Brisling: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m robot legger til: tr:Çaça |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[fi:Kilohaili]] | [[fi:Kilohaili]] | ||
[[sv:Skarpsill]] | [[sv:Skarpsill]] | ||
[[tr:Çaça]] | |||
Sideversjonen fra 9. feb. 2008 kl. 03:53
| Brisling | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sprattus sprattus | |||
| Populærnavn | |||
| brisling | |||
| Hører til | |||
| sildefamilien, sildefisker, egentlige beinfisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | havet | ||
| Utbredelse: | nordøst i Atlanteren | ||
Brisling (Sprattus sprattus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang, og fanges i store mengder langs Europas vestkyst, fra Norge til Portugal. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, alt avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelproduksjon.
Brislingfisket
Brislingfisket startet i mai – juni og varte helt til hausten og gikk for seg i Ryfylke-fjordene. Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 vart snurpenota tatt i bruk. Stavanger ble etterhvert kjent som norges «Hermetikkhovedstad», og denne «gullalderen» for byen varet frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn for fult. I dag foregår brislingfisket hovedsakelig fra slutten av august til midten av desember, mens det tidligere var et mer sommerfiske. Industrien har spesifikke krav til fiskens kvalitet, blant annet størrelse og fettinnhold. Dette blir hvert år sjekket forut for åpning av fisket, under det såkalte «prøvefiske». En fjord eller fjordavsnitt blir ikke åpnet for brislingfiske dersom fisken ikke holder mål med hensyn på kvalitet.
Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
