Grønngylt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
grønngylt (helleskitt er synonym) er nå det norske navnet (normert av Artsdatabanken 30.4.2009) på Symphodus melops
Referanse artsopplysninger
Linje 2: Linje 2:
| bilde=Symphodus melops.jpg
| bilde=Symphodus melops.jpg
| bildetekst=
| bildetekst=
| norsknavn=grønngylt
| norsknavn=grønngylt<ref name="adb_taxon_43044" /><br />(helleskitt)
| vitenskapsnavn=''Symphodus melops''
| vitenskapsnavn=''Symphodus melops''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| classis = [[Beinfisker]]
Linje 17: Linje 17:
| utbredelse=øst i [[Atlanterhavet]] og i [[Middelhavet]]}}
| utbredelse=øst i [[Atlanterhavet]] og i [[Middelhavet]]}}


'''Grønngylt''' (Symphodus melops) er en fiske[[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] [[leppefisker]]. Den blir inntil 30&nbsp;cm lang og lever fra fjæra og ned til 30 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av [[Marokko]] og nordover til kysten [[Trøndelag]] i [[Norge]]. Arten finnes også i vestlige deler av [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. Det er stor variasjon i føden, men hovedsakelig består den av muslinger og [[Hoppekreps|copepoder]].  
'''Grønngylt''' (Symphodus melops) er en fiske[[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] [[leppefisker]]. Den blir inntil 30&nbsp;cm lang og lever fra fjæra og ned til 30 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av [[Marokko]] og nordover til kysten [[Trøndelag]] i [[Norge]].<ref name="adb_taxon_43044" /> Arten finnes også i vestlige deler av [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. Det er stor variasjon i føden, men hovedsakelig består den av muslinger og [[Hoppekreps|copepoder]].  


Hannen kan være enten territorial eller sniker. De territoriale lager komplekse reir som de forsvarer mens snikeren etterligner hunnen for å snike til seg fertilisering. Av hanner vil andelen av snikere naturlig være rundt 5-20%.
Hannen kan være enten territorial eller sniker. De territoriale lager komplekse reir som de forsvarer mens snikeren etterligner hunnen for å snike til seg fertilisering. Av hanner vil andelen av snikere naturlig være rundt 5-20%.


Grønngylten har egenskapen til å fjerne parasitter fra andre fisk, som resulterte i at fisken fikk en nytteverdi i akvakulturen. Der brukes den til å fjerne lakselus.  
Grønngylten har egenskapen til å fjerne parasitter fra andre fisk, som resulterte i at fisken fikk en nytteverdi i akvakulturen. Der brukes den til å fjerne lakselus.  
== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_43044">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/43044
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-04
}}</ref>
</references>


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 11:41

Grønngylt
Nomenklatur
Symphodus melops
L., 1758
Populærnavn
grønngylt[1]
(helleskitt)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenPiggfinnefisker
FamilieLeppefisker
SlektSymphodus
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: øst i Atlanterhavet og i Middelhavet

Grønngylt (Symphodus melops) er en fiskeart i gruppen leppefisker. Den blir inntil 30 cm lang og lever fra fjæra og ned til 30 meters dyp. Grønngylt er vanlig fra kysten av Marokko og nordover til kysten Trøndelag i Norge.[1] Arten finnes også i vestlige deler av Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. Det er stor variasjon i føden, men hovedsakelig består den av muslinger og copepoder.

Hannen kan være enten territorial eller sniker. De territoriale lager komplekse reir som de forsvarer mens snikeren etterligner hunnen for å snike til seg fertilisering. Av hanner vil andelen av snikere naturlig være rundt 5-20%.

Grønngylten har egenskapen til å fjerne parasitter fra andre fisk, som resulterte i at fisken fikk en nytteverdi i akvakulturen. Der brukes den til å fjerne lakselus.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020. 

Litteratur

  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 

Deady, S., Varian, S. J. A. and Fives, J. M. (1995) The use of cleaner-fish to control sea lice on two Irish salmon (Salmo salar) farms with particular reference to wrasse behaviour in salmon cages. Aquaculture. 131: 73-90.

Potts, G.W. (1973) Cleaning symbiosis among British fish with special reference to Crenilabrus melops (Labridae). J. mar. biol. asso. UK. 53: 1-10.

Potts, G.W. (1985) The nest structure of the corkwing wrasse, Crenilabrus melops (Labridae: Teleostei). J. mar. biol. ass. UK. 65: 531-546.

Sayer, M. D. J., Gibson, R. N. and Atkinson, R. J. A. (1996) Growth, diet and condition of the corkwing wrasse and rock cook on the west coast of Scotland. J. Fish. Biol. 49(1): 76-94.

Uglem, I. & Rosenqvist, G. (2002) Nest Building and Mating in Relation to Male Size in Corkwing Wrasse, Symphodus Melops. Environmental Biology of Fishes. 63(1): 17-25.

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata