Anna Dærga: Forskjell mellom sideversjoner
(presisert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 18. apr. 2024 kl. 21:56
| Anna Dærga |
|---|
Anna Dærga (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en sørsamisk reineier, kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av Saemien Sijte i 1964.[1]
Hun var det eldste av barna til reineieren Ole Mattias Granefjell og Gunhild Maria Pedersdatter i Grane.[2][3] Etter at hun i 1921 møtte den finske språkforskeren Eliel Lagercrantz, beskrev han henne som ei «ung gudinne».[4] Hun giftet seg i 1927 med reineieren Peder Dærga (1888-1956). De bodde først på Fjellstad på Snåsaheia og bygde i 1930-åra Fokstad ved Bjørgan/Formofoss i Grong. De hadde sommerbolig ved Namsvatnet, i nærheten av reinens sommerbeiter der.[5][6][7] De hadde sønnen Jakob Dærga (1927-1962), som var kjent som dansemusiker.[7] Sønnen og svigerdattera Nellie omkom i en drukningsulykke i Skjækjerfjella i 1962.[8]
Hun deltok i arbeidet med å etablere Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1948,[9] og sto også for organisering av busstransporten som endte med den tragiske Dunderlandsdalsulykken.[10]
Hun satt i tilsynsnemnda for Sameskolen i Hattfjelldal, men hadde egentlig argumentert for at en skole for sørsamene burde legges til Grong eller Snåsa.[11] Hun var aktiv som foredragsholder om samiske spørsmål i regionen, og ble i Trønder-Avisa i 1957 omtalt som «samenes første dame» i Nord-Trøndelag.[12] Hun ga nattverdsutstyr i gave til Kristi krybbe kapell i Røyrvik, til minne om sin familie.[13] Hun var en av informantene i Ørnulv Vorrens Reindrift og nomadisme i Helgeland.[14][15]
Anna Dærga ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1956.[16][17][11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Sverre Fjellheim (1982). «Litt om organisasjonen og virksomheten de to første årene». Åarjel-saemieh. 1. Saemien sijte. s. 117.
- ↑ Anna Kristina Olsdotter; i Sijte Jarnges slektsdatabase
- ↑ Jacobsen, Kjell (1990). Gardshistorie for Grane. Vefsn bygdebok. 7. Vefsn kommune. s. 439. ISBN 8299017351.
- ↑ Johansen, Siri Broch (2015). Elsa Laula Renberg. ČálliidLágádus. s. 144. ISBN 9788282631716.
- ↑ Registrering av samiske kulturminner i Røyrvik sommeren 1982. Saemien Sijte. 1982.
- ↑ NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. 2007. s. 97. ISBN 9788258309403.
- ↑ 7,0 7,1 Føynum, Tor (2010). Jakob Dærga : samisk kulturlegende fra Namdalen. Namdal historielag. ISBN 9788290414431.
- ↑ Åsvoll, Oddvar (2010). I fjelli : minner og meninger fra et langt liv i Snåsafjella. Embla. s. 138-140. ISBN 9788292577554.
- ↑ Hermanstrand, Håkon (2009). Røyrvik : samene i Østre Namdal. Limingen: Røyrvik kommune. s. 281. ISBN 9788299822701.
- ↑ Jens-Anton Andersen. «Dunderlandsdalsulykka 1948 – da 16 sørsamer omkom». Årbok for Namdalen 2012.
- ↑ 11,0 11,1 «Trønder-Avisa 1956.10.18». 1956. s. 3. «Samekona som fikk kongens medalje»
- ↑ Asbjørn Kolberg (2018). ««Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser». Heimen. Universitetsforlaget; Landslaget for lokalhistorie.
- ↑ Kirsti Birkeland (1985). «Reiret halvhundre år : glimt fra en sommerboplass ved Namsvatnet». Årbok for Namdalen. Namdal historielag. s. 107-117.
- ↑ Vorren, Ørnulv (2002). Reindrift og nomadisme i Helgeland. 3 : Om intensiv reindrift på Helgeland. Tromsø museum. ISBN 8271420402.
- ↑ Astrid Larsson Kalvemo (2015). «Et lite innblikk i sørsamisk naturbruk – landskap og tilhøringhet». Fjell-folk. Rørosmuseet. s. 50-58.
- ↑ Tildelinger; kongehuset.no
- ↑ «Namdal Arbeiderblad 1956.10.16». 1956. s. 2.