Thanatos: Forskjell mellom sideversjoner
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gud |
|||
| ⚫ | |||
|navn=Thanatos |
|||
| ⚫ | '''Thanatos''' ( |
||
|bilde=Column temple Artemis Ephesos BM Sc1206 n3.jpg |
|||
|bildetekst=Thanatos som en bevinget ungdom. Skulpturert marmorsøyletrommel fra [[Artemis]]-tempelet i [[Efesos]], ca. 325–300 f.Kr. |
|||
|trossystem=[[Gresk mytologi]] |
|||
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |
|||
|originaltnavn= Θάνατος, ''Døden'' |
|||
|foreldre= [[Nyx]] |
|||
|søsken=[[Hypnos]] |
|||
|make= |
|||
|barn= |
|||
|aspekt=Den fredelige død |
|||
|bosted=Underverden |
|||
|symboler= [[Theta]]; valmue; sommerfugl; snudd fakkel |
|||
|tekster=Homer; Hesiod |
|||
|andremytologier= [[Mors (mytologi)|Mors]] (romersk mytologi) |
|||
}} |
|||
| ⚫ | '''Thanatos''' ([[gammelgresk]]: Θάνατος, ''Thánatos'', «død»)<ref name="Liddell">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dqa%2Fnatos θάνατος] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> er i [[gresk mytologi]] en ''[[daimon]]'' og [[personifikasjon]] av [[døden]]. Han er sønn av [[Nyx]] («natten») og [[tvilling]]bror til [[Hypnos]] («søvnen»). Han er en mindre figur i gresk mytologi, ofte referert til, men opptrer sjelden som figur. Hans navn blir omstavet på [[latin]] som Thanatus, men hans tilsvarighet i [[romersk mytologi]] er [[Mors (mytologi)|Mors]] eller Letus/Letum, og han er tidvis forvekslet med [[Orcus]] (som i seg selv har en gresk tilsvarighet i form av [[Horkos]], gud av [[Ed (løfte)|eder]]).<ref>[https://www.theoi.com/Daimon/Horkos.html «Horkos»], ''Theoi.com''</ref> |
||
== I myte og poesi == |
|||
| ⚫ | Sigmund Freud innførte |
||
Navnet Thanatos har betydningen «Døden»,<ref name="Liddell"/> fra θνῄσκω, ''thnēskō'', «(Jeg) dør, døende».<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=qnh/%7Cskw θνῄσκω], Liddell og Scott.</ref> |
|||
<ref> Beekes, R.S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 533.</ref> |
|||
Den greske poeten [[Hesiod]] slo fast i sin verk ''[[Theogonien]]'' at Thanatos ikke har noen far, men er sønn av [[Nyx]] («natten») og bror til [[Hypnos]] («søvnen»).<ref name="Hesiodus">Hesiodus (2014): [https://www.nb.no/items/a0d821e3994427ef7adfcfef4efa3ed0?page=0&searchText=Theogonien ''Theogonien ; Arbeid og dager ; Skjoldet''], oversatt av Aslak Rostad, Gyldendal norsk forlag, ISBN 9788205446601.</ref> |
|||
[[Homer]] beskrev tidligere Hypnos og Thanatos som tvillingbrødre i sitt episke diktverk ''[[Iliaden]]'', hvor de ble anklaget av [[Zevs]] via [[Apollon]] for den raske leveringen av den drepte helten Sarpedon til hjemlandet [[Lykia]]. I Peter Østbyes oversettelse:<ref>Homer: ''Iliaden'', 16. 684; s. 287. Oslo: Aschehoug, 1980.</ref> |
|||
<blockquote> |
|||
''«Derefter lot han det fotrappe par, de tvillinger bolde''</br> |
|||
''Søvnen og Døden få følge ham frem, og de bragte ham snarlig''</br> |
|||
''hjem til Lykias vidstrakte land med de fruktbare marker.»'' |
|||
</blockquote> |
|||
| ⚫ | |||
De som ble regnet blant Thanatos’ søsken var andre negative personifikasjoner som Geras («gammel alder»), Oizys («lidelse»), Moros («undergang»), Apate («bedrag»), Momus («bebreidelse»), [[Eris (gudinne)|Eris]] («ufred»), [[Nemesis]] («gjengjeldelse») og Akheron / Styx med ferjemannen [[Kharon]]. Thanatos var løst assosiert med de tre [[moirer]] (hos Hesiod var de også døtre av natten), spesielt Atropos, som var en dødsgudinne i seg selv.<ref>[https://www.greekmythology.com/Other_Gods/Minor_Gods/Atropos/atropos.html «Atropos»], ''Greek Mythology''</ref> Han er også til tider spesifisert som eksklusiv for en fredelig død, i motsetning til den blodtørstige Keres som legemliggjorde den voldelig død. Hans plikter som guide for de døde ble noen ganger erstattet av [[Hermes]] ''[[Psykopomp]]os''. Omvendt kan Thanatos ha sin opprinnelse som bare et aspekt av Hermes før han senere ble forskjellig fra ham. |
|||
I gresk vasemaleri ble Thanatos avbildet som en bevinget, skjegget eldre mann, eller mer sjelden som en skjeggløs ungdom. Han framstilles ofte i den nevnte scenen fra ''Iliaden'' hvor han sammen med broren Hypnos (Søvn) bærer bort liket av Sarpedon. I romerske skulpturelle relieffer ble han framstilt som en ungdom som holdt en nedslått [[fakkel]] og krans eller [[sommerfugl]] som således symboliserte de dødes [[sjel]].<ref name="theoi">[https://www.theoi.com/Daimon/Thanatos.html «Thanatos»], ''Theoi.com''</ref> |
|||
| ⚫ | [[Sigmund Freud]] innførte mot slutten av sitt forfatterskap begrepet dødsdriften. Som ved tidligere anledninger brukte han navn fra gresk mytologi for å beskrive fenomenet. Dødsdriften navnga han som Thanatos. I boken ''Hinsides lystprinsippet'' (1920) introduserer han begrepet. Han innså at det var mange pasienter han møtte som enten handlet eller tenkte destruktivt. Dette kunne han ikke forklare ut ifra et motiv om å få tilfredsstilt sin lyst. Freud konkluderte at det er en grunnleggende lengsel mot å destruere, som står i konflikt med lysten til å leve og nyte.<ref>{{kilde www |
||
| url=https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2018/09/bortenfor-dodsdriften |
| url=https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2018/09/bortenfor-dodsdriften |
||
| tittel=Bortenfor dødsdriften |
| tittel=Bortenfor dødsdriften |
||
| Linje 17: | Linje 52: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references/> |
<references/> |
||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
* [https://web.archive.org/web/20001018120618/http://www.loggia.com/myth/thanatos.html Mythography : The Greek God Thanatos in Myth and Art] |
|||
* [https://archive.today/20121206042223/http://messagenet.com/myths/bios/thanatos.html Stewart, Michael: «Thanatos»], ''Greek Mythology: From the Iliad to the Fall of the Last Tyrant'' |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 22. jan. 2025 kl. 15:47
| Thanatos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Θάνατος, Døden | ||
| Foreldre | Nyx | ||
| Søsken | Hypnos | ||
| Aspekt | Den fredelige død | ||
| Bosted | Underverden | ||
| Symboler | Theta; valmue; sommerfugl; snudd fakkel | ||
| Tekster | Homer; Hesiod | ||
| I andre mytologier | Mors (romersk mytologi) | ||
Thanatos (gammelgresk: Θάνατος, Thánatos, «død»)[1] er i gresk mytologi en daimon og personifikasjon av døden. Han er sønn av Nyx («natten») og tvillingbror til Hypnos («søvnen»). Han er en mindre figur i gresk mytologi, ofte referert til, men opptrer sjelden som figur. Hans navn blir omstavet på latin som Thanatus, men hans tilsvarighet i romersk mytologi er Mors eller Letus/Letum, og han er tidvis forvekslet med Orcus (som i seg selv har en gresk tilsvarighet i form av Horkos, gud av eder).[2]
I myte og poesi[rediger | rediger kilde]
Navnet Thanatos har betydningen «Døden»,[1] fra θνῄσκω, thnēskō, «(Jeg) dør, døende».[3] [4]
Den greske poeten Hesiod slo fast i sin verk Theogonien at Thanatos ikke har noen far, men er sønn av Nyx («natten») og bror til Hypnos («søvnen»).[5]
Homer beskrev tidligere Hypnos og Thanatos som tvillingbrødre i sitt episke diktverk Iliaden, hvor de ble anklaget av Zevs via Apollon for den raske leveringen av den drepte helten Sarpedon til hjemlandet Lykia. I Peter Østbyes oversettelse:[6]
«Derefter lot han det fotrappe par, de tvillinger bolde
Søvnen og Døden få følge ham frem, og de bragte ham snarlig
hjem til Lykias vidstrakte land med de fruktbare marker.»
De som ble regnet blant Thanatos’ søsken var andre negative personifikasjoner som Geras («gammel alder»), Oizys («lidelse»), Moros («undergang»), Apate («bedrag»), Momus («bebreidelse»), Eris («ufred»), Nemesis («gjengjeldelse») og Akheron / Styx med ferjemannen Kharon. Thanatos var løst assosiert med de tre moirer (hos Hesiod var de også døtre av natten), spesielt Atropos, som var en dødsgudinne i seg selv.[7] Han er også til tider spesifisert som eksklusiv for en fredelig død, i motsetning til den blodtørstige Keres som legemliggjorde den voldelig død. Hans plikter som guide for de døde ble noen ganger erstattet av Hermes Psykopompos. Omvendt kan Thanatos ha sin opprinnelse som bare et aspekt av Hermes før han senere ble forskjellig fra ham.
I gresk vasemaleri ble Thanatos avbildet som en bevinget, skjegget eldre mann, eller mer sjelden som en skjeggløs ungdom. Han framstilles ofte i den nevnte scenen fra Iliaden hvor han sammen med broren Hypnos (Søvn) bærer bort liket av Sarpedon. I romerske skulpturelle relieffer ble han framstilt som en ungdom som holdt en nedslått fakkel og krans eller sommerfugl som således symboliserte de dødes sjel.[8]
Sigmund Freud innførte mot slutten av sitt forfatterskap begrepet dødsdriften. Som ved tidligere anledninger brukte han navn fra gresk mytologi for å beskrive fenomenet. Dødsdriften navnga han som Thanatos. I boken Hinsides lystprinsippet (1920) introduserer han begrepet. Han innså at det var mange pasienter han møtte som enten handlet eller tenkte destruktivt. Dette kunne han ikke forklare ut ifra et motiv om å få tilfredsstilt sin lyst. Freud konkluderte at det er en grunnleggende lengsel mot å destruere, som står i konflikt med lysten til å leve og nyte.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 θάνατος i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus
- ↑ «Horkos», Theoi.com
- ↑ θνῄσκω, Liddell og Scott.
- ↑ Beekes, R.S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 533.
- ↑ Hesiodus (2014): Theogonien ; Arbeid og dager ; Skjoldet, oversatt av Aslak Rostad, Gyldendal norsk forlag, ISBN 9788205446601.
- ↑ Homer: Iliaden, 16. 684; s. 287. Oslo: Aschehoug, 1980.
- ↑ «Atropos», Greek Mythology
- ↑ «Thanatos», Theoi.com
- ↑ Kari Høydahl (5. september 2018). «Bortenfor dødsdriften» (på norsk). Tidsskrift for norsk psykologforening. Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 13. november 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Mythography : The Greek God Thanatos in Myth and Art
- Stewart, Michael: «Thanatos», Greek Mythology: From the Iliad to the Fall of the Last Tyrant