Grønngylt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fremmedartskategori vist grafisk for Fastlands-Norge med havområder
Fremmedartsreferanse slik Artsdatabanken ønsker
Linje 27: Linje 27:
== Referanser ==
== Referanser ==
<references>
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/3048
| tittel = Fisker. Vurdering av økologisk risiko for grønngylt ''Symphodus melops'' som LO for Norge
| besøksdato = 2023-04-13
| forfattere = Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O
| dato = 2018-06-05
| verk = Fremmedartslista 2018
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_43044">{{Kilde www
<ref name="adb_taxon_43044">{{Kilde www
   |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/43044
   |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/43044

Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:56

Grønngylt
Nomenklatur
Symphodus melops
L., 1758
Populærnavn
grønngylt[1]
(helleskitt)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenPiggfinnefisker
FamilieLeppefisker
SlektSymphodus
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
ver 2015
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2018

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: øst i Atlanterhavet og i Middelhavet

Grønngylt (Symphodus melops) er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den blir inntil 30 cm lang og lever fra fjæra og ned til 30 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av Marokko og nordover til kysten Trøndelag i Norge.[1] Arten finnes også i vestlige deler av Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. Det er stor variasjon i føden, men hovedsakelig består den av muslinger og copepoder.

Hannen kan være enten territorial eller sniker. De territoriale lager komplekse reir som de forsvarer mens snikeren etterligner hunnen for å snike til seg fertilisering. Av hanner vil andelen av snikere naturlig være rundt 5-20%.

Grønngylten har egenskapen til å fjerne parasitter fra andre fisk, som resulterte i at fisken fikk en nytteverdi i akvakulturen. Der brukes den til å fjerne lakselus.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020. 
  2. Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for grønngylt Symphodus melops som LO for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 13. april 2023. 

Litteratur

  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 

Deady, S., Varian, S. J. A. and Fives, J. M. (1995) The use of cleaner-fish to control sea lice on two Irish salmon (Salmo salar) farms with particular reference to wrasse behaviour in salmon cages. Aquaculture. 131: 73-90.

Potts, G.W. (1973) Cleaning symbiosis among British fish with special reference to Crenilabrus melops (Labridae). J. mar. biol. asso. UK. 53: 1-10.

Potts, G.W. (1985) The nest structure of the corkwing wrasse, Crenilabrus melops (Labridae: Teleostei). J. mar. biol. ass. UK. 65: 531-546.

Sayer, M. D. J., Gibson, R. N. and Atkinson, R. J. A. (1996) Growth, diet and condition of the corkwing wrasse and rock cook on the west coast of Scotland. J. Fish. Biol. 49(1): 76-94.

Uglem, I. & Rosenqvist, G. (2002) Nest Building and Mating in Relation to Male Size in Corkwing Wrasse, Symphodus Melops. Environmental Biology of Fishes. 63(1): 17-25.

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata