Breiflabb: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Tilbakestilte endring av 84.247.141.234 (bidrag) til siste versjon av JhsBot
lenker, format, {{tr}}, fjerner irrelevante lenker i referanser
Linje 4: Linje 4:
| norsknavn=breiflabb, <br />marulk, <br />sjødjevel
| norsknavn=breiflabb, <br />marulk, <br />sjødjevel
| vitenskapsnavn=''Lophius piscatorius''
| vitenskapsnavn=''Lophius piscatorius''
| autor=[[Linnaeus]]
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[1758]]
| autorår=[[1758]]
| overgrupper=''[[Lophius]]'', <br />[[breiflabbfamilien]], <br />[[marulker]]}}
| overgrupper=''[[Lophius]]'', <br />[[breiflabbfamilien]], <br />[[marulker]]}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=havbunn
| habitat=[[Bentisk|havbunn]]
| utbredelse=nordøst i [[Atlanterhavet|Atlanteren]]
| utbredelse=nordøst i [[Atlanterhavet|Atlanteren]]
| kart=Anglerfish_Range_Map.svg
| kart=Anglerfish_Range_Map.svg
}}
}}
'''Breiflabb''' (''Lophius piscatorius'') eller '''marulk''', er en [[fisk|rovfisk]] i [[breiflabbfamilien]]. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».
'''Breiflabb''' (''Lophius piscatorius'') eller '''marulk''', er en [[rovfisk]] i [[breiflabbfamilien]]. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».


==Beskrivelse==
==Beskrivelse==
Breiflabben kan bli opptil 200&nbsp;cm lang og veie mer enn 98&nbsp;kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken. Verdensrekorden er på 99,4&nbsp;kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010.<ref name=vg581501/> Det er fanget flere eksemplarer på over 70 kilo.<ref name=nettavisen567520/> <ref name=grenda /> <ref name=haugesund-avis/>  
Breiflabben kan bli opptil 200&nbsp;cm lang og veie mer enn 98&nbsp;kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken ([[kjønnsdimorfisme]]). Verdensrekorden er på 99,4&nbsp;kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010.<ref name="vg581501" /> Det er fanget flere eksemplarer på over 70 kilo.<ref name="nettavisen567520" />


 
Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. [[Buk]]en er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første [[ryggfinne]] er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i [[kamuflasje]] og går omtrent i ett med bunnen.
Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.


==Atferd==
==Atferd==
Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000m. Trivest best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.
Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra [[fjæra]] og ned mot 2000m. Den trives best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.


Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.
Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre [[fisk]]er er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende [[fugler]].


Under [[ytre befruktning|gyting]]en på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når eggene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10&nbsp;m som flyter opp mot overflaten. [[Yngel]]en lever [[pelagisk]] frem til den er omtrent 6&nbsp;cm, da søker den mot bunnen.
Under [[ytre befruktning|gyting]]en på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når [[egg]]ene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10&nbsp;m som flyter opp mot overflaten. [[Yngel]]en lever [[pelagisk]] frem til den er omtrent 6&nbsp;cm, da søker den mot bunnen.


==Utbredelse==
==Utbredelse==
Breiflabb er vanlig øst i [[Atlanteren]] fra Vest-Afrika og nordover til [[Barentshavet]], i [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av [[Nord-Amerika]]. I [[Norge]] er den vanlig langs hele kysten.
Breiflabb er vanlig øst i [[Atlanteren]] fra [[Vest-Afrika]] og nordover til [[Barentshavet]], i [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av [[Nord-Amerika]]. I [[Norge]] er den vanlig langs hele kysten.


==Økonomisk betydning==
==Økonomisk betydning==
Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en ufisk som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av [[Møre og Romsdal]] og [[Sogn og Fjordane]].
Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en [[ufisk]] som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt [[fiske]] etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av [[Møre og Romsdal]] og [[Sogn og Fjordane]].


[[Insulin]] ble første gang isolert fra [[bukspyttkjertelen]] til breiflabb.
[[Insulin]] ble første gang isolert fra [[bukspyttkjertelen]] til breiflabb.{{tr}}


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Referanser|2|refs=
{{Referanser|refs=
<ref name=vg581501>[http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=581501 VG-Nett]</ref>
<ref name="vg581501">[http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=581501 Fanget verdens største breiflabb - VG-Nett]</ref>
<ref name=nettavisen567520>[http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article567520.ece Nettavisen]</ref>
<ref name="nettavisen567520">[http://www.nettavisen.no/friluftsliv/article567520.ece Rekord-gapet - Nettavisen]</ref>
<ref name=grenda>[http://www.grenda.no/nyhende/1060/::art Grenda]</ref>
<ref name=haugesund-avis> [http://www.haugesunds-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060222/NYHET/60222002 Haugesunds-avis]</ref>
}}
}}



Sideversjonen fra 7. jan. 2012 kl. 23:56

Breiflabb
breiflabb
Nomenklatur
Lophius piscatorius
Linnaeus, 1758
Populærnavn
breiflabb,
marulk,
sjødjevel
Hører til
Lophius,
breiflabbfamilien,
marulker
Økologi
Habitat: havbunn
Utbredelse: nordøst i Atlanteren

Breiflabb (Lophius piscatorius) eller marulk, er en rovfisk i breiflabbfamilien. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».

Beskrivelse

Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken (kjønnsdimorfisme). Verdensrekorden er på 99,4 kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010.[1] Det er fanget flere eksemplarer på over 70 kilo.[2]

Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.

Atferd

Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000m. Den trives best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.

Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.

Under gytingen på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når eggene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10 m som flyter opp mot overflaten. Yngelen lever pelagisk frem til den er omtrent 6 cm, da søker den mot bunnen.

Utbredelse

Breiflabb er vanlig øst i Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Barentshavet, i Middelhavet og Svartehavet. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs hele kysten.

Økonomisk betydning

Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en ufisk som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb.[trenger referanse]

Referanser

Litteratur

  • Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

Eksterne lenker

(en) Lophius piscatorius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Lophius piscatorius – detaljert informasjon på Wikispecies