Fjesing: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
← Forrige endringNeste endring →
nb>MarcyVF
VisuellWikitekst
mer info om giftige pigger
Smertebehandling med kilder så klart
Linje 10: Linje 10:
| habitat=[[hav]]
| habitat=[[hav]]
| utbredelse=[[Atlanterhavet|Atlanteren]] fra [[Vestafrika]] til [[Bergen]], samt [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]}}
| utbredelse=[[Atlanterhavet|Atlanteren]] fra [[Vestafrika]] til [[Bergen]], samt [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]}}
'''Fjesing''' (''Trachinus draco'') er en [[fisk]] som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra [[Vestafrika]] og [[Middelhavet]], til [[Trondheimsfjorden]] og inn i den sørlige [[Østersjøen]]. Fjesingen er den giftigste fisken i norsk farvann, men er allikevel ikke dødelig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Das giftigste Gift|publikasjon=Nachrichten aus Chemie und Technik|doi=10.1002/nadc.19600080606|url=http://dx.doi.org/10.1002/nadc.19600080606|dato=1960-03-21|serie=6|bind=8|sider=92–93|issn=0027-738X|besøksdato=2020-02-20}}</ref>   
'''Fjesing''' (''Trachinus draco'') er en [[fisk]] som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra [[Vestafrika]] og [[Middelhavet]], til [[Trondheimsfjorden]] og inn i den sørlige [[Østersjøen]]. Fjesingen er den giftigste fisken i norsk farvann, men er allikevel ikke dødelig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Das giftigste Gift|publikasjon=Nachrichten aus Chemie und Technik|doi=10.1002/nadc.19600080606|url=http://dx.doi.org/10.1002/nadc.19600080606|dato=1960-03-21|serie=6|bind=8|sider=92–93|issn=0027-738X|besøksdato=2020-02-20}}</ref> Blir man stukket er den beste behandlingen glovarmt vann, ca 40-45 grader celcius (så varmt at du akkurat ikke brenner deg).<ref>{{Kilde www|url=https://www.l-a.no/article/lind-VbaE41.html|tittel=Blir du stukket er behandlingen glovarmt vann|besøksdato=2020-02-20|språk=nb|verk=www.l-a.no}}</ref><ref name="Giftinformasjonen" /> Det varme vannet ødelegger giften, og etter 20-45 minutter har som regel smerten gitt seg og hevelsen begynt å avta.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/forstehjelp/bitt-og-stikk/fjesing/|tittel=Fjesing|besøksdato=2020-02-20|språk=nb|verk=NHI.no}}</ref>   


Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare [[Øye|øynene]] stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og [[egg]] og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av [[reker]], mark og små fisker.
Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare [[Øye|øynene]] stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og [[egg]] og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av [[reker]], mark og små fisker.

Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 09:14

Fjesing
Nomenklatur
Trachinus draco
Linnaeus, 1758
Populærnavn
fjesing
Hører til
fjesinger,
sil- og fjesingfisker,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Atlanteren fra Vestafrika til Bergen, samt Middelhavet og Svartehavet

Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Trondheimsfjorden og inn i den sørlige Østersjøen. Fjesingen er den giftigste fisken i norsk farvann, men er allikevel ikke dødelig.[1] Blir man stukket er den beste behandlingen glovarmt vann, ca 40-45 grader celcius (så varmt at du akkurat ikke brenner deg).[2][3] Det varme vannet ødelegger giften, og etter 20-45 minutter har som regel smerten gitt seg og hevelsen begynt å avta.[4]

Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Den gyter i perioden juli til august, og egg og yngel driver fritt i sjøen. Fjesing lever av reker, mark og små fisker.

Giftpigger

En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota; når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret, og fører enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger.[3] På grunn av den intense smerten ved stikk, kalles fisken "helvetesfisk" på folkemunne.[5][6] En kvinne fra Tønsberg som ble stukket uttalte i 2012 at hun heller ville ha "født tre unger på rappen" enn å ha de ubeskrivelige smertene.[7]

Referanser

  1. ↑ «Das giftigste Gift». Nachrichten aus Chemie und Technik. 6. 8: 92–93. 21. mars 1960. ISSN 0027-738X. doi:10.1002/nadc.19600080606. Besøkt 20. februar 2020. 
  2. ↑ «Blir du stukket er behandlingen glovarmt vann». www.l-a.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om fjesingstikk
  4. ↑ «Fjesing». NHI.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  5. ↑ «Utlover skuddpremie for helvetesfisk». www.vg.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  6. ↑ «Denne kalles «Helvetesfisken»». www.bt.no. Besøkt 20. februar 2020. 
  7. ↑ «– Jeg ville heller ha født tre unger på rappen». www.tb.no (på norsk). 6. juni 2012. Besøkt 20. februar 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fjesing&oldid=172423»