Ole Larsen Skattebøl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Ole Larsen Skattebøl''' (født [[2. mars]] [[1844]] i [[Ål]], død [[8. juni]] [[1929]] i [[Oslo]]) var en norsk [[høyesterettsdommer]] og politiker ([[Høyre|H]]).
'''Ole Larsen Skattebøl''' (1844–1929) var en norsk [[høyesterettsdommer]], [[Stortinget|stortingsmann]] og partileder i [[Høyre]].


== Biografi ==
Han avla lærereksamen ved [[Asker seminar]] i 1863, tok [[examen artium]] i 1869 og var [[cand.jur.]] fra 1872. Skattebøl var huslærer i [[Elverum]] 1863–1865, lærer ved [[Drammen videregående skole|Drammen Latinskole]] 1865–1870, sorenskriverfullmektig i [[Solør]] 1872–1873, sorenskriverfullmektig i [[Nes (Buskerud)|Nes]] 1874–1876, sakfører i Nes 1877–1890, sorenskriver i [[Hallingdal]] 1890–1899, [[skifte]]forvalter i Kristiania 1899–1904 og høyesterettsdommer 1904–1918. Han er kjent for å ha uttalt at Høyesterett aldri har latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den fant urettferdig.<ref>Gjengitt av [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] i ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap]]'' 1942, s. 19.</ref>
Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i [[Ål]] i [[Hallingdal]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Breie, Lars|år=1985|tittel=Evjenslekta og Skattebølslekta|side=165–166}}</ref> Han gikk [[Asker seminar]] og underviste noen år ved [[Drammen videregående skole|Drammen latinskole]]. Han tok [[juridisk embetseksamen]] etter bare to års universitetsstudier.<ref name="Mardal">{{Kilde bok|forfatter=Mardal, Magnus|år=1984|tittel=Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger|bind=III, del 2, hefte N–Å|isbn=82-7235-024-6|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Den norske sakførerforening|side=511}}</ref>


Skattebøl var fullmektig hos [[Solør tingrett|sorenskriveren i Solør]], senere hos [[Hallingdal tingrett|sorenskriveren i Hallingdal]]. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på [[Nesbyen]]. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.<ref name="Mardal" />
Skattebøl inntok en ledende stilling innen Høyre i tiden før [[unionsoppløsningen]] i 1905. Han satt på [[Stortinget]] for [[Buskerud]] i periodene 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han var formann i [[Buskerud Høyre|Buskerud amts grunnlovsforening]] fra 1884 og formann i Høyres sentralstyre fra 1902 til 1905. Han var også medlem av Nes herredsstyre, hvor han var ordfører 1880–1883 og 1888–1890, og direktør i Nes sparebank.


Han var [[Liste over ordførere i Nes (Buskerud)|ordfører i Nes]] 1880–1883 og 1888–1890.<ref name="Mardal" /> Han ble som ordfører og formann i [[Buskerud]] amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge [[Bergensbanen]] gjennom Hallingdal.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rønningen, John|år=1981|tittel=Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal|utgiver=Nes kommune|isbn=82-990674-0-5|side=458–460}}</ref>
Skattebøl var sønn av gårdbruker Lars Olsson Skattebøl og far til kvinnesaksforkjemperen [[Margarete Bonnevie]] (født Skattebøl), som giftet seg med høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie]].

Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under [[forfatningsstriden]] midt i 1880-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rønningen, John|år=1981|tittel=Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal|utgiver=Nes kommune|isbn=82-990674-0-5|side=355–356}}</ref> Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker [[Alf Kaartvedt]], «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».<ref name="Kaartvedt">{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=1|side=193–195|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04990-3}}</ref> Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp [[konsulatsaken]] på sitt program.<ref name="Mardal" /><ref name="Kaartvedt" />

Han var [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i [[Stortingets justiskomité]] og den siste i [[Stortingets næringskomité]] nr. 2.<ref name="Mardal" /> Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med [[sivilprosess]]en, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.<ref name="Mardal" />

Skattebøl var [[skifte]]forvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i [[Høyesterett]] fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.<ref name="Mardal" /> Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter [[Anton Martin Schweigaard]], og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Seip, Jens Arup|år=1964|tittel=Den norske høyesterett som politisk organ|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=43|nummer=2|side=126–127|issn=0018-263X}}</ref>

Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen [[Margarete Bonnevie]] og svigerfar til høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie]].


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 13: Linje 22:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.snl.no/Ole_Larsen_Skatteb%C3%B8l Biografi] i [[Store norske leksikon]]



{{Høyres ledere}}
{{Høyres ledere}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}



Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 05:58

Ole Larsen Skattebøl

Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) var en norsk høyesterettsdommer, stortingsmann og partileder i Høyre.

Biografi

Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i Ål i Hallingdal.[1] Han gikk Asker seminar og underviste noen år ved Drammen latinskole. Han tok juridisk embetseksamen etter bare to års universitetsstudier.[2]

Skattebøl var fullmektig hos sorenskriveren i Solør, senere hos sorenskriveren i Hallingdal. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på Nesbyen. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.[2]

Han var ordfører i Nes 1880–1883 og 1888–1890.[2] Han ble som ordfører og formann i Buskerud amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge Bergensbanen gjennom Hallingdal.[3]

Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under forfatningsstriden midt i 1880-årene.[4] Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker Alf Kaartvedt, «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».[5] Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp konsulatsaken på sitt program.[2][5]

Han var stortingsmann for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i Stortingets justiskomité og den siste i Stortingets næringskomité nr. 2.[2] Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med sivilprosessen, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.[2]

Skattebøl var skifteforvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i Høyesterett fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.[2] Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter Anton Martin Schweigaard, og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».[6]

Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen Margarete Bonnevie og svigerfar til høyesterettsdommer Thomas Bonnevie.

Referanser

  1. Breie, Lars (1985). Evjenslekta og Skattebølslekta. s. 165–166. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte N–Å. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 511. ISBN 82-7235-024-6. 
  3. Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 458–460. ISBN 82-990674-0-5. 
  4. Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 355–356. ISBN 82-990674-0-5. 
  5. 5,0 5,1 Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 193–195. ISBN 82-02-04990-3. 
  6. Seip, Jens Arup (1964). «Den norske høyesterett som politisk organ». Historisk tidsskrift. 43 (2): 126–127. ISSN 0018-263X. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata