Alfred Henningsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Utvider, referanser)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Alfred Meyer Henningsen''' (født [[26. april]] [[1918]] i [[Sør-Varanger]], død [[12. september]] [[2012]]) var en norsk [[offiser]] og politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han representerte [[Troms]] på [[Stortinget]] i perioden 1961–73.
'''Alfred Meyer Henningsen''' (1918–2012) var en norsk [[offiser]] og politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han representerte [[Troms]] på [[Stortinget]] i perioden 1961–73.


== Bakgrunn ==
⚫
Henningsen var [[ordfører]] i [[Bardu]] 1956–62 og 1976–79. Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961. Han var først i [[militærkomiteen]], så i [[utenriks- og konstitusjonskomiteen]], deretter i [[sosialkomiteen]] og til sist i [[forsvarskomiteen]]. Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.
Henningsen ble født 26. april 1918 i [[Sør-Varanger]] som sønn av fisker og anleggsarbeider Martin Henningsen og Hilda Marie, født Rydning.<ref name=":0">Terje Nordby (red.): ''Storting og regjering 1945–1985. Biografier'', Kunnskapsforlaget 1985, side 297 f.</ref>


Han tok [[handelsgymnas]] i 1937 og [[6. divisjonskommando|6. divisjons]] skole i 1938. Han tok [[Lærerskole|lærerskoleeksamen]] i 1938. I 1949–50 gikk han på [[Statens gymnastikkskole]] (øverste avdeling). For øvrig hadde han militær utdanning.<ref name=":0" />
Henningsen gikk [[6. divisjon]]s skole i 1938. Under [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde han i [[Sverige]], [[England]] og [[Sovjetunionen]], fra 1942 med offisers grad. For krigsinnsatsen fikk han [[St. Olavsmedaljen med eikegren]]<ref name="STOK"/> og [[Deltagermedaljen]] 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser. Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968
⚫
den russiske Frihetsmedaljen i 1994. Etter krigen var han [[adjutant]] i [[Finnmark landforsvar]] 1947–48 og [[Kaptein (grad)|kaptein]] i [[Troms infanteriregiment]] nr. 16 1948–54. Fra 1954 var han [[bataljon]]ssjef i infanteriregimentet et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef for [[Troms heimeverndistrikt]] nr. 16 med [[oberstløytnant]]s grad. Han tjenestegjorde 1950–51 som kompanisjef i [[Tysklandsbrigaden]]. Av militær utdanning kan nevnes [[krigsskolen]] 1947, special warfare school i USA 1959 og [[Forsvarets høgskole]] 1960.


Han døde 12. september 2012.<ref>Dødsannonse i ''Nordlys'' 15. september 2012, side 29.</ref>

== Politisk virke ==
Henningsen var [[ordfører]] i [[Bardu]] 1956–62 og 1976–79 og medlem av [[Troms]] [[fylkesting]] og Troms fylkesskolestyre 1956–62. Han var styremedlem i Bardu Arbeiderparti i samme periode, og en periode på 1960-tallet i Troms Arbeiderparti.<ref name=":0" />

⚫
Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961 til 1973. Han var først i [[militærkomiteen]], så i [[utenriks- og konstitusjonskomiteen]], deretter i [[sosialkomiteen]] og til sist i [[forsvarskomiteen]].<ref name=":0" />

Henningsen var stridbar i politikken og fulgte ikke alltid partilinja, blant annet tok han byråsjef [[Harry Lindstrøm]] i forsvar etter [[Kings Bay-ulykken]] i 1962.<ref name=":1">[[Ivan Kristoffersen]]: «En stridsmann er død», minneord i ''iTromsø'' 17. september 2012, side 41.</ref>

I 1972 var Henningsen en aktiv forkjemper for [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|norsk medlemskap i EEC]], som han så som en sikkerhet for europeisk fred.<ref name=":1" /> I 1973 havnet han i nasjonal debatt da han kritiserte [[Hålogaland Teater|Hålogaland Teaters]] suksess-stykke ''[[Det e hær æ høre tel]]'' for å bidra til å «rive bort grunnlaget som er nødvendig for at det skal kunne bo folk langs kysten vår».<ref>Intervju med Jens Henrik Stemland i ''Verdens Gang'', sitert i Jens Harald Eilertsen: ''Polare scener. Nordnorsk teaterhistorie fra 1971–2000'', Orkana forlag 2005, side 39.</ref>

Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.<ref name=":0" /> Han var sterkt uenig i partiets såkalte [[Dobbeltvedtaket|dobbeltvedtak]] om utplassering av [[Mellomdistanserakett|mellomdistanseraketter]] i Europa.<ref name=":1" />

== Militær karriere ==
Før [[andre verdenskrig]] var Henningsen [[vernepliktig befal]] ved [[Varanger bataljon]] og Garnisonskompaniet på Kirkenes.<ref>Eystein Eggen: ''Bardu bygdebok'', bind II, Bardu 1960, side 321.</ref> Under krigen tjenestegjorde han i [[Sverige]], [[England]] og [[Sovjetunionen]] (med ansiennitet som offiser fra 1942).<ref name=":0" /> Han var en av dem som dreiv en hemmelig radiostasjon som sendte meldinger fra [[Tromsø]] til England i 1942.<ref>Thomas Gallagher: ''Senk «Tirpitz»!,'' Stabenfeldt Forlag 1973, side 44.</ref> I 1943 ble han vervet som sovjetisk [[etterretningsagent]] og meldte fra til [[Murmansk]] om tysk militær aktivitet. Etter å ha flyktet til Sverige kom han seg videre til England, der han fikk utdanning som [[kommandosoldat]]. I slik tjeneste hadde han fire tokt til Norge. Det siste toktet var til det [[Frigjøringen av Øst-Finnmark|frigjorte Finnmark]], der Henningsen var [[adjutant]] for oberst [[Arne Dagfin Dahl|Arne Dahl]] i det norske ekspedisjonskorpset. Her ble han såret under en trefning med tyske soldater<ref>Historien er beskrevet i kapittelet «Tolv mot to» i Oddvar Stølen: ''Ett minutt av krigen. Tjue nordmenn forteller'', Tiden Norsk Forlag 1969, side 98 ff.</ref>, og han tilbrakte krigens siste uker som krigsfange på Akershus festning.<ref name=":1" /> For krigsinnsatsen fikk han [[St. Olavsmedaljen med eikegren]]<ref name="STOK">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#200|tittel=Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren|forlag=Grøndahl Dreyer|isbn=8250421906|utgivelsessted=Oslo|side=197|utgivelsesår=1995}}</ref> og [[Deltagermedaljen]] 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser.<ref name=":0" />

⚫
Etter krigen var han [[adjutant]] i [[Finnmark landforsvar]] 1947–48 og [[Kaptein (grad)|kaptein]] i [[Troms infanteriregiment]] nr. 16 1948–54. Fra 1954 var han [[bataljon]]ssjef i samme infanteriregiment et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef for [[Troms heimeverndistrikt]] nr. 16 med [[oberstløytnant]]s grad.<ref name=":0" />

Han tjenstgjorde 1950–51 som kompanisjef i [[Tysklandsbrigaden]]. Av militær utdanning kan nevnes [[krigsskolen]] 1947, special warfare school i USA 1959 og [[Forsvarets høgskole]] 1960.<ref name=":0" />

Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968 og den russiske Frihetsmedaljen i 1994.

== Annet ==
Henningsen var daglig leder av AS Tundra i [[Sveagruva|Svea]] på [[Svalbard]] fra 1984 til 1988.
Henningsen var daglig leder av AS Tundra i [[Sveagruva|Svea]] på [[Svalbard]] fra 1984 til 1988.


I boka ''Partisan og politiker'' fra 1989 forteller han sine erindringer til [[Hans Christian Finstad]].<ref name=":1" />
== Referanser ==
⚫
<references>
<Ref name="STOK">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren | isbn = 8250421906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#200 | side = 197 }}</ref>
</references>


== Kilder ==
== Referanser ==
⚫
<references />
* Terje Nordby (red.): ''Storting og regjering 1945–1985. Biografier'', Kunnskapsforlaget 1985.
* [http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALHE Biografi] på Stortingets nettsted; besøkt 1. juli 2013.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 12:09

Alfred Henningsen

Alfred Meyer Henningsen (1918–2012) var en norsk offiser og politiker for Arbeiderpartiet. Han representerte Troms på Stortinget i perioden 1961–73.

Bakgrunn

Henningsen ble født 26. april 1918 i Sør-Varanger som sønn av fisker og anleggsarbeider Martin Henningsen og Hilda Marie, født Rydning.[1]

Han tok handelsgymnas i 1937 og 6. divisjons skole i 1938. Han tok lærerskoleeksamen i 1938. I 1949–50 gikk han på Statens gymnastikkskole (øverste avdeling). For øvrig hadde han militær utdanning.[1]

Han døde 12. september 2012.[2]

Politisk virke

Henningsen var ordfører i Bardu 1956–62 og 1976–79 og medlem av Troms fylkesting og Troms fylkesskolestyre 1956–62. Han var styremedlem i Bardu Arbeiderparti i samme periode, og en periode på 1960-tallet i Troms Arbeiderparti.[1]

Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961 til 1973. Han var først i militærkomiteen, så i utenriks- og konstitusjonskomiteen, deretter i sosialkomiteen og til sist i forsvarskomiteen.[1]

Henningsen var stridbar i politikken og fulgte ikke alltid partilinja, blant annet tok han byråsjef Harry Lindstrøm i forsvar etter Kings Bay-ulykken i 1962.[3]

I 1972 var Henningsen en aktiv forkjemper for norsk medlemskap i EEC, som han så som en sikkerhet for europeisk fred.[3] I 1973 havnet han i nasjonal debatt da han kritiserte Hålogaland Teaters suksess-stykke Det e hær æ høre tel for å bidra til å «rive bort grunnlaget som er nødvendig for at det skal kunne bo folk langs kysten vår».[4]

Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.[1] Han var sterkt uenig i partiets såkalte dobbeltvedtak om utplassering av mellomdistanseraketter i Europa.[3]

Militær karriere

Før andre verdenskrig var Henningsen vernepliktig befal ved Varanger bataljon og Garnisonskompaniet på Kirkenes.[5] Under krigen tjenestegjorde han i Sverige, England og Sovjetunionen (med ansiennitet som offiser fra 1942).[1] Han var en av dem som dreiv en hemmelig radiostasjon som sendte meldinger fra Tromsø til England i 1942.[6] I 1943 ble han vervet som sovjetisk etterretningsagent og meldte fra til Murmansk om tysk militær aktivitet. Etter å ha flyktet til Sverige kom han seg videre til England, der han fikk utdanning som kommandosoldat. I slik tjeneste hadde han fire tokt til Norge. Det siste toktet var til det frigjorte Finnmark, der Henningsen var adjutant for oberst Arne Dahl i det norske ekspedisjonskorpset. Her ble han såret under en trefning med tyske soldater[7], og han tilbrakte krigens siste uker som krigsfange på Akershus festning.[3] For krigsinnsatsen fikk han St. Olavsmedaljen med eikegren[8] og Deltagermedaljen 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser.[1]

Etter krigen var han adjutant i Finnmark landforsvar 1947–48 og kaptein i Troms infanteriregiment nr. 16 1948–54. Fra 1954 var han bataljonssjef i samme infanteriregiment et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef for Troms heimeverndistrikt nr. 16 med oberstløytnants grad.[1]

Han tjenstgjorde 1950–51 som kompanisjef i Tysklandsbrigaden. Av militær utdanning kan nevnes krigsskolen 1947, special warfare school i USA 1959 og Forsvarets høgskole 1960.[1]

Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968 og den russiske Frihetsmedaljen i 1994.

Annet

Henningsen var daglig leder av AS Tundra i Svea på Svalbard fra 1984 til 1988.

I boka Partisan og politiker fra 1989 forteller han sine erindringer til Hans Christian Finstad.[3]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 Terje Nordby (red.): Storting og regjering 1945–1985. Biografier, Kunnskapsforlaget 1985, side 297 f.
  2. ↑ Dødsannonse i Nordlys 15. september 2012, side 29.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Ivan Kristoffersen: «En stridsmann er død», minneord i iTromsø 17. september 2012, side 41.
  4. ↑ Intervju med Jens Henrik Stemland i Verdens Gang, sitert i Jens Harald Eilertsen: Polare scener. Nordnorsk teaterhistorie fra 1971–2000, Orkana forlag 2005, side 39.
  5. ↑ Eystein Eggen: Bardu bygdebok, bind II, Bardu 1960, side 321.
  6. ↑ Thomas Gallagher: Senk «Tirpitz»!, Stabenfeldt Forlag 1973, side 44.
  7. ↑ Historien er beskrevet i kapittelet «Tolv mot to» i Oddvar Stølen: Ett minutt av krigen. Tjue nordmenn forteller, Tiden Norsk Forlag 1969, side 98 ff.
  8. ↑ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 197. ISBN 8250421906. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Alfred_Henningsen&oldid=408623»