Fjesing: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Fjesingen er betegnet som en helevetesfisk.
Fjesingen er betegnet som en helevetesfisk.
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret.
En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret.
Giften kan føre til opphovning og krampe, fresingen blir opp til 40 cm men sjelden over 20-30 cm. Finnes fra vestafrika og middelhavet, til bergensområdet og inn i det sørlige østersjøen.
Giften kan føre til opphovning og krampe, fresingen blir opp til 40 cm men sjelden over 20-30 cm. Finnes fra vestAfrika og middelhavet, til bergensområdet og inn i det sørlige østersjøen.
Hos oss er den ikke vanlig, om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever ikke så grunt av den sjenerer badene. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fikser.
Hos oss er den ikke vanlig, om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever ikke så grunt av den sjenerer badene. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fikser.

Sideversjonen fra 9. nov. 2006 kl. 09:41

Fjesingen er betegnet som en helevetesfisk. En stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota, når man stikker seg på piggene, flyter giften langs furer i piggene og inn i såret. Giften kan føre til opphovning og krampe, fresingen blir opp til 40 cm men sjelden over 20-30 cm. Finnes fra vestAfrika og middelhavet, til bergensområdet og inn i det sørlige østersjøen. Hos oss er den ikke vanlig, om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men den lever ikke så grunt av den sjenerer badene. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om natten kan den forlate bunnen og gå på jakt høyere oppe i vannet. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Gyter i juli til august og egg og yngel driver fritt i sjøen. Den lever av reker, mark og små fikser.