Hans Conrad Thoresen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks politiker}}
{{Infoboks politiker}}
'''Hans Conrad Thoresen''' (født [[28. juli]] [[1802]] i [[Tønsberg]], død [[11. juni]] [[1858]] i [[Bergen]]) var en norsk [[prest]], stortingsmann og [[Henrik Ibsen]]s svigerfar.
'''Hans Conrad Thoresen''' (1802–1858) var en norsk [[prest]] og stortingsmann som var [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] lærer og [[Henrik Ibsen]]s svigerfar.


== Bakgrunn ==
Han tok teologisk embetseksamen i 1825, og var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843, fra 1828 som prost i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] der han tok seg av [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] første utdanning. Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med [[Jacob Rosted]]s ''Forsøg til en Rethorik''.<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 72. årgang.</ref> Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Halkild | utgivelsesår = 1949 | tittel = Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042 | side =383 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Arne (1880-1943) | utgivelsesår = 1923 | tittel = Slegten Münster (fra Bergen) | utgivelsessted = Kristiania | forlag = (Cammermeyers bokh.) | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013 | side = }}</ref>
Hans Conrad Thoresen ble født 1802 i [[Tønsberg]] der faren Herman Thoresen var [[bøkker]]. Moren het Anne Sophie Albertine født Walther.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120706022|tittel=Kyrkjene i Stranda 1000-1938|etternavn=Gjerding|fornavn=Jørgen|utgivelsessted=Stranda|side=|utgivelsesår=1938}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013|tittel=Slegten Münster (fra Bergen)|forfatter=Arnesen, Arne|forlag=(Cammermeyers bokh.)|side=|utgivelsesår=1923}}</ref> Presten Morten Münster møtte i Tønsberg den begavede gutten fra enkle kår og støttet ham til å bli student og prest.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012205082|tittel=Suzannah|forfatter=Sæther, Astrid|forlag=Gyldendal|isbn=9788205353664|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2008}}</ref> Han tok [[teologisk embetseksamen]] i 1825 og hadde fra før [[Filologi|filologisk]] utdanning.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021112348660|tittel=Ibsen. «... den mærkelige Mand»|etternavn=Mørkhagen|fornavn=Sverre|forlag=Gyldendal|isbn=9788205488991|side=|utgivelsesår=2019}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003040|tittel=Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen|forlag=Forlagt af Cammermeyers Boghandel|side=|utgivelsesår=1895}}</ref>
⚫
[[File:Herøy gamle kirkested.jpg|thumb|Restene av [[Herøy steinkirke]] som ble revet i 1859, noen år etter at Thoresen hadde vært prest der.]]
Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827). Thoresen var gift andre gang med Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841), datter av presten [[Johan Christopher Haar Daae]].<ref name="Lampe">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen.'' Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref> De to fikk fem barn, et av barna var [[Suzannah Ibsen|Susanna]] som ble gift med Henrik Ibsen. Sara Daae var tante til [[Ludvig Daae (1829–1893)]]. Thoresen var gift tredje gang med forfatteren [[Magdalene Thoresen|Magdalene Kragh]] (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen, hun fødte i juni 1843 i København en sønn som ble satt bort, og giftet seg så i oktober 1843 med Thoresen.<ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.</ref> Ifølge Aagaat Daae kom Magdalena Kragh til Herøy i 1842.<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref> Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1968 | tittel = Henrik Ibsen: miljø og mennesker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506012 | side = }}</ref> Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html|tittel=Kona til Ibsen påverka Ibsens drama - Apollon|besøksdato=2021-04-19|dato=1. februar 2012|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref>


== Virke ==
I juli 1843 ble han sogneprest i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]<ref name="Lampe" /> og familien flyttet til Bergen i 1844.{{Efn|Lampe s.218 oppgir 1846<ref name="Lampe" />}} I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Bergen et kulturelt sentrum.<ref name="UiO" /> I Bergen hørte menn som [[Jacob Neumann|biskop Neumann]], [[Lyder Sagen]], [[Hans Holmboe|Holmboe]] og [[Henrik Ibsen]] til Thoresen-parets omgangskrets. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Ibsen ble gift med Suzannah to år etter, bare tre dager etter Hans Conrads begravelse.<ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.</ref><ref name=":0" /> Da han døde var han prost i Korskirken.
Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i [[Stranda kirke (Stranda)|Stranda]]. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.<ref name=":1" /> Fra 1828 var han prest i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=383|utgivelsesår=1949}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013|tittel=Slegten Münster (fra Bergen)|forfatter=Arnesen, Arne (1880-1943)|forlag=(Cammermeyers bokh.)|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1923}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|side=|utgivelsesår=1949}}</ref> I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]<ref name="Lampe" /> og familien flyttet til Bergen i 1844.<ref name=":1" />{{Efn|Lampe s.218 oppgir 1846<ref name="Lampe" />}}
⚫
[[File:Herøy gamle kirkested.jpg|thumb|left|upright=0.7|Restene av [[Herøy steinkirke]] revet i 1859, noen år etter at Thoresen hadde vært prest der.]]
[[Aage Schavland]] overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvige Daae]] på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.<ref name="Lampe2">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen''. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.</ref>


Thoresen representerte [[Romsdals amt]] på [[Stortinget]] 1842-1844. Ifølge [[Aagaat Daae]] møtte han i 1848 på Stortinget for [[Romsdals amt]]. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.<ref name="stamtavle" />
Thoresen representerte [[Romsdals amt]] på [[Stortinget]] 1842-1844. Ifølge [[Aagaat Daae]] møtte han i 1848 på Stortinget for [[Romsdals amt]]. Han var i mange [[Forliksråd|forlikskommissær]] for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.<ref name="stamtavle" /> [[Jacob Neumann|Biskop Neumann]] noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.<ref name=":1" />


=== Lærer for Ivar Aasen ===
[[Aage Schavland]] overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med [[Ludvig Daae (1829–1893)]], Susannas fetter.<ref name="Lampe" />
På Herøy tok han seg av [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] første utdanning fra 1833.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050448045|tittel=Historia om Ivar Aasen|forfatter=Grepstad, Ottar|forlag=Samlaget|isbn=9788252186659|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2014}}</ref> Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med [[Jacob Rosted]]s ''Forsøg til en Rethorik''.<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 72. årgang.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120508143|tittel=Stranda kyrkje 150 år|forfatter=Berge, Ivar B.|forlag=Stranda sokneråd|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på [[Solnør]].<ref name=":1" />


== Familie ==
Sønnen [[Johan Herman Thoresen]] var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da [[Paal Berg]] tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ibsen, Henrik | utgivelsesår = 1904 | tittel = Breve fra Henrik Ibsen | utgivelsessted = København ; Kristiania | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700055 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1913 | tittel = Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Abels kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071206186 | side =42 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østlid, Henry | utgivelsesår = 1988 | tittel = Dommeratferd i dissenssaker | isbn = 8200025713 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108170 | side = }}</ref>
Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827), datter av presten Münster som støttet Thoresen i ungdom og tidlig karriere. Marie og barnet døde i barselseng.<ref name=":1" /> Jernkorset over Maries grav står fortsatt ved [[Stranda kirke (Stranda)|Stranda kirke]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023013148026|tittel=Strandasoge|forlag=Ola Ødegård|isbn=9788230356357|utgivelsessted=[Stranda]|side=|utgivelsesår=2022}}</ref>
[[File:Magdalene Thoresen by Grundtvig.jpg|thumb|[[Magdalene Thoresen]] var en fremstående dansk forfatter og kulturpersonlighet i Norge. Hun var stemor til [[Henrik Ibsen]]s kone.<ref>https://nbl.snl.no/Magdalene_Thoresen</ref>]]

Barn i andre ekteskap:<ref name="Lampe" />
=== Andre ekteskap ===
[[File:Ib1b1001 Portrett av Suzannah Ibsen reprofotografi - no-nb digifoto 20151203 00099 blds 07753 (cropped).jpg|thumb|Suzannah Thoresen gift med Henrik Ibsen.]]
Som enkemann leide han Birgitte Christine Daae, datter av presten [[Johan Christopher Haar Daae]], til husholderske. I 1830 giftet Thoresen seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841). Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae på [[Solnør]] der hun bestyrte husholdningen.<ref name=":1" /><ref name="Lampe">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen.'' Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>

Da Sara døde i 1841 fikk Thoresen hjelp av hennes ugifte søster Marie Daae til å ta seg av barna. Marie ble med til Bergen da familien flyttet dit og reiste senere til sin bror på Solnør.<ref name=":1" /> Thoresen og Sara fikk fem barn:<ref name="UiO" /><ref name="Lampe" />
* Johan Herman Thoresen (1832-1914)
* Johan Herman Thoresen (1832-1914)
* Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
* Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
* Susanna (Suzannah) Daae Thoresen
* Susanna (Suzannah) Daae Thoresen (1836-1914)
* Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
* Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
* Anne Sophie Thoresen
* Anne Sophie Thoresen (1839-1920)
[[Suzannah Ibsen|Susanna]] ble gift med Henrik Ibsen.<ref name="UiO" /> Sønnen [[Johan Herman Thoresen]] var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da [[Paal Berg]] tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700055|tittel=Breve fra Henrik Ibsen|forfatter=Ibsen, Henrik|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København ; Kristiania|side=|utgivelsesår=1904}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071206186|tittel=Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter|forlag=Abels kunstforlag|utgivelsessted=Kristiania|side=42|utgivelsesår=1913}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108170|tittel=Dommeratferd i dissenssaker|forfatter=Østlid, Henry|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200025713|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> [[Aage Schavland]] overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med [[Ludvig Daae (1829–1893)]], Susannas fetter og datter av av Saras bror.<ref name="Lampe" /><ref name="UiO" />

=== Tredje ekteskap ===
Thoresen var gift tredje gang med forfatteren [[Magdalene Thoresen|Magdalene Kragh]] (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen som tok i mot henne i Christiania 4. oktober 1842 da han var der i forbindelse med Stortingets møte. Magadelene reiste våren 1843 tilbake til København og fødte i juni 1843 sønnen Peter Axel som ble satt bort. Grimur Thomsen regnes som far til Peter Axel, selv om det er teoretisk mulig at Thoresen var faren. Hun kom tilbake til Herøy og giftet seg i oktober 1843 med Thoresen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504015|tittel=Fred er ei det beste|etternavn=Imerslund|fornavn=Knut|forlag=Aulestad forl.|isbn=8290241321|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml {{Wayback|url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml |date=20141110132343 }} lest på nett 9. februar 2013.</ref><ref name=":1" /><ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref> Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og fire andre barn, og hun fikk fire barn med Hans Conrad. Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1968 | tittel = Henrik Ibsen: miljø og mennesker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506012 | side = }}</ref><ref name=":3" />[[File:Magdalene Thoresen by Grundtvig.jpg|thumb|[[Magdalene Thoresen]] var en fremstående dansk forfatter og kulturpersonlighet i Norge. Hun var Thoresens tredje kone.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Magdalene Thoresen|url=https://snl.no/Magdalene_Thoresen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-07-17|språk=no|fornavn=Ellen Birgitte|etternavn=Johnsrud}}</ref>]]


Barn i tredje ekteskap:
Barn i tredje ekteskap:
* Sara Thoresen (født 1844)
* Sara Thoresen (født 1844)
* Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
* Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
* Dorothea Thoresen (født 1849), gift med offiseren Conrad Falsen<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042926001|tittel=Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar|forfatter=Bergwitz, Joh. K.|forlag=I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl.|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1914}}</ref>
* Dorothea Thoresen (født 1849)
* Axel Thoresen (1852-1881)
* Axel Thoresen (1852-1881)

=== Bergen ===
I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] et kulturelt sentrum<ref name="UiO" /> og utradisjonell stil for en prestefamilie.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070807070|tittel=Ibsens kvinner|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257317683|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> I Bergen hørte personer som [[Jacob Neumann|biskop Neumann]], [[Lyder Sagen]], [[Hans Holmboe]] og [[Henrik Ibsen]] til Thoresen-parets omgangskrets. [[Lorentz Dietrichson]] (født 1834) ble som barn kjent med den to år yngre Suzannah hjemme hos Thoresen. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Hans Conrad Thoresen døde 11. juni 1858. Henrik Ibsen og Suzannah giftet seg tre dager etter Thoresens begravelse.<ref name="UiO" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html|tittel=Kona til Ibsen påverka Ibsens drama - Apollon|besøksdato=2021-04-19|dato=1. februar 2012|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108113|tittel=Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen|forfatter=Dietrichson, Jan W.|forlag=Emilia|isbn=8274190874|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2004}}</ref> Da han døde var han prost i Korskirken.

Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».<ref name=":0" /> Magdalene Thoresen ble selv en fremstående forfatter<ref name=":2" /> og var trolig inspirasjon for [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne Bjørnsons]] «Leonarda» og for [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] ''[[Fruen fra havet]]''.<ref>Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.</ref>


== Noter ==
== Noter ==

Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 11:16

Hans Conrad Thoresen

Hans Conrad Thoresen (1802–1858) var en norsk prest og stortingsmann som var Ivar Aasens lærer og Henrik Ibsens svigerfar.

Bakgrunn

Hans Conrad Thoresen ble født 1802 i Tønsberg der faren Herman Thoresen var bøkker. Moren het Anne Sophie Albertine født Walther.[1][2] Presten Morten Münster møtte i Tønsberg den begavede gutten fra enkle kår og støttet ham til å bli student og prest.[3] Han tok teologisk embetseksamen i 1825 og hadde fra før filologisk utdanning.[3][4][5]

Virke

Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i Stranda. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.[3] Fra 1828 var han prest i Herøy og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.[3][6][7][8] I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i Korskirken[9] og familien flyttet til Bergen i 1844.[3][lower-alpha 1]

Restene av Herøy steinkirke revet i 1859, noen år etter at Thoresen hadde vært prest der.

Aage Schavland overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø Ludvige Daae på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.[10]

Thoresen representerte Romsdals amt på Stortinget 1842-1844. Ifølge Aagaat Daae møtte han i 1848 på Stortinget for Romsdals amt. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.[11] Biskop Neumann noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.[3]

Lærer for Ivar Aasen

På Herøy tok han seg av Ivar Aasens første utdanning fra 1833.[12] Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med Jacob Rosteds Forsøg til en Rethorik.[13][14] Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på Solnør.[3]

Familie

Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827), datter av presten Münster som støttet Thoresen i ungdom og tidlig karriere. Marie og barnet døde i barselseng.[3] Jernkorset over Maries grav står fortsatt ved Stranda kirke.[15]

Andre ekteskap

Suzannah Thoresen gift med Henrik Ibsen.

Som enkemann leide han Birgitte Christine Daae, datter av presten Johan Christopher Haar Daae, til husholderske. I 1830 giftet Thoresen seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841). Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae på Solnør der hun bestyrte husholdningen.[3][9]

Da Sara døde i 1841 fikk Thoresen hjelp av hennes ugifte søster Marie Daae til å ta seg av barna. Marie ble med til Bergen da familien flyttet dit og reiste senere til sin bror på Solnør.[3] Thoresen og Sara fikk fem barn:[16][9]

  • Johan Herman Thoresen (1832-1914)
  • Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
  • Susanna (Suzannah) Daae Thoresen (1836-1914)
  • Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
  • Anne Sophie Thoresen (1839-1920)

Susanna ble gift med Henrik Ibsen.[16] Sønnen Johan Herman Thoresen var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da Paal Berg tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).[17][18][19] Aage Schavland overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Ludvig Daae (1829–1893), Susannas fetter og datter av av Saras bror.[9][16]

Tredje ekteskap

Thoresen var gift tredje gang med forfatteren Magdalene Kragh (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen som tok i mot henne i Christiania 4. oktober 1842 da han var der i forbindelse med Stortingets møte. Magadelene reiste våren 1843 tilbake til København og fødte i juni 1843 sønnen Peter Axel som ble satt bort. Grimur Thomsen regnes som far til Peter Axel, selv om det er teoretisk mulig at Thoresen var faren. Hun kom tilbake til Herøy og giftet seg i oktober 1843 med Thoresen.[20][16][3][11] Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og fire andre barn, og hun fikk fire barn med Hans Conrad. Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.[21][20]

Magdalene Thoresen var en fremstående dansk forfatter og kulturpersonlighet i Norge. Hun var Thoresens tredje kone.[22]

Barn i tredje ekteskap:

  • Sara Thoresen (født 1844)
  • Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
  • Dorothea Thoresen (født 1849), gift med offiseren Conrad Falsen[23]
  • Axel Thoresen (1852-1881)

Bergen

I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Kong Oscars gate et kulturelt sentrum[16] og utradisjonell stil for en prestefamilie.[24] I Bergen hørte personer som biskop Neumann, Lyder Sagen, Hans Holmboe og Henrik Ibsen til Thoresen-parets omgangskrets. Lorentz Dietrichson (født 1834) ble som barn kjent med den to år yngre Suzannah hjemme hos Thoresen. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Hans Conrad Thoresen døde 11. juni 1858. Henrik Ibsen og Suzannah giftet seg tre dager etter Thoresens begravelse.[16][25][26] Da han døde var han prost i Korskirken.

Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».[25] Magdalene Thoresen ble selv en fremstående forfatter[22] og var trolig inspirasjon for Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» og for Henrik Ibsens Fruen fra havet.[27]

Noter

Type nummerering
  1. ↑ Lampe s.218 oppgir 1846[9]

Referanser

  1. ↑ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Stranda. 
  2. ↑ Arnesen, Arne (1923). Slegten Münster (fra Bergen). (Cammermeyers bokh.). 
  3. ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 Sæther, Astrid (2008). Suzannah. no#: Gyldendal. ISBN 9788205353664. 
  4. ↑ Mørkhagen, Sverre (2019). Ibsen. «... den mærkelige Mand». Gyldendal. ISBN 9788205488991. 
  5. ↑ Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Forlagt af Cammermeyers Boghandel. 1895. 
  6. ↑ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid. Oslo: Gyldendal. s. 383. 
  7. ↑ Arnesen, Arne (1880-1943) (1923). Slegten Münster (fra Bergen). Kristiania: (Cammermeyers bokh.). 
  8. ↑ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift. Gyldendal. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 9,4 Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  10. ↑ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
  11. ↑ 11,0 11,1 Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  12. ↑ Grepstad, Ottar (2014). Historia om Ivar Aasen. no#: Samlaget. ISBN 9788252186659. 
  13. ↑ Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  14. ↑ Berge, Ivar B. (1988). Stranda kyrkje 150 år. Stranda sokneråd. 
  15. ↑ Strandasoge. [Stranda]: Ola Ødegård. 2022. ISBN 9788230356357. 
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 16,3 16,4 16,5 http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml Arkivert 10. november 2014 hos Wayback Machine. lest på nett 9. februar 2013.
  17. ↑ Ibsen, Henrik (1904). Breve fra Henrik Ibsen. København ; Kristiania: Gyldendal. 
  18. ↑ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913. s. 42. 
  19. ↑ Østlid, Henry (1988). Dommeratferd i dissenssaker. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200025713. 
  20. ↑ 20,0 20,1 Imerslund, Knut (1999). Fred er ei det beste. no#: Aulestad forl. ISBN 8290241321. 
  21. ↑ Østvedt, Einar (1968). Henrik Ibsen: miljø og mennesker. Oslo: Gyldendal. 
  22. ↑ 22,0 22,1 Johnsrud, Ellen Birgitte (18. juni 2024). «Magdalene Thoresen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. juli 2024. 
  23. ↑ Bergwitz, Joh. K. (1914). Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar. no#: I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl. 
  24. ↑ Ibsens kvinner. Kunnskapsforl. 2006. ISBN 8257317683. 
  25. ↑ 25,0 25,1 «Kona til Ibsen påverka Ibsens drama - Apollon». www.apollon.uio.no (på norsk). 1. februar 2012. Besøkt 19. april 2021. 
  26. ↑ Dietrichson, Jan W. (2004). Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen. no#: Emilia. ISBN 8274190874. 
  27. ↑ Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hans_Conrad_Thoresen&oldid=574894»