Ansjos: Forskjell mellom sideversjoner
utvider |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydlige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en [[pelagisk]] [[stim]]fisk som eter [[plankton]]. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en [[Salinitet|saltholdighet]] ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og [[Estuar|elveoser]]. I [[Middelhavet]] tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av [[Vest-Afrika]] er den tatt ned til 400 m. | Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydlige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en [[pelagisk]] [[stim]]fisk som eter [[plankton]]. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en [[Salinitet|saltholdighet]] ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og [[Estuar|elveoser]]. I [[Middelhavet]] tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av [[Vest-Afrika]] er den tatt ned til 400 m. | ||
Utbredelsen omfatter det østlige [[Atlanterhavet]] fra Norge til [[Angola]]. Den er sjelden i [[Nordsjøen]] og finnes ikke i [[Østersjøen]]. Ansjos er vanlig i Middelhavet og [[Svartehavet]] og har spredt seg til [[Suezbukta]] gjennom [[Suezkanalen]]. Den er også funnet ved [[St. Helena]]. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og '' | Utbredelsen omfatter det østlige [[Atlanterhavet]] fra Norge til [[Angola]]. Den er sjelden i [[Nordsjøen]] og finnes ikke i [[Østersjøen]]. Ansjos er vanlig i Middelhavet og [[Svartehavet]] og har spredt seg til [[Suezbukta]] gjennom [[Suezkanalen]]. Den er også funnet ved [[St. Helena]]. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og [[sørafrikansk ansjos]] (''Engraulis capensis''), som overtar sør for Angola. | ||
Det drives omfattende [[Fiskeri|fiske]] etter ansjos med [[ringnot]] og andre redskaper. I Middelhavet er [[Tyrkia]] den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom {{nowrap|400 000–700 000 tonn}}.<ref>{{FAO FishFinder|2106}} Besøkt 15. juni 2014.</ref> | Det drives omfattende [[Fiskeri|fiske]] etter ansjos med [[ringnot]] og andre redskaper. I Middelhavet er [[Tyrkia]] den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom {{nowrap|400 000–700 000 tonn}}.<ref>{{FAO FishFinder|2106}} Besøkt 15. juni 2014.</ref> | ||
Sideversjonen fra 15. jun. 2014 kl. 17:23
| Ansjos | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| ansjos | |||
| Hører til | |||
| Engraulis, ansjosfamilien, sildefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk i hav og brakkvann | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet | ||
Ansjos (Engraulis encrasicolus) er en sildefisk.
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydlige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en pelagisk stimfisk som eter plankton. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en saltholdighet ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og elveoser. I Middelhavet tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av Vest-Afrika er den tatt ned til 400 m.
Utbredelsen omfatter det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden i Nordsjøen og finnes ikke i Østersjøen. Ansjos er vanlig i Middelhavet og Svartehavet og har spredt seg til Suezbukta gjennom Suezkanalen. Den er også funnet ved St. Helena. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis), som overtar sør for Angola.
Det drives omfattende fiske etter ansjos med ringnot og andre redskaper. I Middelhavet er Tyrkia den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom 400 000–700 000 tonn.[1]
Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er brisling lagt ned i en krydderlake.
Referanser
Litteratur
- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Eksterne lenker
(en) Engraulis encrasicolus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Engraulis encrasicolus – detaljert informasjon på Wikispecies