Ole Larsen Skattebøl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Ole Larsen Skattebøl''' (født [[2. mars]] [[1844]] i [[Ål]], død [[8. juni]] [[1929]] i [[Oslo]]) var en norsk [[høyesterettsdommer]] og politiker ([[Høyre|H]]).
'''Ole Larsen Skattebøl''' (1844–1929) var en norsk [[høyesterettsdommer]], [[Stortinget|stortingsmann]] og partileder i [[Høyre]].


== Biografi ==
Han avla lærereksamen ved [[Asker seminar]] i 1863, tok [[examen artium]] i 1869 og var [[cand.jur.]] fra 1872. Skattebøl var huslærer i [[Elverum]] 1863–1865, lærer ved [[Drammen videregående skole|Drammen Latinskole]] 1865–1870, sorenskriverfullmektig i [[Solør]] 1872–1873, sorenskriverfullmektig i [[Nes (Buskerud)|Nes]] 1874–1876, sakfører i Nes 1877–1890, sorenskriver i [[Hallingdal]] 1890–1899, [[skifte]]forvalter i Kristiania 1899–1904 og høyesterettsdommer 1904–1918. Han er kjent for å ha uttalt at Høyesterett aldri har latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den fant urettferdig.<ref>Gjengitt av [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] i ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap]]'' 1942, s. 19.</ref>
Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i [[Ål]] i [[Hallingdal]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Breie, Lars|år=1985|tittel=Evjenslekta og Skattebølslekta|side=165–166}}</ref> Han gikk [[Asker seminar]] og underviste noen år ved [[Drammen videregående skole|Drammen latinskole]]. Han tok [[juridisk embetseksamen]] etter bare to års universitetsstudier.<ref name="Mardal">{{Kilde bok|forfatter=Mardal, Magnus|år=1984|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger|bind=III, del 2, hefte N–Å|isbn=82-7235-024-6|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Den norske sakførerforening|side=511}}</ref>


Skattebøl var fullmektig hos [[Solør tingrett|sorenskriveren i Solør]], senere hos [[Hallingdal tingrett|sorenskriveren i Hallingdal]]. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på [[Nesbyen]]. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.<ref name="Mardal" />
Skattebøl inntok en ledende stilling innen Høyre i tiden før [[unionsoppløsningen]] i 1905. Han satt på [[Stortinget]] for [[Buskerud]] i periodene 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han var formann i [[Buskerud Høyre|Buskerud amts grunnlovsforening]] fra 1884 og formann i Høyres sentralstyre fra 1902 til 1905. Han var også medlem av Nes herredsstyre, hvor han var ordfører 1880–1883 og 1888–1890, og direktør i Nes sparebank.


Han var [[Liste over ordførere i Nes (Buskerud)|ordfører i Nes]] 1880–1883 og 1888–1890.<ref name="Mardal" /> Han ble som ordfører og formann i [[Buskerud]] amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge [[Bergensbanen]] gjennom Hallingdal.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rønningen, John|år=1981|tittel=Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal|utgiver=Nes kommune|isbn=82-990674-0-5|side=458–460}}</ref>
⚫
Skattebøl var sønn av gårdbruker Lars Olsson Skattebøl og far til kvinnesaksforkjemperen [[Margarete Bonnevie]] (født Skattebøl), som giftet seg med høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie]].

Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under [[forfatningsstriden]] midt i 1880-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rønningen, John|år=1981|tittel=Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal|utgiver=Nes kommune|isbn=82-990674-0-5|side=355–356}}</ref> Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker [[Alf Kaartvedt]], «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».<ref name="Kaartvedt">{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=193–195|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref> Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp [[konsulatsaken]] på sitt program.<ref name="Mardal" /><ref name="Kaartvedt" />

Han var [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i [[Stortingets justiskomité]] og den siste i [[Stortingets næringskomité]] nr. 2.<ref name="Mardal" /> Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med [[sivilprosess]]en, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.<ref name="Mardal" />

Skattebøl var [[skifte]]forvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i [[Høyesterett]] fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.<ref name="Mardal" /> Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter [[Anton Martin Schweigaard]], og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Seip, Jens Arup|år=1964|tittel=Den norske høyesterett som politisk organ|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=43|nummer=2|side=126–127|issn=0018-263X}}</ref>

⚫
Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen [[Margarete Bonnevie]] og svigerfar til høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie]].


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 13: Linje 22:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.snl.no/Ole_Larsen_Skatteb%C3%B8l Biografi] i [[Store norske leksikon]]



{{Høyres ledere}}
{{Høyres ledere}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 05:58

Ole Larsen Skattebøl

Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) var en norsk høyesterettsdommer, stortingsmann og partileder i Høyre.

Biografi

Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i Ål i Hallingdal.[1] Han gikk Asker seminar og underviste noen år ved Drammen latinskole. Han tok juridisk embetseksamen etter bare to års universitetsstudier.[2]

Skattebøl var fullmektig hos sorenskriveren i Solør, senere hos sorenskriveren i Hallingdal. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på Nesbyen. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.[2]

Han var ordfører i Nes 1880–1883 og 1888–1890.[2] Han ble som ordfører og formann i Buskerud amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge Bergensbanen gjennom Hallingdal.[3]

Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under forfatningsstriden midt i 1880-årene.[4] Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker Alf Kaartvedt, «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».[5] Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp konsulatsaken på sitt program.[2][5]

Han var stortingsmann for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i Stortingets justiskomité og den siste i Stortingets næringskomité nr. 2.[2] Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med sivilprosessen, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.[2]

Skattebøl var skifteforvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i Høyesterett fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.[2] Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter Anton Martin Schweigaard, og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».[6]

Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen Margarete Bonnevie og svigerfar til høyesterettsdommer Thomas Bonnevie.

Referanser

  1. ↑ Breie, Lars (1985). Evjenslekta og Skattebølslekta. s. 165–166. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte N–Å. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 511. ISBN 82-7235-024-6. 
  3. ↑ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 458–460. ISBN 82-990674-0-5. 
  4. ↑ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 355–356. ISBN 82-990674-0-5. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 193–195. ISBN 82-02-04990-3. 
  6. ↑ Seip, Jens Arup (1964). «Den norske høyesterett som politisk organ». Historisk tidsskrift. 43 (2): 126–127. ISSN 0018-263X. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ole_Larsen_Skattebøl&oldid=427235»