|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et naturlig stoff med bare én type [[atom]]er. Det består av atomer med samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
| |
|
| |
| Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel [[hydrogen]], [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
| |
|
| |
| [[Hydrogen]], [[helium]] og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.
| |
|
| |
| ==Oppbygning==
| |
| Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet|det periodiske system]].
| |
|
| |
| Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.
| |
|
| |
| Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].
| |
|
| |
| De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.
| |
|
| |
| ==Historie==
| |
| Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].
| |
|
| |
| I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.
| |
|
| |
|
| == Se også == | | == Se også == |