Laksevåg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 901 redigeringer
VisuellWikitekst
m →Politikk: korrigerer lenkemål etter flytting, replaced: → [[Rødt (norsk parti)| using [[Project:AWB|AWB
 
m Én sideversjon ble importert
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
[[Fil:Laksevåg tønnebål DSC 0227.jpg|thumb|Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011]]
[[Fil:Laksevåg tønnebål DSC 0227.jpg|thumb|Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011]]
[[Fil:Melkeplassen.jpg|thumb|Utsikt fra Øvre Riplegården på Melkeplassen. Dette er den østligste delen av Laksevåg bydel. Nederst ved sjøen ser vi Kirkebukten og Damsgård.]]
[[Fil:Melkeplassen.jpg|thumb|Utsikt fra Øvre Riplegården på Melkeplassen. Dette er den østligste delen av Laksevåg bydel. Nederst ved sjøen ser vi Kirkebukten og Damsgård.]]
[[Fil:Laksevågs bueskyttere skilt.jpg|thumb|[[Buekorps]]et [[Laksevågs Bueskyttere]] ble grunnlagt i 1894.]]'''Laksevåg''' (tidligere stavet '''Laxevaag''') er en tidligere [[kommune]] i [[Vestland]] fylke, nå [[bydel]] i [[Bergen]], beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 40 518 innbyggere 1. januar 2021. [[Areal]]et er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen [[1. januar]] [[1972]], med unntak av at en liten del av [[Gyldenpris]] ble lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på [[Damsgård]].
[[Fil:Laksevågs bueskyttere skilt.jpg|thumb|[[Buekorps]]et [[Laksevågs Bueskyttere]] ble grunnlagt i 1894.]]'''Laksevåg''' (tidligere stavet '''Laxevaag''') er en tidligere [[kommune]] i [[Vestland]] fylke, nå [[bydel]] i [[Bergen]], beliggende vest for byens sentrum. Den hadde {{formatnum:40518}} innbyggere 1. januar 2021. [[Areal]]et er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på {{formatnum:1332}} innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av [[Gyldenpris]] ble lagt til. Laksevåg kommune hadde {{formatnum:24672}} innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på [[Damsgård]].


Bydelen består av de to hoveddelene ''Laksevåg'' og ''[[Loddefjord]]'', som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for [[Byfjellene (Bergen)|byfjellet]] [[Lyderhorn]], mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.
Bydelen består av de to hoveddelene ''Laksevåg'' og ''[[Loddefjord]]'', som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for [[Byfjellene (Bergen)|byfjellet]] [[Lyderhorn]], mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.
Linje 27: Linje 27:
Sjøforsvarets hovedbase [[Haakonsvern]] og kjøpesentrene [[Vestkanten kjøpesenter i Bergen|Vestkanten]] og [[Laksevåg senter]] ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene [[Bergenhus]] og [[Årstad]] i øst, [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]] i sør, [[Sund kommune]] og [[Fjell kommune]] på [[Sotra]] i vest, og [[Askøy]] kommune i nord. Den avgrenses av [[Grimstadfjorden]] i sør, [[Raunefjorden]] i vest, [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i nord og [[Puddefjorden]] i øst. Det lokale [[buekorps]]et heter [[Laksevågs Bueskyttere]], og lokalavisen heter ''[[Sydvesten]]''.
Sjøforsvarets hovedbase [[Haakonsvern]] og kjøpesentrene [[Vestkanten kjøpesenter i Bergen|Vestkanten]] og [[Laksevåg senter]] ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene [[Bergenhus]] og [[Årstad]] i øst, [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]] i sør, [[Sund kommune]] og [[Fjell kommune]] på [[Sotra]] i vest, og [[Askøy]] kommune i nord. Den avgrenses av [[Grimstadfjorden]] i sør, [[Raunefjorden]] i vest, [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i nord og [[Puddefjorden]] i øst. Det lokale [[buekorps]]et heter [[Laksevågs Bueskyttere]], og lokalavisen heter ''[[Sydvesten]]''.


== Laksevåg kommune (herred) 1918-72 ==
== Laksevåg kommune (herred) 1918–1972 ==
Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra [[Askøy]] kommune. Den nye kommunen fikk etter hvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]] måtte [[Bergen kommune]] skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning [[brakke]]r som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i [[1912]], da kommunen kjøpte den 51 mål store [[Gyldenpris]] gård med [[strandlinje]] av banksjef [[Kristian Jebsen]] med tanke på industrivirksomhet.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764</ref> Dermed ble rundt 2&nbsp;000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble overført til Bergen i [[1921]].<ref>https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune</ref>
Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra [[Askøy]] kommune. Den nye kommunen fikk etter hvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]] måtte [[Bergen kommune]] skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning [[brakke]]r som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i 1912, da kommunen kjøpte den 51 mål store [[Gyldenpris]] gård med [[strandlinje]] av banksjef [[Kristian Jebsen]] med tanke på industrivirksomhet.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764</ref> Dermed ble rundt 2&nbsp;000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble overført til Bergen i 1921.<ref>https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune</ref>


Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som [[Bergen Mekaniske Verksted]] (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i [[1934]] be om [[gjeldsforhandling]]er.
Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som [[Bergen Mekaniske Verksted]] (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i 1934 be om [[gjeldsforhandling]]er.


En trafikktelling sommeren [[1916]] viste at omkring {{formatnum:3000}} personer daglig krysset [[Damsgårdssundet]] med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. [[Fergehallen|Laksevåg Kommunale Færgeselskap]] opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og [[Møhlenpris]] (Wolffs gate), der passasjerene steg på [[Møhlenpris]]-[[trikk]]en til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom [[midnatt]] og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I [[1938]] ble denne ruten likevel opprettet.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. september 2020</ref>
En trafikktelling sommeren 1916 viste at omkring {{formatnum:3000}} personer daglig krysset [[Damsgårdssundet]] med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. [[Fergehallen|Laksevåg Kommunale Færgeselskap]] opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og [[Møhlenpris]] (Wolffs gate), der passasjerene steg på [[Møhlenpris]]-[[trikk]]en til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom [[midnatt]] og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I 1938 ble denne ruten likevel opprettet.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. september 2020</ref>


I [[1930]] hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. [[9. april]] [[1940]] var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av olje[[rasjonering]]en under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i [[1956]] gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk [[1. juli]] [[1957]] «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved [[Askøy]], der den [[forlis]]te under en [[storm]] i februar [[1959]].<ref>Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''Bergens Tidende'' 12. september 2020</ref>
I 1930 hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. 9. april 1940 var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av olje[[rasjonering]]en under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i 1956 gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk [[1. juli]] [[1957]] «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved [[Askøy]], der den [[forlis]]te under en [[storm]] i februar [[1959]].<ref>Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», ''Bergens Tidende'' 12. september 2020</ref>


Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i [[Danmark]]. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med [[Nørresundby]] kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått sammen med [[Aalborg]] på andre siden av [[Limfjorden]] i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423456|tittel=Sundby-Hvorups vei {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-04|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/maps/place/Laksev%C3%A5gen,+9400+N%C3%B8rresundby,+Danmark/@57.077966,9.8614204,12.5z/data=!4m5!3m4!1s0x4649329b59d31e5d:0xb61465049e7c4dce!8m2!3d57.062941!4d9.933061|tittel=Laksevågen|besøksdato=2020-10-04|språk=no-US|verk=Laksevågen}}</ref>
Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i [[Danmark]]. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med [[Nørresundby]] kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått sammen med [[Aalborg]] på andre siden av [[Limfjorden]] i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423456|tittel=Sundby-Hvorups vei {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-10-04|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/maps/place/Laksev%C3%A5gen,+9400+N%C3%B8rresundby,+Danmark/@57.077966,9.8614204,12.5z/data=!4m5!3m4!1s0x4649329b59d31e5d:0xb61465049e7c4dce!8m2!3d57.062941!4d9.933061|tittel=Laksevågen|besøksdato=2020-10-04|språk=no-US|verk=Laksevågen}}</ref>


==== Laksevåg under andre verdenskrig ====
=== Laksevåg under andre verdenskrig ===
Etter [[angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen 9. april 1940]] evakuerte store deler av Laksevågs befolkning. Kommuneledelsen var nesten ikke av klærne, og kommunekassereren tok kassen med seg hvor han gikk. Laksevågs kontantbeholdning var kr 36&nbsp;000 som ble lagt i et skrin som ble lagt i en [[ryggsekk]] som igjen ble lagt i en [[koffert]]... og denne bar kommunekassereren med seg rundt. Siden forbindelsen med [[Oslo]] var brutt, gikk Laksevåg snart tom for rede penger og småsedler. Det ble da trykt opp 28&nbsp;000 engangs [[sjekk|anvisninger]] på kr 5,- som kunne byttes inn i matvarer og ble [[makulator|makulert]] etter bruk. Disse gjaldt fra 16. til 31. mai 1940. Fra 1. juni ble det trykt opp riktige sedler, signert av ordfører i herredskommunen og ordfører i bygningskommunen. 15&nbsp;000 sedler på kr 5,- hver var gyldige i to måneder.<ref>[[Alf Pettersen]] m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 20), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946</ref>
Etter [[angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen 9. april 1940]] evakuerte store deler av Laksevågs befolkning. Kommuneledelsen var nesten ikke av klærne, og kommunekassereren tok kassen med seg hvor han gikk. Laksevågs kontantbeholdning var kr {{formatnum:36000}} som ble lagt i et skrin som ble lagt i en [[ryggsekk]] som igjen ble lagt i en [[koffert]], og denne bar kommunekassereren med seg rundt. Siden forbindelsen med [[Oslo]] var brutt, gikk Laksevåg snart tom for rede penger og småsedler. Det ble da trykt opp {{formatnum:28000}} engangs [[sjekk|anvisninger]] på kr 5,- som kunne byttes inn i matvarer og ble [[makulator|makulert]] etter bruk. Disse gjaldt fra 16. til 31. mai 1940. Fra 1. juni ble det trykt opp riktige sedler, signert av ordfører i herredskommunen og ordfører i bygningskommunen. {{formatnum:15000}} sedler på kr 5,- hver var gyldige i to måneder.<ref>[[Alf Pettersen]] m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 20), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946</ref>


Etter den [[invasjonen i Normandie|allierte invasjonen i Frankrike]] [[6. juni]] [[1944]] ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine [[ubåt]]er til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under [[andre verdenskrig]] 1940-45 bygget [[Reichskommissariat Norwegen|tyskerne]] opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåt[[bunker]]en Bruno. Denne fremprovoserte det [[Bombing av Laksevåg|allierte bombeangrepet]] [[4. oktober]] [[1944]] som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved [[Holen skole]], og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av [[kaos]]et som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra [[Finnmark]]skommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.<ref>https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4</ref>
Etter den [[invasjonen i Normandie|allierte invasjonen i Frankrike]] 6. juni 1944 ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine [[ubåt]]er til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under [[andre verdenskrig]] 1940-1945 bygget [[Reichskommissariat Norwegen|tyskerne]] opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåt[[bunker]]en Bruno. Denne fremprovoserte det [[Bombing av Laksevåg|allierte bombeangrepet]] 4. oktober 1944 som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved [[Holen skole]], og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av [[kaos]]et som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra [[Finnmark]]skommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.<ref>https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4</ref>


Militærledelsen i [[England]] så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (''Master bomber'') ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De [[illegal avis|illegale avisene]] la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men [[nasjonal Samling|NS]]-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for [[tragedie]]n på Holen skole; det forelå [[evakuering]]splaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i [[1942]]. [[Milorg]] var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som [[levende skjold]] mot [[bombing]], slik [[Haakon 7.]] antydet etter krigen. Milorgs [[Minde]]-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn ''Skylark'', planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg.<ref>[https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/] {{Wayback|url=https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/|date=20201203201723}} «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», ''Sydvesten'' 30.10.2012</ref> Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte [[flyger]]e for å hindre at de havnet i tysk [[fangenskap]]. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i [[Mulen]] og på [[Løvstakken|Løvstakksiden]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qyOGO/vi-visste-om-angrepet] Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», ''Bergens Tidende'' 29. oktober 2004</ref>
Militærledelsen i [[England]] så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (''Master bomber'') ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De [[illegal avis|illegale avisene]] la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men [[nasjonal Samling|NS]]-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for [[tragedie]]n på Holen skole; det forelå [[evakuering]]splaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942. [[Milorg]] var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som [[levende skjold]] mot [[bombing]], slik [[Haakon 7.]] antydet etter krigen. Milorgs [[Minde]]-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn ''Skylark'', planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg.<ref>[https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/] {{Wayback|url=https://www.sydvesten.no/nyheter/2012/10/30/avslorer-toff-maktkamp-om-bombing-av-laksevag/|date=20201203201723}} «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», ''Sydvesten'' 30.10.2012</ref> Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte [[flyger]]e for å hindre at de havnet i tysk [[fangenskap]]. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i [[Mulen]] og på [[Løvstakken|Løvstakksiden]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qyOGO/vi-visste-om-angrepet] Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», ''Bergens Tidende'' 29. oktober 2004</ref>


==== Innlemmelse i Bergen kommune ====
=== Innlemmelse i Bergen kommune ===
Vinteren 1943/44 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest [[20. februar]] 1944 om en sammenslutning fra [[1. juli]] 1944. I «innstilling om utvidelse av [[kjøpstad]]en Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i [[1893]] en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av [[Askøy|Askøen]] herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at [[formannskap]]et der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i [[Årstad]], og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra [[stiftamtmann]]en, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i [[1940]] synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av [[BKK (selskap)|Bergen lysverker]] til industritomter, nemlig [[Mathopen]]. På grunn av [[okkupasjonen av Norge|den tyske okkupasjonen]] ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og [[herred]]ene [[Åsane]], [[Fana]], Laksevåg, [[Os (Hordaland)|Os]] og deler av [[Haus]]. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), [[Alf Johannesen]] (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og [[Bergen gasskraftverk|Bergens gassverk]] leverte gass helt ut til [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]]. Bergens [[telefon]]kompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen [[luftvern]]krets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.<ref>Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>
Vinteren 1943–1944 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest 20. februar 1944 om en sammenslutning fra 1. juli 1944. I «innstilling om utvidelse av [[kjøpstad]]en Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i 1893 en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av [[Askøy|Askøen]] herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at [[formannskap]]et der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i [[Årstad]], og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra [[stiftamtmann]]en, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i [[1940]] synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av [[BKK (selskap)|Bergen lysverker]] til industritomter, nemlig [[Mathopen]]. På grunn av [[okkupasjonen av Norge|den tyske okkupasjonen]] ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og [[herred]]ene [[Åsane]], [[Fana]], Laksevåg, [[Os (Hordaland)|Os]] og deler av [[Haus]]. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), [[Alf Johannesen]] (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og [[Bergen gasskraftverk|Bergens gassverk]] leverte gass helt ut til [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]]. Bergens [[telefon]]kompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen [[luftvern]]krets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.<ref>Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>


I [[etterkrigstiden]] tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]],<ref>{{Kilde www |url=https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F |tittel=Laksevågfergen «Damsgaard» på vei mot Nøstet |besøksdato=2021-03-08 |arkiv-dato=2022-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003145356/https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F |url-status=yes }}</ref> mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og [[Møhlenpris]],<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-sykkelfelt-carl-konows-gate ''Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate]</ref> men ble nedlagt ved åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i [[1956]] som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.
I [[etterkrigstiden]] tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]],<ref>{{Kilde www |url=https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F |tittel=Laksevågfergen «Damsgaard» på vei mot Nøstet |besøksdato=2021-03-08 |arkiv-dato=2022-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003145356/https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/BBA-A-0193_6_01.jpg.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5007-Foto%2F |url-status=yes }}</ref> mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og [[Møhlenpris]],<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-sykkelfelt-carl-konows-gate ''Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate]</ref> men ble nedlagt ved åpningen av [[Puddefjordsbroen]] i 1956 som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.


I 1936 fikk Henrik Refsland [[konsesjon]] til å drive [[kino]] på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen ''Marerittets vei'' om et amerikansk tilbaketog under [[Koreakrigen]] i 1950.<ref>«Siste kveld på Laksen», ''Bergens Tidende'' 30. desember 2015</ref>
I 1936 fikk Henrik Refsland [[konsesjon]] til å drive [[kino]] på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen ''Marerittets vei'' om et amerikansk tilbaketog under [[Koreakrigen]] i 1950.<ref>«Siste kveld på Laksen», ''Bergens Tidende'' 30. desember 2015</ref>
Linje 54: Linje 54:
Laksevåg bibliotek eksisterte i 133 år før Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksevåg var egen kommune før 1972, ble overskuddet på kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkjøp til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/a7jBoE/laksevaags-dyktige-bibliotekar Olaf Fimreites nekrolog i ''Bergens Tidende'' 21. september 2021]</ref> ble Laksevåg bibliotek og [[Odda]] folkebibliotek de eneste bibliotekene i [[Hordaland fylke]] før 1972 kvalifisert for å motta [[hospitant]]er fra [[Statens bibliotek- og informasjonshøgskole|Statens bibliotekhøyskole]].<ref>Arne Jakobsen: «Biblioteket på Laksevåg», ''[[Bergensavisen]]'' 9. november 2021</ref> I desember 2020 gjenåpnet Laksevåg bibliotek i det tidligere kommunehuset på Larsabryggen ved Kirkebukten.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/kRRPVk/biblioteksjefen-uten-et-saa-stort-engasjement-i-lokalbefolkningen-er-j Bibliotekets gjenåpning i 2020, ''Bergens Tidende]</ref>
Laksevåg bibliotek eksisterte i 133 år før Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksevåg var egen kommune før 1972, ble overskuddet på kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkjøp til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/a7jBoE/laksevaags-dyktige-bibliotekar Olaf Fimreites nekrolog i ''Bergens Tidende'' 21. september 2021]</ref> ble Laksevåg bibliotek og [[Odda]] folkebibliotek de eneste bibliotekene i [[Hordaland fylke]] før 1972 kvalifisert for å motta [[hospitant]]er fra [[Statens bibliotek- og informasjonshøgskole|Statens bibliotekhøyskole]].<ref>Arne Jakobsen: «Biblioteket på Laksevåg», ''[[Bergensavisen]]'' 9. november 2021</ref> I desember 2020 gjenåpnet Laksevåg bibliotek i det tidligere kommunehuset på Larsabryggen ved Kirkebukten.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/kRRPVk/biblioteksjefen-uten-et-saa-stort-engasjement-i-lokalbefolkningen-er-j Bibliotekets gjenåpning i 2020, ''Bergens Tidende]</ref>


==== Stedsnavn på Laksevåg ====
Krigens massive ødeleggelser førte til at det eldste [[bolig]]huset som står på Laksevåg i dag, angivelig er Kringsjåveien 38, reist av Zacharias Zachariassen. Laksevåg kulturhistoriske forening som ble stiftet i mars 1987,<Ref>[https://www.krigsmuseene.no/laksevag-kulturhistoriske-forening/ Laksevågs kulturhistoriske forening]</ref> fikk noen år senere huset i gave av Marta Martinussen som ønsket at det skulle bevares. I 2019 ble det imidlertid klart at taket måtte skiftes til en pris av 300&nbsp;000 kroner. Dette maktet ikke foreningen, som i stedet solgte huset for to millioner til et par som vil videreføre husets historie. Pengene fra salget er tiltenkt en rømningsvei og utskiftning av trapper i [[Bruno (ubåtbunker)|ubåt-bunkeren Bruno]], der foreningens [[museum]] har lokaler - og til museets strømregninger, som i 2022 firedoblet seg til 45&nbsp;000 kroner.<ref>[https://www.ba.no/var-nodt-til-a-selge-huset/s/5-8-1814802 Tom R. Hjertholm: «Var nødt til å selge huset»,] ''[[Bergensavisen]]'' 8. februar 2022</ref>
 
=== Stedsnavn på Laksevåg ===
Melkeplassen, [[Damsgård]], [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]], Nygårdsviken, [[Alvøen]], [[Godvik]], [[Håkonshella]], Oldernes, [[Olsvik]], Skålevik og [[Loddefjord]] er eksempler på [[stedsnavn]] i Laksevåg. Mange av disse er [[gårdsnavn]] med røtter tilbake til høymiddelalderen, slik som Håkonshella.
Melkeplassen, [[Damsgård]], [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]], Nygårdsviken, [[Alvøen]], [[Godvik]], [[Håkonshella]], Oldernes, [[Olsvik]], Skålevik og [[Loddefjord]] er eksempler på [[stedsnavn]] i Laksevåg. Mange av disse er [[gårdsnavn]] med røtter tilbake til høymiddelalderen, slik som Håkonshella.


Se også: [[Liste over ordførere i Laksevåg]] kommune.
Se også: [[Liste over ordførere i Laksevåg]] kommune.


==Attraksjoner==
== Attraksjoner ==
*[[Alvøen hovedbygning]]
* [[Alvøen hovedbygning]]
*[[Damsgård hovedgård]]
* [[Damsgård hovedgård]]
*[[Damsgårdsfjellet]]
* [[Damsgårdsfjellet]]
*[[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]]
* [[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]]
*[[Kvarven fort]]
* [[Kvarven fort]]
*[[Lyderhorn]]
* [[Lyderhorn]]


==Kirker==
== Kirker ==
Laksevåg inngår i [[Bergen domprosti]] under Bergen kirkelige fellesråd i den norske kirke. Bydelen er inndelt i følgende sogn:
Laksevåg inngår i [[Bergen domprosti]] under Bergen kirkelige fellesråd i den norske kirke. Bydelen er inndelt i følgende sogn:
*Laksevåg sogn med [[Laksevåg kirke]]
* Laksevåg sogn med [[Laksevåg kirke]]
*Nygård sogn med [[Nygård kirke]]
* Nygård sogn med [[Nygård kirke]]
*Olsvik sogn med [[Olsvik kirke]]
* Olsvik sogn med [[Olsvik kirke]]
*Loddefjord sogn med [[Loddefjord kirke]]
* Loddefjord sogn med [[Loddefjord kirke]]
I tillegg har marinebasen [[Haakonsvern]] et eget militærkapell som heter [[Haakonsvern kirke]].
I tillegg har marinebasen [[Haakonsvern]] et eget militærkapell som heter [[Haakonsvern kirke]].


==Skoler==
== Skoler ==
===Kommunale grunnskoler===
=== Kommunale grunnskoler ===
*[[Alvøen skole]], barneskole
* [[Alvøen skole]], barneskole
*[[Bjørndalskogen skole]], barneskole
* [[Bjørndalskogen skole]], barneskole
*[[Damsgård skole]], barneskole
* [[Damsgård skole]], barneskole
*[[Holen skole]], barne- og ungdomsskole
* [[Holen skole]], barne- og ungdomsskole
*[[Nygårdslien skole]], barneskole
* [[Nygårdslien skole]], barneskole
*[[Olsvik skole]], barne- og ungdomsskole
* [[Olsvik skole]], barne- og ungdomsskole
*[[Kjøkkelvik skole]], barne- og ungdomsskole
* [[Kjøkkelvik skole]], barne- og ungdomsskole
*[[Loddefjord skole]], barneskole
* [[Loddefjord skole]], barneskole
*[[Mathopen skole]], barneskole
* [[Mathopen skole]], barneskole
*[[Sandgotna skole]], ungdomsskole  
* [[Sandgotna skole]], ungdomsskole  
*[[Vadmyra skole]], barneskole
* [[Vadmyra skole]], barneskole


===Fylkeskommunale videregående skoler===
=== Fylkeskommunale videregående skoler ===
*[[Olsvikåsen videregående skole]] i Olsvik tilbyr utdanningsprogrammene [[helse- og oppvekstfag]], [[kunst, design og arkitektur]], [[studiespesialisering]], [[toppidrettsgymnas]] (basketball), [[Påbygging til generell studiekompetanse|påbygning til generell studiekompetanse]], tilrettelagt opplæring og innføringskurs for minoritetsspråklige
* [[Olsvikåsen videregående skole]] i Olsvik tilbyr utdanningsprogrammene [[helse- og oppvekstfag]], [[kunst, design og arkitektur]], [[studiespesialisering]], [[toppidrettsgymnas]] (basketball), [[Påbygging til generell studiekompetanse|påbygning til generell studiekompetanse]], tilrettelagt opplæring og innføringskurs for minoritetsspråklige
*[[Laksevåg videregående skole]] i Gravdal tilbyr [[bygg- og anleggsteknikk]], [[elektrofag]], [[teknikk og industriell produksjon]], [[medier og kommunikasjon]], [[studiespesialisering]], [[Påbygging til generell studiekompetanse|påbygning til generell studiekompetanse]], tilrettelagt opplæring og [[voksenopplæring]]
* [[Laksevåg videregående skole]] i Gravdal tilbyr [[bygg- og anleggsteknikk]], [[elektrofag]], [[teknikk og industriell produksjon]], [[medier og kommunikasjon]], [[studiespesialisering]], [[Påbygging til generell studiekompetanse|påbygning til generell studiekompetanse]], tilrettelagt opplæring og [[voksenopplæring]]


===Høgskoler===
=== Høgskoler ===
*[[Sjøkrigsskolen]]
* [[Sjøkrigsskolen]]
*[[Statens dykkerskole]], del av [[Høgskolen i Bergen]]
* [[Statens dykkerskole]], del av [[Høgskolen i Bergen]]


==Grunnkretser==
== Grunnkretser ==
[[Bydel]]en Laksevåg består av 40 [[grunnkrets]]er som omfatter [[delområde]]ne Laksevåg og Loddefjord, samt en grunnkrets i delområdet Solheim.
[[Bydel]]en Laksevåg består av 40 [[grunnkrets]]er som omfatter [[delområde]]ne Laksevåg og Loddefjord, samt en grunnkrets i delområdet Solheim.


{| class="wikitable" style="font-size:89%"
{| class="wikitable"
!Nummer
!Nummer
!Grunnkrets
!Grunnkrets
Linje 119: Linje 121:
|12012001
|12012001
| align="left" | Melkeplassen
| align="left" | Melkeplassen
|1 981
|{{formatnum:1981}}
|0,52
|0,52
|0
|0
Linje 135: Linje 137:
|12012003
|12012003
| align="left" | Øvre Damsgård
| align="left" | Øvre Damsgård
|1 107
|{{formatnum:1107}}
|0,28
|0,28
|0
|0
Linje 143: Linje 145:
|12012004
|12012004
| align="left" | Frydenbø
| align="left" | Frydenbø
|1 098
|{{formatnum:1098}}
|0,21
|0,21
|0
|0
Linje 183: Linje 185:
|12012009
|12012009
| align="left" | Kringsjå  
| align="left" | Kringsjå  
|1 028
|{{formatnum:1028}}
|0,26
|0,26
|0
|0
Linje 199: Linje 201:
|12012011
|12012011
| align="left" | Nygårdslien  
| align="left" | Nygårdslien  
|1 256
|{{formatnum:1256}}
|0,46
|0,46
|0,02  
|0,02  
Linje 207: Linje 209:
|12012012
|12012012
| align="left" | Gravdal  
| align="left" | Gravdal  
|1 262
|{{formatnum:1262}}
|2,06
|2,06
|0,19
|0,19
Linje 215: Linje 217:
|12012013
|12012013
| align="left" | Lyngbø  
| align="left" | Lyngbø  
|1 782
|{{formatnum:1782}}
|2,25
|2,25
|0,22
|0,22
Linje 231: Linje 233:
|12011901
|12011901
| align="left" | Lyderhorn
| align="left" | Lyderhorn
|1 340
|{{formatnum:1340}}
|1,78
|1,78
|0,01
|0,01
Linje 239: Linje 241:
|12011902
|12011902
| align="left" | Kjøkkelvik  
| align="left" | Kjøkkelvik  
|1 254
|{{formatnum:1254}}
|0,52
|0,52
|0  
|0  
Linje 271: Linje 273:
|12011905
|12011905
| align="left" | Olsvikmarka
| align="left" | Olsvikmarka
|1 034
|{{formatnum:1034}}
|0,11
|0,11
|0  
|0  
Linje 287: Linje 289:
|12011907
|12011907
| align="left" | Olvsikåsen
| align="left" | Olvsikåsen
|1 229
|{{formatnum:1229}}
|0,31
|0,31
|0
|0
Linje 295: Linje 297:
|12011910
|12011910
| align="left" | Brønndalen  
| align="left" | Brønndalen  
|1 240
|{{formatnum:1240}}
|0,42
|0,42
|0  
|0  
Linje 303: Linje 305:
|12011911
|12011911
| align="left" | Loddefjorddalen
| align="left" | Loddefjorddalen
|1 159
|{{formatnum:1159}}
|0,75
|0,75
|0  
|0  
Linje 327: Linje 329:
|12011915
|12011915
| align="left" | Vadmyra
| align="left" | Vadmyra
|1 011
|{{formatnum:1011}}
|0,10
|0,10
|0  
|0  
Linje 343: Linje 345:
|12011909
|12011909
| align="left" | Leirvik
| align="left" | Leirvik
|1 833
|{{formatnum:1833}}
|1,61
|1,61
|0,01  
|0,01  
Linje 351: Linje 353:
|12011917
|12011917
| align="left" | Drotningsvik
| align="left" | Drotningsvik
|3 197
|{{formatnum:3197}}
|2,02
|2,02
|0,03  
|0,03  
Linje 367: Linje 369:
|12011919
|12011919
| align="left" | Håkonshella  
| align="left" | Håkonshella  
|1 229
|{{formatnum:1229}}
|1,20
|1,20
|0,03  
|0,03  
Linje 375: Linje 377:
|12011920
|12011920
| align="left" | Mathopen  
| align="left" | Mathopen  
|1 785
|{{formatnum:1785}}
|3,13
|3,13
|0,12  
|0,12  
Linje 415: Linje 417:
|12011924
|12011924
| align="left" | Bjørndal
| align="left" | Bjørndal
|1 304
|{{formatnum:1304}}
|3,02
|3,02
|0,26  
|0,26  
Linje 437: Linje 439:
|
|
|
|
|-
|}
|}


==Demografi og levekår==
== Demografi og levekår ==
Bydelen Laksevåg er inndelt i åtte levekårsoner, med unntak for en grunnkrets som inngår i en sone i bydelen Årstad. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.
Bydelen Laksevåg er inndelt i åtte levekårsoner, med unntak for en grunnkrets som inngår i en sone i bydelen Årstad. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.


Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Laksevåg bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |tittel=Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011 |besøksdato=2015-03-28 |arkiv-dato=2018-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180301164449/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |url-status=død }}</ref>
Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Laksevåg bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |tittel=Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011 |besøksdato=2015-03-28 |arkiv-dato=2018-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180301164449/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |url-status=død }}</ref>


{| class="wikitable sortable" style="font-size:89%"
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! Levekårsone
! Levekårsone
! Levekårindeks<sup>1</sup>
! Levekårindeks{{efn|Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.}}
! Folketall 2011
! Folketall 2011
! Folketall 2015<sup>2</sup>
! Folketall 2015{{efn|Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.}}
! +/-
! +/-
! 0-5 år  
! 0-5 år  
Linje 550: Linje 551:
| align="right"|{{sorterbar|10,9}}
| align="right"|{{sorterbar|10,9}}
| align="right"|{{sorterbar|17,1}}
| align="right"|{{sorterbar|17,1}}
|-384+756+116+377+457+325+364+
|-
| align="left"|[[Hetlevik]]
| align="left"|[[Hetlevik]]
| align="right"|{{sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{sorterbar|6,0}}
Linje 564: Linje 565:
| align="right"|{{sorterbar|8,4}}
| align="right"|{{sorterbar|8,4}}
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| align="left"|'''Laksevåg bydel'''<sup>3</sup>
| align="left"|'''Laksevåg bydel'''{{efn|Ikke medregnet grunnkretsen Gyldenpris som hører til [[Solheim (Årstad)|Solheim nord]] levekårsone sammen med grunnkretser i bydelen [[Årstad]] (se denne).}}
| align="right"|{{sorterbar|}}
| align="right"|{{sorterbar|}}
| align="right"|'''{{sorterbar|38391}}'''
| align="right"|'''{{sorterbar|38391}}'''
Linje 589: Linje 590:
| align="right"|{{sorterbar|12,3}}
| align="right"|{{sorterbar|12,3}}
| align="right"|{{sorterbar|7,3}}
| align="right"|{{sorterbar|7,3}}
|-
|}
|}
*<sup>1</sup><small>Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.</small>
<references group="lower-alpha"/>
*<sup>2</sup><small>Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.</small>
*<sup>3</sup><small>Ikke medregnet grunnkretsen Gyldenpris som hører til [[Solheim (Årstad)|Solheim nord]] levekårsone sammen med grunnkretser i bydelen [[Årstad]] (se denne).</small>


Laksevåg bydel har 19,8 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,7 % av den totale folkemengden i kommunen (2011). Levekårsonene Laksevåg, Olsvik og Loddefjord er blant de seks sonene med dårligst levekår i kommunen, av totalt 51 soner.
Laksevåg bydel har 19,8 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,7 % av den totale folkemengden i kommunen (2011). Levekårsonene Laksevåg, Olsvik og Loddefjord er blant de seks sonene med dårligst levekår i kommunen, av totalt 51 soner.


==Politikk==
== Politikk ==
Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Laksevåg bydel (stemmetall # og velgerandel %):<ref>[https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2011/bk2_12_1.html regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011]</ref>
Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Laksevåg bydel (stemmetall # og velgerandel %):<ref>[https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2011/bk2_12_1.html regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011]</ref>


{| class="wikitable sortable" border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:right; border-collapse: collapse; font-size: 85%;"
{| class="wikitable sortable" border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:right; border-collapse: collapse;"
|- style="background-color:#E9E9E9;"
|- style="background-color:#E9E9E9;"
!rowspan=2 align="left" |Valgkrets
!rowspan=2 align="left" |Valgkrets
Linje 925: Linje 923:
|-
|-
|}
|}
Det var 29 538 stemmeberettigede velgere i Laksevåg bydel, som utgjør 14,7 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 384 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 58,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,7 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Laksevåg bydel 61,6 %.
Det var {{formatnum:29538}} stemmeberettigede velgere i Laksevåg bydel, som utgjør 14,7 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt {{formatnum:17384}} godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 58,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt {{formatnum:4682}} stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,7 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Laksevåg bydel 61,6 %.


Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 34,7 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,5 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 13,8 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 18,4 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.
Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 34,7 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,5 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 13,8 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 18,4 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.
Linje 931: Linje 929:
H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.
H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.


{| class="wikitable sortable" style="font-size:89%"
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#CCCCCC"
|- bgcolor="#CCCCCC"
! Valgkrets
! Valgkrets
Linje 987: Linje 985:
| align="right"|{{sorterbar|130229}}
| align="right"|{{sorterbar|130229}}
| align="right"|{{sorterbar|64,8}}
| align="right"|{{sorterbar|64,8}}
|-
|}
|}


Linje 1 014: Linje 1 011:
* [https://web.archive.org/web/20020722160430/http://www.laxeposten.no/ ''Laxeposten'', webarkiv for en nedlagt lokalavis for Laksevåg bydel]
* [https://web.archive.org/web/20020722160430/http://www.laxeposten.no/ ''Laxeposten'', webarkiv for en nedlagt lokalavis for Laksevåg bydel]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Bombing-paa-Laksevaag-1944 Bombingen i 1944. Nettutstilling fra Statsarkivet i Bergen]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Bombing-paa-Laksevaag-1944 Bombingen i 1944. Nettutstilling fra Statsarkivet i Bergen]
* [https://www.nb.no/nbsok/nb/69a453e118e73dce83bbb8db6b2b144a?index=1 Dialektene som ble snakket på Laksevåg]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_dra_2005-00204D NRK: Dialekter i Hordaland (14). Laksevåg-dialektene] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
 
{{Laksevåg bydel}}
{{Laksevåg bydel}}
{{Bydeler i Bergen}}
{{Bydeler i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Laksevåg| ]]
[[Kategori:Laksevåg| ]]

Siste sideversjon per 3. jun. 2026 kl. 04:44

Laksevåg

Kart over Laksevåg

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
ByBergen
StatusBydel
Areal29,96 km²
Befolkning40 518 (2021)
Bef.tetthet1352 innb./km²
Laksevåg sett fra sjøen
Laksevåg sett fra luften, med verftet BMV Laksevåg sentralt i bildet.
Fil:Damsgard.jpg
Damsgård hovedgård – et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur.
Fil:Alvoen.jpg
Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen.
Fil:Bergen Group Laksevåg DSC 0294.jpg
Tørrdokken ved BMV Laksevåg.
Fil:Laksevåg krigsminnesmerke DSC 0308.jpg
Krigsminnesmerke.
Fil:Laksevåg Holen skole DSC 0323.jpg
Holen skole.
Fil:Laksevåg DSC 0247.jpg
Det gamle kommunehuset for Laksevåg kommune til høyre.
Fil:Laksevåg tønnebål DSC 0227.jpg
Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011
Fil:Melkeplassen.jpg
Utsikt fra Øvre Riplegården på Melkeplassen. Dette er den østligste delen av Laksevåg bydel. Nederst ved sjøen ser vi Kirkebukten og Damsgård.
Fil:Laksevågs bueskyttere skilt.jpg
Buekorpset Laksevågs Bueskyttere ble grunnlagt i 1894.

Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Vestland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 40 518 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris ble lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.

Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og kjøpesentrene Vestkanten og Laksevåg senter ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene Bergenhus og Årstad i øst, Fyllingsdalen og Ytrebygda i sør, Sund kommune og Fjell kommune på Sotra i vest, og Askøy kommune i nord. Den avgrenses av Grimstadfjorden i sør, Raunefjorden i vest, Byfjorden i nord og Puddefjorden i øst. Det lokale buekorpset heter Laksevågs Bueskyttere, og lokalavisen heter Sydvesten.

Laksevåg kommune (herred) 1918–1972

Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk etter hvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter bybrannen i 1916 måtte Bergen kommune skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning brakker som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i 1912, da kommunen kjøpte den 51 mål store Gyldenpris gård med strandlinje av banksjef Kristian Jebsen med tanke på industrivirksomhet.[1] Dermed ble rundt 2 000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble overført til Bergen i 1921.[2]

Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger.

En trafikktelling sommeren 1916 viste at omkring 3 000 personer daglig krysset Damsgårdssundet med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. Laksevåg Kommunale Færgeselskap opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og Møhlenpris (Wolffs gate), der passasjerene steg på Møhlenpris-trikken til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom midnatt og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I 1938 ble denne ruten likevel opprettet.[3]

I 1930 hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. 9. april 1940 var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av oljerasjoneringen under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk 1. juli 1957 «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved Askøy, der den forliste under en storm i februar 1959.[4]

Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i Danmark. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med Nørresundby kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått sammen med Aalborg på andre siden av Limfjorden i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei,[5] mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen.[6]

Laksevåg under andre verdenskrig

Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 evakuerte store deler av Laksevågs befolkning. Kommuneledelsen var nesten ikke av klærne, og kommunekassereren tok kassen med seg hvor han gikk. Laksevågs kontantbeholdning var kr 36 000 som ble lagt i et skrin som ble lagt i en ryggsekk som igjen ble lagt i en koffert, og denne bar kommunekassereren med seg rundt. Siden forbindelsen med Oslo var brutt, gikk Laksevåg snart tom for rede penger og småsedler. Det ble da trykt opp 28 000 engangs anvisninger på kr 5,- som kunne byttes inn i matvarer og ble makulert etter bruk. Disse gjaldt fra 16. til 31. mai 1940. Fra 1. juni ble det trykt opp riktige sedler, signert av ordfører i herredskommunen og ordfører i bygningskommunen. 15 000 sedler på kr 5,- hver var gyldige i to måneder.[7]

Etter den allierte invasjonen i Frankrike 6. juni 1944 ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine ubåter til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under andre verdenskrig 1940-1945 bygget tyskerne opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Denne fremprovoserte det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved Holen skole, og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av kaoset som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra Finnmarkskommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.[8]

Militærledelsen i England så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (Master bomber) ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De illegale avisene la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men NS-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for tragedien på Holen skole; det forelå evakueringsplaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942. Milorg var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som levende skjold mot bombing, slik Haakon 7. antydet etter krigen. Milorgs Minde-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn Skylark, planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg.[9] Det var snakk om å hjelpe eventuelle nedskutte flygere for å hindre at de havnet i tysk fangenskap. Finne var leder for denne operasjonen både 4. og 29. oktober med folk i Mulen og på Løvstakksiden.[10]

Innlemmelse i Bergen kommune

Vinteren 1943–1944 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksevåg kommuner senest 20. februar 1944 om en sammenslutning fra 1. juli 1944. I «innstilling om utvidelse av kjøpstaden Bergens grenser ved innlemmelse av Laksevåg herred» er anført at allerede under en byutvidelse i 1870-årene var dette blitt foreslått. Deretter kom i 1893 en søknad fra beboere på Laksevåg, anbefalt av Askøen herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at formannskapet der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i Årstad, og Bergen fant at dette måtte behandles først. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksevåg, også med støtte fra stiftamtmannen, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde fått mange nye forpliktelser overfor Årstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. Før krigsutbruddet i 1940 synes en å ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksevåg sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkjøpt av Bergen lysverker til industritomter, nemlig Mathopen. På grunn av den tyske okkupasjonen ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og først gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og herredene Åsane, Fana, Laksevåg, Os og deler av Haus. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordførerne Berge (Haus), Hestenes (Åsane), Alf Johannesen (Bergen), Arne Normann (Laksevåg) og Harald Scholz (Fana) et møte, der samtlige var enige i at første skritt måtte være å innlemme Laksevåg kommune i sin helhet i Bergen. Flere større bedrifter med sete i Bergen, lå i Laksevåg og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte strøm til hele Laksevåg sogn, og Bergens gassverk leverte gass helt ut til Kringsjå. Bergens telefonkompani besørget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene slått sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksevåg sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen luftvernkrets omfatter også Laksevåg sogn og en del av Loddefjord.[11]

I etterkrigstiden tok økonomien seg opp. Laksevågfergen gikk fra Damsgård til Nøstet,[12] mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og Møhlenpris,[13] men ble nedlagt ved åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune ønsket etter hvert en sammenslåing, som ble gjennomført i 1972.

I 1936 fikk Henrik Refsland konsesjon til å drive kino på Laksevåg. Kinoen ble et populært treffsted, på folkemunne kalt «Laksen». Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen Marerittets vei om et amerikansk tilbaketog under Koreakrigen i 1950.[14]

Laksevåg bibliotek eksisterte i 133 år før Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksevåg var egen kommune før 1972, ble overskuddet på kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkjøp til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite[15] ble Laksevåg bibliotek og Odda folkebibliotek de eneste bibliotekene i Hordaland fylke før 1972 kvalifisert for å motta hospitanter fra Statens bibliotekhøyskole.[16] I desember 2020 gjenåpnet Laksevåg bibliotek i det tidligere kommunehuset på Larsabryggen ved Kirkebukten.[17]

Krigens massive ødeleggelser førte til at det eldste bolighuset som står på Laksevåg i dag, angivelig er Kringsjåveien 38, reist av Zacharias Zachariassen. Laksevåg kulturhistoriske forening som ble stiftet i mars 1987,[18] fikk noen år senere huset i gave av Marta Martinussen som ønsket at det skulle bevares. I 2019 ble det imidlertid klart at taket måtte skiftes til en pris av 300 000 kroner. Dette maktet ikke foreningen, som i stedet solgte huset for to millioner til et par som vil videreføre husets historie. Pengene fra salget er tiltenkt en rømningsvei og utskiftning av trapper i ubåt-bunkeren Bruno, der foreningens museum har lokaler - og til museets strømregninger, som i 2022 firedoblet seg til 45 000 kroner.[19]

Stedsnavn på Laksevåg

Melkeplassen, Damsgård, Gravdal, Nygårdsviken, Alvøen, Godvik, Håkonshella, Oldernes, Olsvik, Skålevik og Loddefjord er eksempler på stedsnavn i Laksevåg. Mange av disse er gårdsnavn med røtter tilbake til høymiddelalderen, slik som Håkonshella.

Se også: Liste over ordførere i Laksevåg kommune.

Attraksjoner

Kirker

Laksevåg inngår i Bergen domprosti under Bergen kirkelige fellesråd i den norske kirke. Bydelen er inndelt i følgende sogn:

I tillegg har marinebasen Haakonsvern et eget militærkapell som heter Haakonsvern kirke.

Skoler

Kommunale grunnskoler

Fylkeskommunale videregående skoler

Høgskoler

Grunnkretser

Bydelen Laksevåg består av 40 grunnkretser som omfatter delområdene Laksevåg og Loddefjord, samt en grunnkrets i delområdet Solheim.

Nummer Grunnkrets Folketall 1.1.2015[20] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[21]
12010201 Gyldenpris 170 0,05 0 Solheim Solheim nord
12012001 Melkeplassen 1 981 0,52 0 Laksevåg Laksevåg
12012002 Solhaugveien 588 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012003 Øvre Damsgård 1 107 0,28 0 Laksevåg Laksevåg
12012004 Frydenbø 1 098 0,21 0 Laksevåg Laksevåg
12012005 Store Damsgård 867 0,19 0 Laksevåg Laksevåg
12012006 Laksevåg sentrum 709 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012007 Lille Damsgård 711 0,15 0 Laksevåg Laksevåg
12012008 Laksevågsneset 646 0,27 0 Laksevåg Laksevåg
12012009 Kringsjå 1 028 0,26 0 Laksevåg Laksevåg
12012010 Nygårdsvik 816 0,35 0 Laksevåg Gravdal
12012011 Nygårdslien 1 256 0,46 0,02 Laksevåg Gravdal
12012012 Gravdal 1 262 2,06 0,19 Laksevåg Gravdal
12012013 Lyngbø 1 782 2,25 0,22 Laksevåg Gravdal
12012014 Damsgårdsfjellet 0 1,38 0 Laksevåg
12011901 Lyderhorn 1 340 1,78 0,01 Loddefjord Kjøkkelvik
12011902 Kjøkkelvik 1 254 0,52 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011903 Festeråsen 640 0,19 0 Loddefjord Olsvik
12011908 Krabbedalen 383 0,15 0 Loddefjord Kjøkkelvik
12011904 Olsvikfjellet 697 0,16 0 Loddefjord Olsvik
12011905 Olsvikmarka 1 034 0,11 0 Loddefjord Olsvik
12011906 Fredheim 16 0,14 0 Loddefjord Olsvik
12011907 Olvsikåsen 1 229 0,31 0 Loddefjord Olsvik
12011910 Brønndalen 1 240 0,42 0 Loddefjord Olsvik
12011911 Loddefjorddalen 1 159 0,75 0 Loddefjord Loddefjord
12011912 Klasatjørna 669 0,22 0,05 Loddefjord Loddefjord
12011914 Vestre Vadmyra 836 0,06 0 Loddefjord Loddefjord
12011915 Vadmyra 1 011 0,10 0 Loddefjord Loddefjord
12011916 Sandgotna 722 0,35 0 Loddefjord Loddefjord
12011909 Leirvik 1 833 1,61 0,01 Loddefjord Godvik
12011917 Drotningsvik 3 197 2,02 0,03 Loddefjord Godvik
12011918 Alvøy 695 2,78 0,81 Loddefjord Alvøy
12011919 Håkonshella 1 229 1,20 0,03 Loddefjord Alvøy
12011920 Mathopen 1 785 3,13 0,12 Loddefjord Alvøy
12011913 Peneset 637 0,52 0,53 Loddefjord Hetlevik
12011921 Hetlevik 952 0,70 0,16 Loddefjord Hetlevik
12011922 Hetlevikåsen 646 0,12 0,01 Loddefjord Hetlevik
12011923 Stordal 493 0,24 0 Loddefjord Hetlevik
12011924 Bjørndal 1 304 3,02 0,26 Loddefjord Hetlevik
12011925 Bjørndalsskogen 886 0,52 0,08 Loddefjord Hetlevik
Laksevåg bydel 39 908 29,96 2,53

Demografi og levekår

Bydelen Laksevåg er inndelt i åtte levekårsoner, med unntak for en grunnkrets som inngår i en sone i bydelen Årstad. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Laksevåg bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[22]

Levekårsone Levekårindeks[lower-alpha 1] Folketall 2011 Folketall 2015[lower-alpha 2] +/- 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67+ år Innvandrerandel
Laksevåg 8,5 8 223 8 735 6,2 6,8 8,8 4,2 45,3 23,3 11,6 11,9
Gravdal 5,5 4 921 5 116 4,0 7,9 10,0 5,0 38,9 24,1 14,1 7,4
Kjøkkelvik 6,3 3 566 3 617 1,4 7,3 13,0 6,3 34,0 26,7 12,7 9,1
Olsvik 8,4 4 273 4 216 −1,3 6,6 11,6 5,2 34,3 32,2 10,2 10,7
Godvik 5,4 4 894 5 030 2,8 9,8 17,2 6,4 36,4 23,9 6,3 7,7
Alvøy 3,8 3 520 3 709 5,4 7,3 17,2 6,5 31,1 28,0 10,0 3,3
Loddefjord 8,1 4 420 4 397 −0,5 8,3 10,2 4,1 40,5 26,0 10,9 17,1
Hetlevik 6,0 4 574 4 918 7,5 8,1 12,9 5,2 35,0 27,7 11,0 8,4
Laksevåg bydel[lower-alpha 3] 38 391 39 738 3,5 7,7 12,1 5,2 38,0 26,1 10,9 9,8
Bergen kommune 260 392 275 112 5,7 7,6 11,7 5,0 37,9 25,4 12,3 7,3
  1. ↑ Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
  2. ↑ Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
  3. ↑ Ikke medregnet grunnkretsen Gyldenpris som hører til Solheim nord levekårsone sammen med grunnkretser i bydelen Årstad (se denne).

Laksevåg bydel har 19,8 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,7 % av den totale folkemengden i kommunen (2011). Levekårsonene Laksevåg, Olsvik og Loddefjord er blant de seks sonene med dårligst levekår i kommunen, av totalt 51 soner.

Politikk

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Laksevåg bydel (stemmetall # og velgerandel %):[23]

Valgkrets Ap Sp SV R MDG Sum Høyre Frp KrF Venstre Sum Andre Totalt
# % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # %
Alvøen 724 30,0 21 0,9 52 2,2 43 1,8 19 0,8 859 35,5 1 025 42,4 284 11,8 118 4,9 97 4,0 1 524 63,1 34 1,4 2 417 100
Bjørndalskogen 396 35,2 13 1,2 34 3,0 14 1,2 11 1,0 468 41,6 396 35,2 148 13,1 52 4,6 42 3,7 638 56,7 20 1,8 1 126 100
Damsgård 991 32,0 47 1,5 165 5,3 122 3,9 61 2,0 1 386 44,8 882 28,5 383 12,4 123 4,0 231 7,5 1 619 52,3 91 2,9 3 096 100
Holen 188 30,8 9 1,5 31 5,1 25 4,1 15 2,5 268 43,9 176 28,9 81 13,3 24 3,9 44 7,2 325 53,3 17 2,8 610 100
Mathopen 379 26,5 6 0,4 37 2,6 30 2,1 11 0,8 463 32,4 612 42,8 190 13,3 85 5,9 58 4,1 945 66,0 23 1,6 1 431 100
Nygårdslien 737 31,5 35 1,5 73 3,1 54 2,3 22 0,9 921 39,3 837 35,8 312 13,3 92 3,9 121 5,2 1 362 58,2 58 2,5 2 341 100
Olsvik 1 162 31,6 40 1,1 105 2,9 74 2,0 45 1,2 1 426 38,8 1 281 34,8 562 15,3 179 4,9 161 4,4 2 183 59,3 71 1,9 3 680 100
Vadmyra 907 33,8 23 0,9 82 3,1 74 2,8 29 1,1 1 115 41,6 830 30,9 445 16,6 118 4,4 111 4,1 1 504 56,1 64 2,4 2 683 100
Laksevåg 5 484 31,5 194 1,1 579 3,3 436 2,5 213 1,2 6 906 39,7 6 039 34,7 2 405 13,8 791 4,6 865 5,0 10 100 58,1 378 2,2 17 384 100
Bergen 37 408 28,7 1 777 1,4 5 691 4,4 4 139 3,2 2 550 2,0 51 565 39,6 45 783 35,2 13 477 10,3 7 262 5,6 9 110 7,0 75 632 58,1 3 032 2,3 130 229 100

Det var 29 538 stemmeberettigede velgere i Laksevåg bydel, som utgjør 14,7 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 384 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 58,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,7 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Laksevåg bydel 61,6 %.

Høyre ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 34,7 %, Arbeiderpartiet nest størst med 31,5 % og Fremskrittspartiet tredje størst med 13,8 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 18,4 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets Stemmeberettigede Godkjente stemmer Valgdeltagelse %
Alvøen 3 808 2 417 63,5
Bjørndalskogen 1 869 1 126 60,2
Damsgård 5 463 3 096 56,7
Holen 1 168 610 52,2
Mathopen 2 118 1 431 67,6
Nygårdslien 3 838 2 341 61,0
Olsvik 6 134 3 680 60,0
Vadmyra 5 140 2 683 52,2
Laksevåg 29 538 17 384 58,9
Bergen 201 050 130 229 64,8

Referanser

  1. ↑ https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/blodbyen/764
  2. ↑ https://snl.no/Laksevåg_-_tidligere_kommune
  3. ↑ Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
  4. ↑ Jo Gjerstad: «Med fløttmenn og ferger over Damsgårdssundet», Bergens Tidende 12. september 2020
  5. ↑ «Sundby-Hvorups vei | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. oktober 2020. 
  6. ↑ «Laksevågen». Laksevågen (på norsk). Besøkt 4. oktober 2020. 
  7. ↑ Alf Pettersen m.fl.: Rundt i Laksevåg (s. 20), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946
  8. ↑ https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2007-2008/080610/4
  9. ↑ [1] Arkivert 3. desember 2020 hos Wayback Machine. «Avslører tøff maktkamp om bombing av Laksevåg», Sydvesten 30.10.2012
  10. ↑ [2] Øivind Ask: «Vi visste om angrepet», Bergens Tidende 29. oktober 2004
  11. ↑ Mappe 227 fra 1944, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
  12. ↑ «Laksevågfergen «Damsgaard» på vei mot Nøstet». Arkivert fra originalen 3. oktober 2022. Besøkt 8. mars 2021. 
  13. ↑ Kulturminnegrunnlag - sykkelfelt Carl Konowsgate
  14. ↑ «Siste kveld på Laksen», Bergens Tidende 30. desember 2015
  15. ↑ Olaf Fimreites nekrolog i Bergens Tidende 21. september 2021
  16. ↑ Arne Jakobsen: «Biblioteket på Laksevåg», Bergensavisen 9. november 2021
  17. ↑ Bibliotekets gjenåpning i 2020, Bergens Tidende
  18. ↑ Laksevågs kulturhistoriske forening
  19. ↑ Tom R. Hjertholm: «Var nødt til å selge huset», Bergensavisen 8. februar 2022
  20. ↑ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
  21. ↑ «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  22. ↑ «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  23. ↑ regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Litteratur

  • Andersen, Alfred: Alvøen med Loddefjord sogn. (2. utgave) Loddefjord, 1999. ISBN 82-993306-2-9
  • Fossen, Kjell: Laksevåg : «Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved søndre led» i Laksevågs historie 3 bind, Bergen 1984-1991.ISBN 82-7128-078-3
  • Frichsen, Sigurd: Sånn va' det. Folket, kirken og fergen. Laksevåg, 2000. ISBN 82-995593-0-8
  • Frichsen, Sigurd: Laksevåg forteller. Sånn va' det II. Laksevåg, 2001. ISBN 82-995593-1-6
  • Frichsen, Sigurd (red.): Vi reiste oss igjen. Et 60-årsminne. 4. oktober 1944-2004. Laksevåg, 2004. ISBN 82-995593-2-4
  • Hellesund, Kristian: Årbok for Laksevåg 2002. Olsvik, 2002. ISBN 82-996530-0-2
  • Hellesund, Kristian: 26 måneder. Olsvik, 2005. ISBN 82-996530-2-9
  • Jensen, Ingebjørg: Bomber over barneskolen. Bergen, 2006. ISBN 82-92514-12-0
  • Jørgensen, Sverre: Guttene i Jansonsgaten. Olsvik, 2006. ISBN 82-996530-4-5
  • Laksevåg kommune. Et halvt sekel. Utg. i anledning av Laksevåg kommunes 50-årsjubileum 1918-1968. Red. I. Engstrup. Laksevåg 1968.
  • Lyngvi, Arne: Bomber over Laksevåg : 4. oktober 1944 og tiden som fulgte, Bergen 2000. ISBN 82-7916-008-6
  • Paulsen, Knut: Laksevåg : 1837-1937 : kommunalforvaltningen i 100 år, Laksevåg kommune 1938.
  • Paulsen, Øistein: Lyderhorn borettslag 25 år. Loddefjord, 1997. ISBN 82-994526-0-0

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Laksevåg&oldid=228795»