Sverre Løberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Sverre Offenberg Løberg''' (født [[4. april]] [[1905]] i [[Skien]], død [[30. juli]] [[1976]] i Skien), var en norsk [[typograf]], [[motstandsmann]] og [[politiker]] ([[Det norske Arbeiderparti|Ap]]). Han var [[stortingsrepresentant]] fra [[Telemark]] for Arbeiderpartiet i årene 1945 til 1969 .
'''Sverre Offenberg Løberg''' (1905–1976) var en norsk [[typograf]], [[motstandsmann]] og [[Arbeiderpartiet]]politiker fra [[Skien]]. Han var [[stortingsrepresentant]] fra [[Telemark]] i seks valgperioder fra 1945 til 1969.


== Bakgrunn og virke ==
== Bakgrunn og virke ==
Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen ''[[Fylkesavisen]]''. Etter [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen av Norge]] var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik «Dixe» Cappelen]] som var lokalpolitiker ([[Høyre|H]]) og venn av Løberg.<ref>Jan Christensen og [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland]] Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25 </ref>. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls [[Tyskland|tyske]] fengsler og [[konsentrasjonsleir]]er, deriblant konsentrasjonsleirene [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løberg, Sverre | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det jeg husker best | utgivelsessted = Oslo | forlag = H. Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060500022 | side = }}</ref> Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.
Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen ''[[Fylkesavisen]]''. Etter [[Operasjon Weserübung|den tyske invasjonen av Norge]] var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre [[Didrik Cappelen (1900–1970)|Didrik «Dixe» Cappelen]] som var lokalpolitiker ([[Høyre|H]]) og venn av Løberg.<ref>Jan Christensen og [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», ''Ætt og Annet'' nr 3 - 2019, [[Grenland]] Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25 </ref>. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls [[Tyskland|tyske]] fengsler og [[konsentrasjonsleir]]er, deriblant konsentrasjonsleirene [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løberg, Sverre | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det jeg husker best | utgivelsessted = Oslo | forlag = H. Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060500022 | side = }}</ref> Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.


Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet allerede i 1945. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som [[NATO]]-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i [[stortingsvalget 1945]]. I de to første periodene representerte han valgkretsen [[Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker]]; etter at valgordningen («[[bondeparagrafen]]») bl endret i 1952, representerte han Telemark. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som [[NATO]]-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.


Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da [[Hans S. Jacobsen]] i 1966 fikk oversatt [[Vidkun Quisling|Quislingbiografien]] «''Quisling — Prophet without Honour''» av [[Ralph Hewins]], kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Løbergs sak ble ført av [[Annæus Schjødt d.y.|Annæus Schjødt jr.]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mendelsohn, Oskar | utgivelsesår = 1987b | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | bind = 2 | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | ref = refMendelsohn1987b }}</ref> Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.
Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da [[Hans S. Jacobsen]] i 1966 fikk oversatt [[Vidkun Quisling|Quislingbiografien]] «''Quisling — Prophet without Honour''» av [[Ralph Hewins]], kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Løbergs sak ble ført av [[Annæus Schjødt d.y.|Annæus Schjødt jr.]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mendelsohn, Oskar | utgivelsesår = 1987b | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | bind = 2 | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | ref = refMendelsohn1987b }}</ref> Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.
Linje 12: Linje 12:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Sverre Løberg. ''Det jeg husker best'' &ndash; selvbiografi, Aschehoug, 1966 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060500022 Ebok fra bokhylla.no)]
* {{ Kilde bok | forfatter = Løberg, Sverre | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det jeg husker best | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060500022 | side = }}
* Jon Birkenes: «[[Milorg]] I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982, side 22 ff. m.fl.[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108106]
* {{ Kilde bok | forfatter = Birkenes, Jon | utgivelsesår = 1982 | tittel = Milorg i D 17 (nedre Telemark) 1940-45 | utgivelsessted = Skien | forlag = Selskapet for Skien bys vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108106 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vi er fri! : Skien i krigsårene 1940-45 | isbn = 8299349303 | utgivelsessted = | forlag = Skien historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348009 | side = }}
* Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: ''Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945'', 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/historie/Okkupasjonsaarene/02-04.html |date=20171107030350 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940-1945 | utgivelsessted = Porsgrunn | forlag = Historiekomiteen for krigstiden| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021061648645 | side =177–182 | artikkel = Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa| forfatter = Kai Arvid Køhler}}
* Ronald Haakonsen (redaktør): ''Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45'', Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. [https://www.nb.no/items/a8f0ceb5a00e693e623b7c72f36bb72c?page=0&searchText=skien%20historielag]



== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 22: Linje 23:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
{{Stortingsrep 1945–1949}}{{Stortingsrep 1950–1953}}

{{Stortingsrep 1954–1957}}{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Stortingsrep 1954–1957}}{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Autoritetsdata}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Autoritetsdata}}
Linje 35: Linje 36:
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Telemark]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]

Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 08:11

Sverre Løberg

Sverre Offenberg Løberg (1905–1976) var en norsk typograf, motstandsmann og Arbeiderpartietpolitiker fra Skien. Han var stortingsrepresentant fra Telemark i seks valgperioder fra 1945 til 1969.

Bakgrunn og virke

Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.[1]. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau.[2] Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.

Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i stortingsvalget 1945. I de to første periodene representerte han valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker; etter at valgordningen («bondeparagrafen») bl endret i 1952, representerte han Telemark. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr.[3] Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.

I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.

Litteratur


Referanser

  1. ↑ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
  2. ↑ Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: H. Aschehoug. 
  3. ↑ Mendelsohn, Oskar (1987b). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. 2. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sverre_Løberg&oldid=468738»