Havbrasme: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Den er sølvfarget med store [[Fiskeskjell|skjell]]. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. [[Finne (biologi)|Brystfinnene]] er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 66 cm lang og 3,5 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang. | Den er sølvfarget med store [[Fiskeskjell|skjell]]. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. [[Finne (biologi)|Brystfinnene]] er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 66 cm lang og 3,5 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang. | ||
Havbrasme lever i de frie vannmassene ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske [[amfipoder]], [[krill]], [[blekkspruter]] og mange ulike fiskearter. | Havbrasme lever i de [[Pelagisk|frie vannmassene]] ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske [[amfipoder]], [[krill]], [[blekkspruter]] og mange ulike fiskearter. | ||
Den er en [[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] art som finnes i alle hav unntatt det nordlige [[Stillehavet]]. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]] og mer sjelden i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. | Den er en [[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] art som finnes i alle hav unntatt det nordlige [[Stillehavet]]. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]] og mer sjelden i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. | ||
Sideversjonen fra 22. jun. 2014 kl. 20:08
| Havbrasme | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| havbrasme | |||
| Hører til | |||
| Brama, havbrasmer, piggfinnefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk på åpent hav | ||
| Utbredelse: | alle verdenshav | ||
Havbrasme (Brama brama) er en fiskeart.
Den er sølvfarget med store skjell. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. Brystfinnene er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 66 cm lang og 3,5 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang.
Havbrasme lever i de frie vannmassene ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske amfipoder, krill, blekkspruter og mange ulike fiskearter.
Den er en kosmopolitisk art som finnes i alle hav unntatt det nordlige Stillehavet. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av Vestlandet og Trøndelag og mer sjelden i Nordsjøen og Skagerrak.
Litteratur
- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Eksterne lenker
_22.12.2008_Strand_von_Callantsoog_Nord_Holland.JPG)
(en) Brama brama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Brama brama – detaljert informasjon på Wikispecies