Carl Looft

Carl Looft

Carl August Looft (født 9. februar 1863 i Vestre Bærum, død 10. april 1943 i Bergen) var en norsk lege.

Looft tok medisinsk eksamen 1889 og ble 1890—93 underlege ved Lungegaardshospitalet i Bergen og lege ved Skt Jørgens Hospital. Fra 1894 ble han bestyrer av Rosenbergs private sindssygeasyl og fra 1905 ved Ekelund åndssvageskole.

På studiereiser i utlandet utdannet han seg som barnelege, og han var medstifter av Bergens spædbarnshjem. Looft skrev bl. a. Kliniske og ætiologiske Studier over psykiske Udviklingsmangler hos Børn (disputasjon 1897).

Sammen med Armauer Hansen utga han Lepra (1897), men han er dessuten forfatter av en mengde nevrologiske og pediatriske spesialavhandlinger.

Looft påviste først av alle leprabasillen i den glatte spedalskhet, hvorefter sykdommens to former hadde felles opprinnelse (1891), og som den første i Norge påviste han bakterier i hjerneryggmargsvæsken hos barn med akutt poliomyelit.

Kilder

• (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).

Eksterne lenker

• Biografi i Norsk biografisk leksikon

Autoritetsdata