Tarmkreft: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Tarmkreft ''' (også kalt '''kolorektal kreft''') er en av de vanligste kreftformer. Menn og kvinner er like utsatt. Med tarmkreft menes vanligvis tykktarmskreft, som er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del (sigmoidkolon) eller i endetarmen. Tykktarmen er omtrent halvannen meter lang, og forbinder tynntarmen med endetarmen. Fordøyelsesprosessen er i hovedsak…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tarmkreft ''' (også kalt '''kolorektal kreft''') er en av de vanligste [[kreft]]former. Menn og kvinner er like utsatt. |
|||
Med tarmkreft menes vanligvis tykktarmskreft, som er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i [[tykktarm]]en eller [[endetarm]]en. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del ([[sigmoidkolon]]) eller i [[endetarmen]]. |
|||
Tykktarmen er omtrent halvannen meter lang, og forbinder [[tynntarm]]en med endetarmen. [[Fordøyelse]]sprosessen er i hovedsak avsluttet i siste del av tynntarmen., og tykktarmens viktigste funksjon er derfor oppsuging av vann. Endetarmen, som er cirka 15 cm lang, er den siste del av tarmen, mellom tykktarmen og endetarmsåpningen. |
|||
== Risikofaktorer == |
|||
Kostholdet har trolig en viss betydning for utvikling av denne kreftformen. Mat med mye fett og lite fiber, samt lavt inntak av grønnsaker og frukt, øker risikoen. Omtrent 10 prosent av pasientene har en arvelig disposisjon. I risikogruppen er også personer med langvarig [[ulcerøs kolitt]], en [[betennelse]]ssykdom i tarmen. |
|||
Det finnes to hovedtyper av arvelig tykktarmskreft. Ved mutasjon i genet ''APC'' oppstår syndromet [[familial adenomatous polyposis]] (FAP). Denne formen for arvelig tykktarmskreft nedarves etter et [[Autosomal dominant|autosomalt dominant]] arvemønster. De fleste med dette svært alvorlige syndromet får hundre eller tusenvis av godarterte [[Polypp|polypper]] i tarmen, som vanligvis er lett å oppdage ved [[koloskopi]], men som også oftest fører til tarmkreft allerede i 30-årene (gjennomsnittlig alder 39 år)<ref>{{Kilde www|url=https://ghr.nlm.nih.gov/condition/familial-adenomatous-polyposis|tittel=NIH|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. |
|||
Det andre genetiske syndromet som gir svært stor risiko for tarmkreft er [[hereditary non-polyposis colon cancer syndrome]] (HNPCC eller Lynch syndrome). Dette syndromet involverer en mengde ulike mutasjoner og nedarves derfor i forskjellig grad. Familier med HNPCC har som oftest også opphopning av andre krefttyper, spesielt galleveis-, endometrium-, ovarie- og nyrekreft<ref>{{Kilde www|url=https://www.orpha.net/data/patho/GB/uk-HNPCC.pdf|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2022-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220418072951/https://www.orpha.net/data/patho/GB/uk-HNPCC.pdf|url-status=yes}}</ref>. HNPCC er mye mer vanlig enn FAP. |
|||
For familier der flere er blitt syke med tykktarmskreft (og også de andre krefttypene nevnt over), er det viktig å sette opp en nøyaktig familiehistorie. |
|||
== Symptomer == |
|||
Symptomene vil være forskjellige alt etter hvor i tarmen svulsten sitter. |
|||
*Det første sykdomstegn vil likevel oftest være knyttet til avføringen. I mange tilfeller er det første symptomet endringer i avføringsvaner som har vært uendret i mange år. |
|||
*Blod og slim i avføringen er også symptomer som absolutt må tas alvorlig. Er det tidligere påvist blødende [[hemoroide]]r, skal man ikke ta for gitt at det er det samme problem som er årsaken til nye blødninger. |
|||
*Uvanlig trykk i underlivet eller smerter i magen kan være tegn på tarmkreft. |
|||
*Hos noen kan lav blodprosent være tegn på svulst i tarmen. |
|||
== Behandling == |
|||
*[[Kirurgi]] |
|||
*[[Strålebehandling]] |
|||
*[[Cellegift]] |
|||
*[[Operasjon]] er hovedmetoden i behandlingen av tarmkreft. Under operasjonen fjerner kirurgen svulsten og så mye som mulig av vevet rundt, for også å fjerne eventuelle dattersvulster i nærliggende lymfeknuter. |
|||
I noen tilfeller har svulsten vokst seg så stor at den før operasjonen må skrumpes ved hjelp av strålebehandling, cellegift eller en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. |
|||
En type terapi heter på engelsk «boron neutron capture therapy» (BNCT).<ref>{{Kilde www|url=http://www.jsnct.jp/e/about_nct/|tittel=What is BNCT? {{!}} Japanese Society of Neutron Capture Therapy|besøksdato=2020-01-24|verk=www.jsnct.jp}}</ref> En medisin laget av boronkomponenter injiseres i kreftcellene før neutronene blir bestrålet fra utsiden.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ202001230054.html|tittel=Scientists find liquid glue helps destroy cancer cells in mice：The Asahi Shimbun|besøksdato=2020-01-24|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2020-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200123192105/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ202001230054.html|url-status=død}}</ref> Et svakhet ved denne type terapi er at boronkomponentene har lett for å lekke fra kreftcellene.<ref name=":0" /> I et forsøk med mus som hadde tarmkreft, fant et forskerteam ut at kreftcelleveksten ble nesten fullstendig stanset ved å blande i medisinen polyvinylalkohol (PVA), en komponent i [[lim]] i flytende form.<ref name=":0" /> |
|||
== Prognose == |
|||
Fremtidsutsiktene for pasienter med tykktarmskreft er avhengig av i hvilket stadie sykdommen blir diagnostisert. Dersom spredning allerede er tilstede er prognosen svært mye dårligere (rundt 10%).<ref>{{Kilde www|url=https://www.cancer.org/cancer/colon-rectal-cancer/detection-diagnosis-staging/survival-rates.html|tittel=American cancer society|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> |
|||
==Referanser == |
|||
<references/> |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
*[http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/kreftformer Kreftforeningen/kreftformer] {{Wayback|url=http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/kreftformer |date=20070607233636 }} |
|||
*[http://nhi.no/sykdommer/kreft/magetarm-kreft/tykktarms-og-endetarmskreft-2213.html Kolorektal kreft - Pasienthåndboka.no] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/kreft/magetarm-kreft/tykktarms-og-endetarmskreft-2213.html |date=20120908060528 }} |
|||
*[http://www.norilco.no/ Pasientforening: Norilco] |
|||
*[http://www.europacolon.com europacolon] {{Wayback|url=http://www.europacolon.com/ |date=20160130165647 }} Pan European Not for Profit dedicated to colorectal cancer |
|||
*[http://www.oncolex.no/tykktarm Oncolex/tykktarm- og endetarmskreft] {{Wayback|url=http://www.oncolex.no/tykktarm |date=20110724182138 }} |
|||
*[http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Kreft Retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ulike typer kreft] {{Wayback|url=http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Kreft |date=20111104222839 }} |
|||
*[http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Tynntarm/Forord Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av adenocarcinom i tynntarm] {{Wayback|url=http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Tynntarm/Forord |date=20111104140412 }} |
|||
*[http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Kreft-i-tykktarm-og-endetarm/Forord Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm] |
|||
{{Kreftformer}} |
|||
{{Helsenotis}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Kreft]] |
|||
[[Kategori:Sykdommer i fordøyelsessystemet]] |
|||