christian 3. bestilte 66 tønner mjød fra sine lensherrer for å dekke hoffets behov. På samme tid hadde Gustav Wasa 64 tønner mjød lagret på Gripsholm slott alene. [13] Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «Suttung-bevegelsen» som Ingeborg Refling Hagen tok initiativ til i 1948.[14]

Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet,[15] men opplever i nyere tid en renessanse som håndverksprodukt.[16] Noen merker selges på Vinmonopolet. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.

Referanser

  1. ↑ «Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet
  2. ↑ Garshol 2016, s. 122.
  3. ↑ Medovukha, slavernes honningbrennevin
  4. ↑ «mead», eytmonline.org
  5. ↑ Canterbury Tales: Chaucers meeth er oversatt til mead i moderne engelsk
  6. ↑ Moe & Oeggl 2014.
  7. ↑ «Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet
  8. ↑ Origins of mead: history deep dive
  9. ↑ Mary O'Riordan: «Looking into the long history of mead», Irish Examiner 23. januar 2016
  10. ↑ Notaker 1993, s. 41.
  11. ↑ Garshol 2018.
  12. ↑ Garshol 2020, s. 264.
  13. ↑ «Blir mjød lagd av korn», Illustrert vitenskap nr 10/1995
  14. ↑ Haugen, Morten O.: «Suttungbevegelsen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [1]
  15. ↑ Garshol 2016, s. 120.
  16. ↑ Mjødsmaking, ølakademiet.no

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Mjød&oldid=327983»