Fjesing: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| overgrupper=[[Trachinidae]], <br />[[sil- og fjesingfisker]], <br />[[piggfinnefisker]]}}
| overgrupper=[[fjesinger]], <br />[[sil- og fjesingfisker]], <br />[[piggfinnefisker]]}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=[[hav]]
| habitat=[[hav]]

Sideversjonen fra 26. aug. 2016 kl. 18:49

Fjesing
Nomenklatur
Trachinus draco
Linnaeus, 1758
Populærnavn
fjesing
Hører til
fjesinger,
sil- og fjesingfisker,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Atlanteren fra Vestafrika til Bergen, samt Middelhavet og Svartehavet

Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som blir opp til 40 cm, men sjelden over 20-30 cm. Den finnes fra Vestafrika og Middelhavet, til Trondheimsfjorden og inn i den sørlige Østersjøen.

Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fisker.

En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret og enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger.[1]

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata