Olaus Abelseth: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av ~2026-21557-71 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 20. apr. 2026 kl. 06:14
| Olaus Abelseth |
|---|
Olaus Jørgensen Abelseth (1886–1980) var en norsk og amerikansk bonde fra Ørskog på Sunnmøre. Han var en av 31 nordmenn som var med RMS «Titanic» fra Southampton i 1912 og overlevde.[1]
Bakgrunn
Olaus J. Abelseth ble født 10. juni 1886 i Ørskog og han utvandret i 1903. Foreldrene var Jørgen Andreas Henrik Abelseth og Hanne Petrine Kristine Klokk. Olaus Abelseth hadde vært mye på sjøen som ung. Olaus Abelseths venn Ole Andreas Søvik hadde reiste til Amerika i 1886 (16 går gammel) og kom tilbake. Olaus Abelseth skaffet seg gård i 1908 i Sør-Dakota ihenhold til Homestead Act.[2][3][4][5] Han var i 1911 hjemme på besøk for første gang. Han var bonde i Perkins County, Sør-Dakota.[1]
Abelseth giftet seg i 1915 med Anna Grinde (hun døde i 1978, over 100 år gammel). De drev gård flere steder nord i USA.[4]
«Titanic»
Fem personer fra Ørskog reiste samtidig med Abelseth.[4] Søskenbarnet Peter Sjøholt (20 år) fra Ørskog og Sigurd Hansen Moen (25 år, gift med Inga Abelseth) ble overbevist av Abelseth om å reise til Amerika og Abelseth spanderte billetten på Titanic. De reiste fra Ålesund med Hurtigruten til Bergen og videre til Southampton via Newcastle. Med på reisen var også Karen Marie Abelseth (16 år, født 1895) fra nabobruket på Apalset (Abelseth) ved Sjøholt. Olaus hadde lovet å passe på ungjenta til Minneapolis.[1][6]
Abelseth og reisefølget Adolf Humblen ble vekket av kollisjonen med isfjellet. Karen Abelseth hadde ikke merket sammenstøtet og ble vekket av Olaus. Klokken 1:30 ble porten åpnet og kvinner og barn ble bedt om å komme til livbåt nummer 16.[2] Abelseth holdt seg langt akter ved skorstein nummer 4 og den enden av skipet hevet seg høyere samtidig ble dekket så bratt at det var umulig å holde seg oppreist.[5] Abelseth, Moen og Sjøholt holdt hverandre i hendene hoppet[2] i sjøen 2 ½ time etter at Titantic begynte å synke. Abelseht var en av de siste som forlot skipet. Han kom seg unna dragsuget fra de synkende skipet. Vannet holdt -2⁰C. Kvinner og barn gikk i livbåtene først; passasjerer på førsteklasse ble prioritert. Abelseth kom seg opp i en klappbåt som han brukte 20 minutter å svømme til. I klappbåten var en kvinne (Rosa Abbott) og fem menn, blant andre tennisstjernen Norris Williams. To av mennene frøs ihjel før de etter fem timer ble reddet om bord i «Carpathia».[1]
Søskenbarnet Peter Andersen Sjøholt omkom i det kalde vannet da «Titanic» gikk ned. Svogeren Sigurd Hansen Moen omkom, liket ble balasmert og Moen ble gravlagt i Norge.[6] Adolf Humblen (42 år) omkom. Karen Marie Abelseth overlevde.[1][6]
Abelseth ble fraktet til sykehus i New York og etter å ha blitt syk under strabasene og nedkjølingen.[7] Abelseth vitnet for granskingskommisjonen i USAs senat.[8] Abelseths opplevelser fra forliset var som Jack Dawson (fremstilt av Leonardo di Caprio) i filmen Titantic (1997). Abelseth var et av tre vitner fra tredje klasse ved sjøforklaringen.[1] Jack Dawson i filmen Titantic kan være basert på Abelseths historie som er gjengitt i flere bøker.[4]
Se også
Eksterne lenker
- «James Cameron about the Swedes on Titanic» på YouTube: Titanic-regissør James Cameron omtaler Abelseth-familien (riktignok som svensker)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Glemte aldri dødsskrikene». VG (på norsk). 14. februar 1998. Besøkt 27. mars 2026.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Sebak, Per Kristian (1998). Titanic. Oslo: Genesis. ISBN 8247600781.
- ↑ «Olaus J. Abelseth - Sunnmøre politikammer, Første avlevering, Emigrantprotokoller, nr. 3: Emigrantprotokoll for Ålesund politikammer, 1899-1906 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 27. mars 2026.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Heggstad, Øyvind Johan (13. april 2012). «Titanic-forliset rammet hardt». NRK. Besøkt 27. mars 2026.
- ↑ 5,0 5,1 Lord, Walter (1963). Titanic. Oslo: Cappelen.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 NRK: «Titanic-forliset rammet hardt»
- ↑ «Glemte aldri dødsskrikene». VG (på norsk). 14. februar 1998. Besøkt 27. mars 2026.
- ↑ Landmark, Einar (2012): Olaus Abelseth si forteljing om Titanic-forliset i 1912. Årsskrift 2012, Ørskog historielag, hefte 22.