Planter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Ny side: {{Taksoboks | navn=Planter med primære kloroplaster | bilde=Pediastrum duplex wagner.jpg | bildetekst=''Pediastrum duplex'' (grønne alger) | norsknavn=planter med primære kloroplaster, planter | vitenskapsnavn=Plantae | overgrupper=eukaryoter, <br />liv}} {{Taksoboks-gruppe | artstall=374 000<ref name="Christen">{{Kilde artikkel | forfatter=Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng | tittel=The number of known plants species in the world and its an…)
 
(Mindre omstrukturering av innledende avsnitt og tekst)
Linje 2: Linje 2:
| navn=Planter med primære kloroplaster
| navn=Planter med primære kloroplaster
| bilde=Pediastrum duplex wagner.jpg
| bilde=Pediastrum duplex wagner.jpg
| bildetekst=''Pediastrum duplex'' ([[grønne alger]])
| bildetekst=''Pediastrum duplex'' ([[grønnalger]])
| norsknavn=planter med primære kloroplaster, planter
| vitenskapsnavn=Plantae
| vitenskapsnavn=Plantae
| ikke_rankert_domain = [[Eukaryoter]]
| overgrupper=[[eukaryoter]], <br />[[liv#Liv på jorden|liv]]}}
}}
{{Taksoboks-gruppe
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=374&nbsp;000<ref name="Christen">{{Kilde artikkel
| artstall=374&nbsp;000<ref name="Christen"/>
| forfatter=Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng
| tittel=The number of known plants species in the world and its annual increase
| publikasjon=Phytotaxa
| utgivelsesår=2016
| bind=261
| nummer=3
| side=201–217
| doi=10.11646/phytotaxa.261.3.1
| issn=1179-3163}}</ref>
| utbredelse=alle verdenshav og -deler
| utbredelse=alle verdenshav og -deler
| habitat=marin, limnisk og terrestrisk
| habitat=marin, limnisk og terrestrisk
}}
}}
* [[Blåalger]], Glaukofytter (Glaucocystophyta)
* [[Blåalger]]
* [[Rødalger]], (Rhodophyta)
* [[Rødalger]]
* [[Grønne planter]], (Viridiplantae)
* [[Grønne planter]]
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}


'''Planter''' (latin: ''Plantae'') er [[eukaryoter|eukaryote]] [[organisme]]r eller «vekster» som ved hjelp av [[sollys]] driver [[fotosyntese]], og som har spesielle celle[[organeller]], eller [[plastid]]er kalt [[kloroplast]]er. Planter med [[#Oppdagelsen av primære kloroplaster|''primære'' kloroplaster]] omfatter følgende tre grupper:
'''Planter''' (latin: ''Plantae''), i vid forstand, er [[eukaryoter|eukaryote]] [[organisme]]r spesielle celle[[organeller]], eller [[plastid]]er kalt [[kloroplast]]er. Dette innebærer at de utfører [[fotosyntese]] ved hjelp av [[sollys]]. Disse sies å ha [[#Oppdagelsen av primære kloroplaster|''primære'' kloroplaster]] og omfatter følgende tre grupper:
* [[Blåalger]] eller glaukofytter ''([[Glaucocystophyta]])''
* [[Blåalger]] eller glaukofytter ''([[Glaucocystophyta]])''
* [[Rødalger]] ''([[Rhodophyta]])''
* [[Rødalger]] ''([[Rhodophyta]])''
* [[Grønne planter]] som inkluderer [[grønnalger]] ''([[Viridiplantae]])''
* [[Grønne planter]] som inkluderer [[grønnalger]] ''([[Viridiplantae]])''

Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger ([[blågrønnbakterier]]). Av de omkring 374&nbsp;000 planteartene i verden, er det ifølge [[artsdatabanken]] 4&nbsp;458 plantearter i Norge.
Av de omkring {{formatnum:320000}} planteartene i verden, er det ifølge [[artsdatabanken]] {{formatnum:4700}} plantearter i Norge.<ref name="Artsdatabanken, u.å."/>


== Plantenes definisjon og taksonomi ==
== Plantenes definisjon og taksonomi ==
I tradisjonell systematikk ble alt levende delt inn i planter og dyr. Med tiden ble flere og flere mikroorganismer kjent, og etter hvert som vitenskapen fikk mer kunnskap om disse, ble gruppene [[bakterie]]r, [[sopp]]er og en gruppe [[Det gule riket|alge]]r, skilt ut som egne systematiske grupper. Carl von Linnés Vegetabilia, og senere Plantae, tok knapt stilling til mikroorganismer. Ernst Haeckel opprettet et eget rike for encellede organismer kalt Protista, slik at hans Plantae utelukket denne gruppen. Så i løpet av det 20. århundret er det i hovedsak de tre definisjonene nedenfor støttet av ulike autoriteter. Mye av usikkerheten som råder, dreier seg om hvor grensen skal settes mellom hensynet til tradisjonell hierarkisk klassifikasjon og [[Gruppe (biologi)#Naturlige, unaturlige og kunstige grupper|fylogenetisk kladistikk]].<ref name="Ruggiero et al., 2015"/>
I [[botanikk]]en er begrepet «planter» nokså flertydig. Flere definisjoner har vært i bruk gjennom tidene, som varierte i hvorvidt [[alge]]r, [[bakterier]] eller [[sopp]] ble inkludert. Den følgende oversikten gjengir de mest vanlige mulighetene i synkende rekkefølge (dvs. at den første definisjonen resulterer i det videste plantebegrepet osv.).

«Planter» har blitt brukt for å betegne:
# alle [[liv]]sformer som ikke er dyr (dette inkluderer både alger, bakterier og sopp)
# alle organismer unntatt dyr og sopp (dette inkluderer alger og bakterier)
# [[landplanter]] og samtlige [[eukaryoter|eukaryote]] alger
# landplanter og de eukaryote algene som bærer [[#Planter med primære kloroplaster|primære kloroplaster]]
# landplanter samt [[grønnalger]] (=''Chloriobonta'')
# kun landplantene (=''Embryophyta'')

Ingen av definisjonene er allment anerkjent, og det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] '''Plantae''' har blitt brukt om alle disse seks [[gruppe (biologi)|gruppene]].
Det er imidlertid kun de tre siste – landplanter, grønnalgerog eukaryote alger – som er [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlige grupper]]. De tre første – bakterier, [[prokaryoter|prokaryote]] alger og sopp – er [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|kunstige samlebegreper]].

Dessuten har de to siste gruppene alternative vitenskapelige navn, som man heller bør bruke for å unngå misforståelser. For tiden bruker man oftest det vitenskapelige navnet ''Plantae'' på [[#Oppdagelsen av primære kloroplaster|planter med primære kloroplaster]].

== Plantenes plassering ==
Plantene regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av [[Rike (biologi)|«rikene»]] av [[liv]] innenfor [[biologi]]en. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den [[taksonomi]]ske systematikken:<ref>Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.</ref>

* '''''[[Prokaryoter]]:'''''
** [[Bakterier]] ''(Bacteria, Eubacteria)''
** [[Arkebakterier]] ''(Archaea)''<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).</ref>
** '''''[[Eukaryoter]]:'''''
*** [[Protister]] ''(Protista)''
*** Planter ''(Plantae)''
*** [[Sopp]] ''(Fungi)''
*** [[Flercellede dyr]] ''(Metazoa)''

Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna''<ref>Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006.</ref> opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006.</ref> observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av [[eukaryoter]] siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlige grupper]].


=== Landplanter og eukaryote alger ===
== Historisk oppfatning ==
[[Catalogue of Life]], en database som offentliggjør en omfattende konsensus innenfor biologisk nomeklatur, definerer alle organismer med primære kloroplaster som planter. Dette er en vid anvendelse av begrepet Plantae, og omfatter grønne planter (Viridiplantae), [[rødalger]] (Rhodophyta) og [[blåalger]] (Glaucophyta).<ref name="Ruggiero et al., 2015"/> Denne gruppen svarer til kladen Archaeplastida.<ref name="Adl et al., 2005"/> Det er denne definisjonen som benyttes i denne artikkelen.
Opprinnelig betegnet «planter» alle [[liv]]sformer som ikke var [[dyr]], eksempelvis i [[Carl von Linné|Linnés]] system. Denne grupperingen viste seg etter hvert å være [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|kunstig]]. Som første skritt fjernet man [[sopp]] og [[bakterier]] fra «planteriket». Selv dette riket uten bakterier og sopp er imidlertid kunstig, fordi bl.a. landplanter antas å være i nærmere slekt med dyr enn med f.eks. [[gulbrune alger]].


=== Grønne planter ===
I «fem-rike-systemet», som er populært og fortsatt anvendes i [[biologi]]en, er plantene ''(Plantae)'' ett av livets fem [[rike (biologi)|riker]]. I planteriket har man i nyere forskning inkludert flest mulig algegrupper uten at gruppen blir kunstig. Dermed blir riket en gruppe bestående av landplanter, grønne alger, rødalger og blåalger.
Plantae ''sensu'' Copeland 1956,<ref name="Copeland, 1956"/> er begrenset til planter hvis celler inneholder grønne [[kloroplast]]er med pigmentene klorofyll a, klorofyll b, karotin og xantofyll, og som produserer sukrose, stivelse og cellulose. Denne definisjonen inkluderer [[grønnalger]] og [[kransalger]]<!-- stoneworts -->. Denne gruppen svarer til [[klade]]n Viridiplantae, eller «[[grønne planter]]».


=== Landplanter ===
=== Oppdagelsen av primære kloroplaster ===
Plantae ''sensu'' Margulis, 1971 er begrenset til [[landplanter]], også kjent som Embryophyta,<ref name="Engler, 1892"/> den snevreste anvendelsen av begrepet. Det omfatter <!--liverworts-->[[levermoser]], <!--hornworts-->[[nålkapselmoser]], <!--mosses-->[[bladmoser]] (Bryophyta) og [[karplanter]] (Thracheophyta).<ref name="Margulis, 1971"/>
Alle [[eukaryoter|eukaryote]] [[organisme]]r som lever av [[fotosyntese]], har spesielle celle[[organeller]], eller [[plastid]]er, som heter [[kloroplast]]er. Ett av de store [[evolusjonsbiologi]]ske gjennombruddene på [[1900-tallet]] var erkjennelsen av at disse kloroplastene er forhenværende frittlevende organismer, som ble tatt opp i cellene som intracellulære [[symbiose|symbionter]] (se [[endosymbiontteorien]]).


=== Kloroplaster og endosymbiose ===
Mer spesifikt var det [[blågrønnbakterier]] (tidligere kalt blågrønnalger) som ga opphav til eukaryotenes kloroplaster. De «slukte» blågrønnbakteriene ble til såkalte ''primære'' kloroplaster i den eukaryote vertscellen.
Evnen til å utføre fotosyntese har med tiden blitt et avgjørende kriterium ved definering av planteriket. Når [[eukaryoter|eukaryote]] [[organisme]]r skaffer seg næring ved [[fotosyntese]], gjør de bruk av bestemte [[plastid]]er, kalt [[kloroplast]]er. Ett av de store [[evolusjonsbiologi]]ske gjennombruddene på [[1900-tallet]] var endosymbiontteorien. Den går ut på at visse eukaryotiske celler inntok [[blågrønnbakterier]], som så ble intracellulære [[symbiose|symbionter]] i vertscellen.


I løpet av [[1990-tallet]] ble det tydelig at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én eneste gang. Imidlertid har det etter denne hendelsen skjedd flere endosymbiotiske opptak av ''eukaryoter med primære kloroplaster'', dvs. at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Dette har gitt opphav til algegrupper med ''sekundære'' (bl.a. [[brunalger]]) og sågar ''tertiære'' kloroplaster.
I løpet av [[1990-tallet]] ble det gradvis anerkjent at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én gang. Man forstår det likevel slik at endosymbiotiske hendelser også forekom med hele eukaryoter med primære kloroplaster. Det betyr at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Man mener dette er opphav til algegrupper med «sekundære» og «tertiære» kloroplaster.


Hvis det stemmer at primære kloroplaster bare ble ervervet en eneste gang i eukaryoetens historie, med unntak av amøben Paulinella som tilegnet seg en kloroplast relativt nylig evolusjonært sett, er [[gruppe (biologi)|gruppen]] som stammer ned fra denne arten, en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig]] gruppe. Primære kloroplaster finner man kun hos [[grønne planter]], [[rødalger]] og en liten algegruppe som kalles blåalger ''(Glaucocystophyta)''. Andre tegn på et nært [[slektskap (evolusjon)|slektskap]] mellom disse gruppene er fremdeles usikre. Strengt tatt må også kloroplastene til andre alger (men ikke algene selv!) regnes som slektninger av [[grønne planter]] og [[rødalger]].
Primære kloroplaster finner man kun hos [[grønne planter]], [[rødalger]] og en liten algegruppe som kalles blåalger ''(Glaucocystophyta)''. Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger ([[blågrønnbakterier]]).


== Planterikets grupper i bilder ==
== Planterikets grupper i bilder ==
Linje 84: Linje 51:
Fil:Conocephalum conicum (greater scented liverwort) (banks of Blunt Run, Muskingum Township, Muskingum County, Ohio, USA) 5 (21632702172).jpg|alt=bilde av sumpkrokodillemose som tilhører levermosene|[[Levermoser]]
Fil:Conocephalum conicum (greater scented liverwort) (banks of Blunt Run, Muskingum Township, Muskingum County, Ohio, USA) 5 (21632702172).jpg|alt=bilde av sumpkrokodillemose som tilhører levermosene|[[Levermoser]]
Fil:Sprossender Bärlapp Lycopodium annotinum-001.jpg|alt=bilde av stri kråkefot, en av kråkefotplantene|[[Kråkefotplanter]]
Fil:Sprossender Bärlapp Lycopodium annotinum-001.jpg|alt=bilde av stri kråkefot, en av kråkefotplantene|[[Kråkefotplanter]]
Fil:Equisetum arvense 15-p.bot-equi.arve-045.jpg|alt=bilde av åkersnelle, en av snellene|[[Sneller]]
Fil:Equisetum arvense 15-p.bot-equi.arve-045.jpg|alt=bilde av åkersnelle, en av snellene|[[Snelleplanter|Sneller]]
Fil:Matteuccia struthiopteris kz10.jpg|alt=bilde av strutseving, en av bregnene|[[Bregner]]
Fil:Matteuccia struthiopteris kz10.jpg|alt=bilde av strutseving, en av bregnene|[[Bregner]]
Fil:Gemeine Fichte (Picea abies) junger Zweig.jpg|alt=bilde av et granskudd, gran tilhører nakenfrøete planter|[[Nakenfrøete planter]]
Fil:Gemeine Fichte (Picea abies) junger Zweig.jpg|alt=bilde av et granskudd, gran tilhører nakenfrøete planter|[[Nakenfrøete planter]]
Linje 90: Linje 57:


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references>
<ref name="Adl et al., 2005">{{Kilde artikkel
| etternavn = Adl
| fornavn = S. M.
| etternavn2 = Simpson
| fornavn2 = A. G. B.
| etternavn3 = Farmer
| fornavn3 = M. A.
| etternavn4 = Andersen
| fornavn4 = R. A.
| etternavn5 = Anderson
| fornavn5 = O. R.
| etternavn6 = Barta
| fornavn6 = J. R.
| etternavn7 = Bowser
| fornavn7 = S. S.
| etternavn8 = Brugerolle
| fornavn8 = G.
| etternavn9 = Fensome
| fornavn9 = R. A.
| etternavn10 = Fredericq
| fornavn10 = S.
| etternavn11 = James
| fornavn11 = T. Y.
| etternavn12 = Karpov
| fornavn12 = S.
| etternavn13 = Kugrens
| fornavn13 = P.
| etternavn14 = Krug
| fornavn14 = J.
| etternavn15 = Lane
| fornavn15 = C.E.
| etternavn16 = Lewis
| fornavn16 = L.A.
| etternavn17 = Lodge
| fornavn17 = J.
| etternavn18 = Lynn
| fornavn18 = D.H.
| etternavn19 = Mann
| fornavn19 = D.G.
| etternavn20 = Mccourt
| fornavn20 = R.M.
| etternavn21 = Mendoza
| fornavn21 = L.
| etternavn22 = Moestrup
| fornavn22 = Ø.
| etternavn23 = Mozley-Standridge
| fornavn23 = S.E.
| etternavn24 = Nerad
| fornavn24 = T.A.
| etternavn25 = Shearer
| fornavn25 = C.A.
| etternavn26 = Smirnov
| fornavn26 = A.V.
| etternavn27 = Spiegel
| fornavn27 = F.W.
| etternavn28 = Taylor
| fornavn28 = M.F.J.R.
| år = 2005
| tittel = The New Higher Level Classification of Eukaryotes with Emphasis on the Taxonomy of Protists
| publikasjon = Journal of Eukaryotic Microbiology,
| årgang = 52
| sider = 399-451
| doi = 10.1111/j.1550-7408.2005.00053.x
}}</ref>
<ref name="Artsdatabanken, u.å.">{{ Kilde www
| forfatter = Artsdatabanken
| tittel = Planteriket Plantae Haeckel
| verk = Artsdatabanken.no
| besøksdato = 2025-01-22
| url = https://artsdatabanken.no/Pages/318428/
}}</ref>
<ref name="Copeland, 1956">{{Kilde bok
| etternavn = Copeland
| fornavn = Herbert Faulkner
| utgivelsesår = 1956
| utgiver = Pacific Books
| tittel = The classification of lower organisms
| url = https://archive.org/details/classificationof00cope/
| kapittel = Introduction
| side = 4
}}</ref>
<ref name="Christen">{{Kilde artikkel
| forfatter=Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng
| tittel=The number of known plants species in the world and its annual increase
| publikasjon=Phytotaxa
| utgivelsesår=2016
| bind=261
| nummer=3
| side=201–217
| doi=10.11646/phytotaxa.261.3.1
| issn=1179-3163}}</ref>
<ref name="Engler, 1892">{{Kilde bok
| etternavn = Engler
| fornavn = Adolf
| utgivelsesår = 1892
| tittel = Syllabus der Vorlesungen über specielle und medicinisch-pharmaceutische Botanik. Eine Uebersicht über das gesammte Pflanzensystem mit Berücksichtigung der Medicinal- und Nutzpflanzen. Gebrüder Borntraeger
| url = https://www.biodiversitylibrary.org/page/43322515
| sider = 43–173
}}</ref>
<ref name="Margulis, 1971">{{Kilde artikkel
| etternavn = Margulis
| fornavn = Lynn
| tittel = Whittaker’s Five Kingdoms of Organisms: Minor Revisions Suggested by Considerations of the Origin of Mitosis
| publikasjon = Evolution
| årgang = 25
| nummer = 1
| utgivelsesår = 1971
| sider = 242–245
| utgiver = JSTOR
| doi = 10.2307/2406516
}}</ref>
<ref name="Ruggiero et al., 2015">{{Kilde artikkel
| fornavn = Michael A.
| etternavn = Ruggiero
| fornavn2 = Dennis P.
| etternavn2 = Gordon
| fornavn3 = Thomas M.
| etternavn3 = Orrell
| fornavn4 = Nicolas
| etternavn4 = Bailly
| fornavn5 = Thierry
| etternavn5 = Bourgoin
| fornavn6 = Richard C.
| etternavn6 = Brusca
| fornavn7 = Thomas
| etternavn7 = Cavalier-Smith
| fornavn8 = Michael D.
| etternavn8 = Guiry
| fornavn9 = Paul M.
| etternavn9 = Kirk
| tittel = A Higher Level Classification of All Living Organisms
| publikasjon = PLOS ONE
| årgang = 10
| nummer = 4
| dato = 2015-04-29
| doi = 10.1371/journal.pone.0119248
}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Artslenker}}
* <span style="color: grey; font-size: 0.9em">(no)</span>&nbsp;''[https://www.artsdatabanken.no/Pages/205721/Planteriket__Plantae_ Planteriket] {{Wayback|url=https://www.artsdatabanken.no/Pages/205721/Planteriket__Plantae_ |date=20210414190438 }}'' hos Artsdatabanken
{{Wiktionary2|plante}}
{{Wiktionary2|plante}}
* [http://www.miljostatus.no/arter/ Miljøstatus i Norge: Dyr og planter]
* [http://www.miljostatus.no/arter/ Miljøstatus i Norge: Dyr og planter]

Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 18:08

Planter med primære kloroplaster
Pediastrum duplex (grønnalger)
Nomenklatur
Plantae
Klassifikasjon
GruppeEukaryoter
Økologi
Antall arter 374 000[1]
Habitat marin, limnisk og terrestrisk
Utbredelse alle verdenshav og -deler
Inndelt i

Planter (latin: Plantae), i vid forstand, er eukaryote organismer spesielle celleorganeller, eller plastider kalt kloroplaster. Dette innebærer at de utfører fotosyntese ved hjelp av sollys. Disse sies å ha primære kloroplaster og omfatter følgende tre grupper:

Av de omkring 320 000 planteartene i verden, er det ifølge artsdatabanken 4 700 plantearter i Norge.[2]

Plantenes definisjon og taksonomi

I tradisjonell systematikk ble alt levende delt inn i planter og dyr. Med tiden ble flere og flere mikroorganismer kjent, og etter hvert som vitenskapen fikk mer kunnskap om disse, ble gruppene bakterier, sopper og en gruppe alger, skilt ut som egne systematiske grupper. Carl von Linnés Vegetabilia, og senere Plantae, tok knapt stilling til mikroorganismer. Ernst Haeckel opprettet et eget rike for encellede organismer kalt Protista, slik at hans Plantae utelukket denne gruppen. Så i løpet av det 20. århundret er det i hovedsak de tre definisjonene nedenfor støttet av ulike autoriteter. Mye av usikkerheten som råder, dreier seg om hvor grensen skal settes mellom hensynet til tradisjonell hierarkisk klassifikasjon og fylogenetisk kladistikk.[3]

Landplanter og eukaryote alger

Catalogue of Life, en database som offentliggjør en omfattende konsensus innenfor biologisk nomeklatur, definerer alle organismer med primære kloroplaster som planter. Dette er en vid anvendelse av begrepet Plantae, og omfatter grønne planter (Viridiplantae), rødalger (Rhodophyta) og blåalger (Glaucophyta).[3] Denne gruppen svarer til kladen Archaeplastida.[4] Det er denne definisjonen som benyttes i denne artikkelen.

Grønne planter

Plantae sensu Copeland 1956,[5] er begrenset til planter hvis celler inneholder grønne kloroplaster med pigmentene klorofyll a, klorofyll b, karotin og xantofyll, og som produserer sukrose, stivelse og cellulose. Denne definisjonen inkluderer grønnalger og kransalger. Denne gruppen svarer til kladen Viridiplantae, eller «grønne planter».

Landplanter

Plantae sensu Margulis, 1971 er begrenset til landplanter, også kjent som Embryophyta,[6] den snevreste anvendelsen av begrepet. Det omfatter levermoser, nålkapselmoser, bladmoser (Bryophyta) og karplanter (Thracheophyta).[7]

Kloroplaster og endosymbiose

Evnen til å utføre fotosyntese har med tiden blitt et avgjørende kriterium ved definering av planteriket. Når eukaryote organismer skaffer seg næring ved fotosyntese, gjør de bruk av bestemte plastider, kalt kloroplaster. Ett av de store evolusjonsbiologiske gjennombruddene på 1900-tallet var endosymbiontteorien. Den går ut på at visse eukaryotiske celler inntok blågrønnbakterier, som så ble intracellulære symbionter i vertscellen.

I løpet av 1990-tallet ble det gradvis anerkjent at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én gang. Man forstår det likevel slik at endosymbiotiske hendelser også forekom med hele eukaryoter med primære kloroplaster. Det betyr at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Man mener dette er opphav til algegrupper med «sekundære» og «tertiære» kloroplaster.

Primære kloroplaster finner man kun hos grønne planter, rødalger og en liten algegruppe som kalles blåalger (Glaucocystophyta). Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger (blågrønnbakterier).

Planterikets grupper i bilder

Referanser

  1. ↑ Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1. 
  2. ↑ Artsdatabanken. «Planteriket Plantae Haeckel». Artsdatabanken.no. Besøkt 22. januar 2025. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Ruggiero, Michael A.; Gordon, Dennis P.; Orrell, Thomas M.; Bailly, Nicolas; Bourgoin, Thierry; Brusca, Richard C.; Cavalier-Smith, Thomas; Guiry, Michael D.; Kirk, Paul M. (29. april 2015). «A Higher Level Classification of All Living Organisms». PLOS ONE. 10 (4). doi:10.1371/journal.pone.0119248. 
  4. ↑ Adl, S. M.; Simpson, A. G. B.; Farmer, M. A.; Andersen, R. A.; Anderson, O. R.; Barta, J. R.; Bowser, S. S.; Brugerolle, G.; Fensome, R. A.; Fredericq, S.; James, T. Y.; Karpov, S.; Kugrens, P.; Krug, J.; Lane, C.E.; Lewis, L.A.; Lodge, J.; Lynn, D.H.; Mann, D.G.; Mccourt, R.M.; Mendoza, L.; Moestrup, Ø.; Mozley-Standridge, S.E.; Nerad, T.A.; Shearer, C.A.; Smirnov, A.V.; Spiegel, F.W.; Taylor, M.F.J.R. (2005). «The New Higher Level Classification of Eukaryotes with Emphasis on the Taxonomy of Protists». Journal of Eukaryotic Microbiology,. 52: 399–451. doi:10.1111/j.1550-7408.2005.00053.x. 
  5. ↑ Copeland, Herbert Faulkner (1956). «Introduction». The classification of lower organisms. Pacific Books. s. 4. 
  6. ↑ Engler, Adolf (1892). Syllabus der Vorlesungen über specielle und medicinisch-pharmaceutische Botanik. Eine Uebersicht über das gesammte Pflanzensystem mit Berücksichtigung der Medicinal- und Nutzpflanzen. Gebrüder Borntraeger. s. 43–173. 
  7. ↑ Margulis, Lynn (1971). «Whittaker’s Five Kingdoms of Organisms: Minor Revisions Suggested by Considerations of the Origin of Mitosis». Evolution. JSTOR. 25 (1): 242–245. doi:10.2307/2406516. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Wiktionary har ordbokoppføringer om plante
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Planter&oldid=536002»