Stockfleth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[File:Eggert Stockfleth OB.00021.jpg|thumb|Stamfaren Eggert Stockfleth (død 1638)]]
[[File:Eggert Stockfleth OB.00021.jpg|thumb|Rådmann, skipper og handelsborger '''Eggert Stockfleth''' (d. 1638) kom til [[Norge]] fra [[Haderslev]] i [[Danmark]] i 1629. Han regnes som [[stamfar]] til den norsk delen av Stockfleth-slekten.]]
'''Stockfleth''' er en dansk-norsk slekt med påstått [[adel|adelig]]e aner.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/><ref name="Gether (1986–1987)"/> I [[Norge]] nedstammer slekten fra Eggert Stockfleth, som kom hit fra [[Haderslev]] på [[Sønderjylland]] i [[Danmark]] med familien i [[1629]]. Årsaken kan ha vært den tyske okkupasjonen av [[Jylland]].<ref name="Rian/SNL"/>


== Eggert Stockfleth ==
'''Stockfleth''' (''de Stockfleth'') er en dansk-norsk slekt med flere grener som var adelige. Slekten stammer fra kjøpmann på [[Bragernes]] Eggert Stockfleth (død 1638 på Bragernes), opprinnelig fra [[Haderslev]] i [[Danmark]]. Ifølge en ubekreftet tradisjon skal han visstnok stamme fra en gammel adelsslekt, og tre slektsgrener ble «naturalisert» som dansk adel i 1779, mens to andre grener var [[rangadel]] fra 1600-tallet. Stamfaren Eggert Stockfleth var far til biskop i Christiania [[Henning Stockfleth]] (død 1664), trelasthandler og rådmann i Christiania [[Jacob Stockfleth]] (1607–52), som bl.a. ble eier av [[Viul]], og trelasthandler og borgermester i Christiania [[Hans Stockfleth]] (død 1664). Henning Stockfleth var far til stiftamtmann [[Christian Stockfleth]] (1639–1704), en av hovedmennene bak [[Christian Vs Norske Lov]]. Christian Stockfleth var farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier [[Christian Stockfleth (1715–1750)|Christian de Stockfleth]] (1715–1750) til [[Søholm]], [[Brahesholm]] og [[Krenkerup]] i Danmark.
''Eggert Stockfleth'' (d. 1638) skal ha vært [[holstein]]sk [[oberstløytnant]].<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> Han etablerte seg som skipper og trelasthandler på [[Bragernes]] (dagens [[Drammen]]) da han kom til Norge. Senere ble han rådmann i [[Christiania]]. Konas navn er ikke kjent, men deres etterkommerne var [[#Hans Eggertsen Stockfleth|Hans]] (d. 1648<ref name=Stockfleth/> eller 1664<ref name="Rian/SNL"/>), [[#Henning Eggertsen Stockfleth|Henning]] (d. 1664),<ref name="Rian/SNL"/>, [[#Jacob Eggertsen Stockfleth|Jacob]] (1607–1652),<ref name="Rian/SNL"/> og datteren [[#Cathrine Eggertsdatter Stockfleth|Cathrine]] (ca. 1610–1694)<ref name="Raastad (august 2023)"/>. Flere barn er ikke kjent.


Ifølge en ubekreftet tradisjon skal Eggert Stockfleth ha nedstammet fra en gammel adelsslekt, men dette har ikke latt seg bevise.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> I et brev fra det 14. århundre forekommer det en [[væpner]] som benevnes ''Thomas Stockfleth'', men i et annet brev benevnes han som ''Thomas Stokelet'' og fører et våpenskjold delt av et barkejern (''pilejern''), så sammenhengen er tvilsom.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>
⚫
[[File:Christian Stockfleth.jpg|thumb|left|Stiftamtmann [[Christian Stockfleth]] (1639–1704)]]
Jacob Stockfleth var far til sogneprest i Stange Christopher Stockfleth (1639–79) og lagmann i Christiania [[Hannibal de Stockfleth]] (1649–1721), som begge ble stamfedre for [[adel]]ige grener av slekten, samt til rådmann i Christiania Eggert Stockfleth (død 1698), som ble stamfar for en borgerlig gren, og til Hans Jacobsen (Gullerud), som har etterkommere i bondestand som brukte andre gårds-, senere slektsnavn, i mannslinjen etter Jacob Stockfleth bl.a. Gullerud, [[Bølgen (Ringerike)|Bølgen]], Sætrang, Walders, Finnebråten, Lindboe, Trollerud, Nakkjem, og Berg.<ref>Ved Hans Jacobsens begravelse oppgis det i [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070313640521.jpg ministerialboken for Norderhov], noe uvanlig, at «hands Fader var Jacob Eggertsen», og han var født på den daværende fogdegården Onhsom (Isum) i Sør-Fron, der Jacob Eggertsen da var fogd. Om han var sønn av Jacobs ektefelle Anne Bentsdatter, av en annen ektefelle eller utenfor ekteskap, er ukjent.</ref>
[[File:Stockfleth COA.jpeg|thumb|Slektsvåpen]]


== Eggert Stockfleths etterkommere ==
Fra Christopher Stockfleth stammer sønnen, sogneprest i Gausdal Ole Stockfleth (1674–1727) og dennes sønnesønn, sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808), som ble adlet i 1779. En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl, og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866).
=== Hans Eggertsen Stockfleth ===
[[Hans Stockfleth|Hans Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og trolig eldst av barna. Han kom til Norge før sine foreldrene i 1629, trolig også før han ble fogd i 1628.<ref name="Rian/SNL"/> Han ble gift med ''Margrethe Mechlenburg'' (d. 1660), datter av [[borgermester]] Karsten Mechlenburg (d. 1618) i Haderslev og kona Margrethe Schnell (1574–1647),<ref name="Rian/SNL"/> som var halvsøster til [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] og søster av [[Willum Mechlenburg|Willum Mechlenburg]] på Bragernes.<ref name="Rian (1998)"/> Etterkommere er ikke kjent.


Hans Eggertsen etablerte seg som trelasthandler på Bragernes da han kom til Norge og ble en meget holden mann, som eier av flere sagbruk. Sammen med broren Jacob ble han også en betydelig eiendomsbesitter på [[Østlandet]]. Han var blant annet eier av sagbruk på Modum, Ringerike, Romerike, Aker og i Follo, og han ble en storeksportør av trelast fra Bragernes og Christiania.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> Han var også [[fogd]] over [[Hadeland, Land og Valders fogderi|Hadeland]] i årene 1628–1629, over [[Gudbrandsdalen fogderi|Gudbrandsdalen]] i årene 1629–1636, og over [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Buskerud og Hallingdalen]] i årene 1636–1642. Videre ble han utnevnt til [[borgermester]] i Christiania i 1643, et embete han beholdt til sin død.<ref name="Rian/SNL"/> Det er imidlertid uklart litt om han døde i 1648, slik slektsboken fra 1841 hevder,<ref name=Stockfleth/> eller om det var i 1664, slik andre og mer seriøse kilder påstår.<ref name="Rian/SNL"/>
Fra Hannibal Stockfleth (1649–1721) stammer viseadmiral [[William Walker Stockfleth]] (1736–1818), som ble adlet 1779. Blant Eggert Stockfleths etterkommere er arkitekten [[Frederik Hannibal Stockfleth]] (1817–63).


=== Henning Eggertsen Stockfleth ===
⚫
De tre grenene fikk adelspatent i 1779 etter søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden [[Valdemar III av Danmark|Valdemar IIIs]] tid. Søknaden fremla imidlertid ikke noe bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt [[rangadel]].
[[Henning Stockfleth|Henning Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og ble utdannet [[teolog]]<ref name="SNL (2005-2007)"/> Han ble gift med Magdalene Schnell (d. 1674<ref name="Gether (1986–1987)"/>).<ref name=Stockfleth/> Videre ble han utnevnt til rektor ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1637, men skal ha avstått fra denne posisjonen alt i 1639. I 1641 ble han slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]], sogneprest i [[Aker]] og etter hvert prost i [[Bragernes prosti]].<ref name="SNL (2005-2007)"/> I 1646 ble han utnevnt til biskop i Christiania.<ref name="SNL (2005-2007)"/> <ref name="Rian/SNL"/>


Sønnen [[Christian Stockfleth]] (1639–1704) ble stiftamtmann og var en av hovedmennene bak [[Christian Vs Norske Lov]], senere også farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier [[Christian Stockfleth (1715–1750)|Christian de Stockfleth]] (1715–1750) til [[Søholm]], [[Brahesholm]] og [[Krenkerup]] i Danmark.
⚫
==Slektsvåpen==

⚫
Slektens [[våpenskjold]], som fastsatt ved adlingen og ifølge slekten ført også tidligere, viser et ovalt [[rødt]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] i hvis øverste [[heraldisk høyre og venstre|høyre]] hjørne en seksoddet [[gull]]stjerne og i nederste venstre hjørne en [[harnisk]]kledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som [[hjelmtegn]] en oppstigende halv [[sølv]][[mynde]] med gullhalsbånd. [[Skjoldholder]]e er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.
<gallery>
Henning Eggertsen Stockfleth - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - S000853.jpg|[[Henning Stockfleth]]<br />(d. 1664)<br />- biskop
⚫
Christian Stockfleth.jpg|[[Christian Stockfleth]]<br />(1639–1704)<br />- stiftamtmann
</gallery>

=== Jacob Eggertsen Stockfleth ===
[[Jacob Stockfleth|Jacob Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og trolig yngst av brødrene. Han etablerte seg også som trelasthandler, og han ble fogd i Gudbrandsdalen etter broren, og senere også fogd i Land og Valdres. Han ble dessuten rådmann i byrådet i Christiania, der broren Hans var borgermester.<ref name="Rian/SNL"/> Sammen med broren Hans ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet, en posisjon som også gikk i arv til mange av etterkommerne hans.

Jacob ble gift med Anne Bendtsdatter (d. 1704<ref name="Drammen byfogd"/>). De ble foreldre til [[Christopher Stockfleth (1639)|Christopher Stockfleth]] (1639–1679), sogneprest i Stange, [[Hannibal de Stockfleth]] (1649–1721), lagmann i Christiania, og [[Eggert Jacobsen Stockfleth]] (d. 1698), rådmann i Christiania.

Anne Bendtsdatter ble etter ektemannens død i 1652 gift med [[Jørgen Philipsen]] (ca. 1620–1696), i 1656.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> Han var fogd i Gudbrandsdalen i årene 1657–1660 og lagmann i [[Opplandene]] fra 1677,<ref name="Weidling (2000)"/> selv om han var bosatt i Christiania og døde på Bragernes.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> I 1676 ble Philipsen lignet som Christianias rikeste mann.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/>

Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest til Stange, ble gift med Margrethe Olsdatter Mechlenburg (1646–1706), datter av tollskriver Oluf Carstensen Mechlenburg (1608–1655) og Karen Gabrielsdatter Hirtznach (1612–1681). De fikk blant annet sønnen [[Ole Stockfleth]] (1674–1727), som ble sogneprest til Gausdal. Oles sønn igjen var [[Niels Stockfleth]] (1701–1760), først sogneprest til Lesja, så til Fåberg og senere prost i Gudbrandsdalen. Han var gift flere ganger, 1. gang med Catrine Pihl (d. 1731), 2. gang med Elisabeth Antoinette Rosing (1717–1755). To av deres barn var henholdsvis [[Thomas Rosing de Stockfleth]] (1742–1808), fogd og sorenskriver, og [[Christopher Stockfleth (1744)|Christopher Stockfleth]] (1744–1804), kaptein i Dragonregimentet. Begge ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl (1727–1778), og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

Hannibal de Stockfleth (1649–1721) ble gift med Cathrine Margrete Schonberg og fikk tre døtre og sønnen Frederik Stockfleth (1701–1748). Frederik ble gift med Anne Cathrine Walcker (d. 1745) og fikk to døtre og sønnene Hannibal (1733–1774), [[William Walcker Stockfleth]] (1736–1818) og Jacob (1740–1753). William ektet i 1767 Johanne Georgia von der Vith (1749–1797). Han ble viseadmiral og ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>

Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698) ble gift med Annicken Huus (1660–1714), som etter ektemannens død i 1698 ble gift på nytt med major [[Nikolaj Sibbern]] (d. 1722) i 1699, senere oberst og kommandant på [[Akershus slott og festning|Akershus]] (1711–1714) og utnevnt til [[brigader]] ved sin avgang på festningen. Eggert fikk 8 barn med Annicken Huus og ble en mektig eiendomsbesitter på Østlandet.

=== Cathrine Eggertsdatter Stockfleth ===
[[Cathrine Stockfleth|Cathrine Eggertsdatter Stockfleth]] var født i Haderslev og ble gift med [[Christen Mogenssøn]] (1600–1654), fogd i Gudbrandsdalen i perioden 1642–1653.<ref name="Raastad (august 2023)"/> Deres sønn [[Eggert Christenssøn Stockfleth]] (1635–1681) var først personlig kapellan for Frederik Glostrup (1643–1667), sogneprest i [[Vågå]], og siden sogneprest der selv fra 1667 til 1681.<ref name="Raastad (august 2023)"/> Han ble gift med prestedatteren, ''Anna Frederiksdatter Glostrup'',<ref name="Raastad (august 2023)"/> datter av nevnte Frederik Glostrup. De fikk to døtre, Martha (?–?) og Else Cathrine (1672–1757).<ref name="Raastad (august 2023)"/> Etter mannens død giftet Anna seg på nytt med [[Henning Sigvardssøn Munch]] (1646–1694). De fikk sønnen Eggert (d. 1764).<ref name="Raastad (august 2023)"/>

== Om adel ==
⚫
De tre grenene fikk adelspatent etter en søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden [[Valdemar III av Danmark|Valdemar IIIs]] tid. Søknaden fremla imidlertid ikke bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt [[rangadel]]. Det er imidlertid ikke et spor etter disse i boken «Norsk adel» av Gustav Heber (1944).<ref name="Heber (1944)"/>

⚫
== Slektsvåpen ==
⚫
Slektens [[våpenskjold]] er gjengitt i tredje årgang av «[[Danmarks Adels Aarbog]]», publisert av ''Vilh. Trydes Boghandel'' i [[København]] i 1886.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> Det viser et ovalt [[rødt]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] i hvis øverste [[heraldisk høyre og venstre|høyre]] hjørne en seksoddet [[gull]]stjerne og i nederste venstre hjørne en [[harnisk]]kledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som [[hjelmtegn]] en oppstigende halv [[sølv]][[mynde]] med gullhalsbånd. [[Skjoldholder]]e er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.

<gallery>
Stockfleth COA.jpeg|Stockfleth-slektens slektsvåpen<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==
*''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1886 bd. III
*''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1886 bd. III
*Eyben, August von, ''Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragernæs kirkegaard ved Drammen), med biografier''. København. 1929. 122 s.
* Eyben, August von, ''Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragernæs kirkegaard ved Drammen), med biografier''. København. 1929. 122 s.
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910
* [[Sven Tito Achen| S. T. Achen]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973
* [[Sven Tito Achen| S. T. Achen]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973


==Fotnoter==
== Referanser ==
<references/>
<references>
<ref name="Danmarks adels aarbog 1886">«[https://books.google.no/books?id=gBadyDQl99cC&printsec=frontcover&vq=Stockfleth&hl=no#v=onepage&q=Stockfleth&f=false Danmarks adels aarbog]»: udg. af en forening. 1886. Pub. Schultz, 1886. Side 354–360. Original fra Bayerns statsbibliotek (Geneal. 0 i-1886). Digitalisert 11. okt. 2022. Besøkt 2024-11-13</ref>

<ref name="Drammen byfogd">SAKO, Drammen byfogd, H/Hb/Hba/L0002a: Skifteprotokoll - Bragernes., 1696-1715, p. 170b-171a Quick link: https://www.digitalarkivet.no/sk20081022620583</ref>

<ref name="Dørum et al. (2022-02)">{{Kilde www|forfatter=Knut Dørum, Ida Bull, Heiko Droste, Lars N. Henningsen, Finn Erhard Johannessen, Kimmo Katajala, Kasper Kepsu, Tiina Miettinen, Jørgen Mührmann-Lund, Øystein Rian, Ola Teige, Jakob Ørnbjerg|tittel=Hvem styrte byene?|url=https://cdforskning.no/cdf/catalog/view/149/862/6847|verk=Nordisk byhistorie 1500-1800|utgiver=Cappelen Damm Forskning|dato=2022-02-01|besøksdato=2024-11-12}}</ref>

<ref name="Gether (1986–1987)">Gether, Knud (1986–1987). «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge». Dansk historisk håndbogsforlag, Lyngby – 2 b. side 509 (tavle).</ref>

<ref name="Heber (1944)">{{ Kilde bok | forfatter = Heber, Gustav | utgivelsesår = 1944 | tittel = Norsk adel | utgivelsessted = Oslo | forlag = Centraltrykk. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018052948501 | side = }}</ref>

<ref name="Rian/SNL">Rian, Øystein: «Hans Stockfleth» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2024 fra https://nbl.snl.no/Hans_Stockfleth</ref>

<ref name="Rian (1998)">{{Kilde artikkel|forfatter=Rian, Øystein|tittel=Opplysninger og de innvandrede Christiania familiene Tack, Toller og Stockfleth|publikasjon=Danmark-Norge 1380-1814|bind=bind I-IV|side=29|forlag=Universitetsforlaget, 1998|url=https://2b46e99306.clvaw-cdnwnd.com/d33d8bd7a87d3594b1f5fb158785d5ee/200000084-4c8e24c8e4/Tack%2C%20Toller%20og%20Stockfleth-2.pdf?ph=2b46e99306|besøksdato=2024-11-12}}</ref>

<ref name="Raastad (august 2023)">{{Kilde www|forfatter=Raastad, Knut|tittel=Ullinnsvin – Vågå prestgard gnr. 66|url=https://vaagaa-historielag.org/Gard-og-slekt./Knut-Raastad/Sortert-grendavis/Ullinsvin-V%C3%A5g%C3%A5-prestgard-gnr.66.pdf|utgiver=Vågå Historielag|dato=august 2023|besøksdato=2024-11-13}}</ref>

<ref name=Stockfleth>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1841 | tittel = Familien v. Stockfleth | utgivelsessted = [Norge] | forlag = [ [Utgiver ikke identifisert] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022011348540 | side = }}</ref>

<ref name="SNL (2005-2007)">Store norske leksikon (2005-2007): «Henning Stockfleth» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. november 2024 fra https://snl.no/Henning_Stockfleth</ref>

<ref name="Weidling (2000)">{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge | isbn = 8254800650 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksarkivaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = 265 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 21. feb. 2025 kl. 21:31

Rådmann, skipper og handelsborger Eggert Stockfleth (d. 1638) kom til Norge fra Haderslev i Danmark i 1629. Han regnes som stamfar til den norsk delen av Stockfleth-slekten.

Stockfleth er en dansk-norsk slekt med påstått adelige aner.[1][2] I Norge nedstammer slekten fra Eggert Stockfleth, som kom hit fra Haderslev på Sønderjylland i Danmark med familien i 1629. Årsaken kan ha vært den tyske okkupasjonen av Jylland.[3]

Eggert Stockfleth[rediger | rediger kilde]

Eggert Stockfleth (d. 1638) skal ha vært holsteinsk oberstløytnant.[1] Han etablerte seg som skipper og trelasthandler på Bragernes (dagens Drammen) da han kom til Norge. Senere ble han rådmann i Christiania. Konas navn er ikke kjent, men deres etterkommerne var Hans (d. 1648[4] eller 1664[3]), Henning (d. 1664),[3], Jacob (1607–1652),[3] og datteren Cathrine (ca. 1610–1694)[5]. Flere barn er ikke kjent.

Ifølge en ubekreftet tradisjon skal Eggert Stockfleth ha nedstammet fra en gammel adelsslekt, men dette har ikke latt seg bevise.[1] I et brev fra det 14. århundre forekommer det en væpner som benevnes Thomas Stockfleth, men i et annet brev benevnes han som Thomas Stokelet og fører et våpenskjold delt av et barkejern (pilejern), så sammenhengen er tvilsom.[1]

Eggert Stockfleths etterkommere[rediger | rediger kilde]

Hans Eggertsen Stockfleth[rediger | rediger kilde]

Hans Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og trolig eldst av barna. Han kom til Norge før sine foreldrene i 1629, trolig også før han ble fogd i 1628.[3] Han ble gift med Margrethe Mechlenburg (d. 1660), datter av borgermester Karsten Mechlenburg (d. 1618) i Haderslev og kona Margrethe Schnell (1574–1647),[3] som var halvsøster til Nils Toller og søster av Willum Mechlenburg på Bragernes.[6] Etterkommere er ikke kjent.

Hans Eggertsen etablerte seg som trelasthandler på Bragernes da han kom til Norge og ble en meget holden mann, som eier av flere sagbruk. Sammen med broren Jacob ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet. Han var blant annet eier av sagbruk på Modum, Ringerike, Romerike, Aker og i Follo, og han ble en storeksportør av trelast fra Bragernes og Christiania.[7] Han var også fogd over Hadeland i årene 1628–1629, over Gudbrandsdalen i årene 1629–1636, og over Buskerud og Hallingdalen i årene 1636–1642. Videre ble han utnevnt til borgermester i Christiania i 1643, et embete han beholdt til sin død.[3] Det er imidlertid uklart litt om han døde i 1648, slik slektsboken fra 1841 hevder,[4] eller om det var i 1664, slik andre og mer seriøse kilder påstår.[3]

Henning Eggertsen Stockfleth[rediger | rediger kilde]

Henning Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og ble utdannet teolog[8] Han ble gift med Magdalene Schnell (d. 1674[2]).[4] Videre ble han utnevnt til rektor ved Christiania katedralskole i 1637, men skal ha avstått fra denne posisjonen alt i 1639. I 1641 ble han slottsprest på Akershus, sogneprest i Aker og etter hvert prost i Bragernes prosti.[8] I 1646 ble han utnevnt til biskop i Christiania.[8] [3]

Sønnen Christian Stockfleth (1639–1704) ble stiftamtmann og var en av hovedmennene bak Christian Vs Norske Lov, senere også farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier Christian de Stockfleth (1715–1750) til Søholm, Brahesholm og Krenkerup i Danmark.

Jacob Eggertsen Stockfleth[rediger | rediger kilde]

Jacob Eggertsen Stockfleth var født i Haderslev og trolig yngst av brødrene. Han etablerte seg også som trelasthandler, og han ble fogd i Gudbrandsdalen etter broren, og senere også fogd i Land og Valdres. Han ble dessuten rådmann i byrådet i Christiania, der broren Hans var borgermester.[3] Sammen med broren Hans ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet, en posisjon som også gikk i arv til mange av etterkommerne hans.

Jacob ble gift med Anne Bendtsdatter (d. 1704[9]). De ble foreldre til Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest i Stange, Hannibal de Stockfleth (1649–1721), lagmann i Christiania, og Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698), rådmann i Christiania.

Anne Bendtsdatter ble etter ektemannens død i 1652 gift med Jørgen Philipsen (ca. 1620–1696), i 1656.[7] Han var fogd i Gudbrandsdalen i årene 1657–1660 og lagmann i Opplandene fra 1677,[10] selv om han var bosatt i Christiania og døde på Bragernes.[7] I 1676 ble Philipsen lignet som Christianias rikeste mann.[7]

Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest til Stange, ble gift med Margrethe Olsdatter Mechlenburg (1646–1706), datter av tollskriver Oluf Carstensen Mechlenburg (1608–1655) og Karen Gabrielsdatter Hirtznach (1612–1681). De fikk blant annet sønnen Ole Stockfleth (1674–1727), som ble sogneprest til Gausdal. Oles sønn igjen var Niels Stockfleth (1701–1760), først sogneprest til Lesja, så til Fåberg og senere prost i Gudbrandsdalen. Han var gift flere ganger, 1. gang med Catrine Pihl (d. 1731), 2. gang med Elisabeth Antoinette Rosing (1717–1755). To av deres barn var henholdsvis Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808), fogd og sorenskriver, og Christopher Stockfleth (1744–1804), kaptein i Dragonregimentet. Begge ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.[1] En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl (1727–1778), og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest Nils Vibe Stockfleth (1787–1866).

Hannibal de Stockfleth (1649–1721) ble gift med Cathrine Margrete Schonberg og fikk tre døtre og sønnen Frederik Stockfleth (1701–1748). Frederik ble gift med Anne Cathrine Walcker (d. 1745) og fikk to døtre og sønnene Hannibal (1733–1774), William Walcker Stockfleth (1736–1818) og Jacob (1740–1753). William ektet i 1767 Johanne Georgia von der Vith (1749–1797). Han ble viseadmiral og ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.[1]

Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698) ble gift med Annicken Huus (1660–1714), som etter ektemannens død i 1698 ble gift på nytt med major Nikolaj Sibbern (d. 1722) i 1699, senere oberst og kommandant på Akershus (1711–1714) og utnevnt til brigader ved sin avgang på festningen. Eggert fikk 8 barn med Annicken Huus og ble en mektig eiendomsbesitter på Østlandet.

Cathrine Eggertsdatter Stockfleth[rediger | rediger kilde]

Cathrine Eggertsdatter Stockfleth var født i Haderslev og ble gift med Christen Mogenssøn (1600–1654), fogd i Gudbrandsdalen i perioden 1642–1653.[5] Deres sønn Eggert Christenssøn Stockfleth (1635–1681) var først personlig kapellan for Frederik Glostrup (1643–1667), sogneprest i Vågå, og siden sogneprest der selv fra 1667 til 1681.[5] Han ble gift med prestedatteren, Anna Frederiksdatter Glostrup,[5] datter av nevnte Frederik Glostrup. De fikk to døtre, Martha (?–?) og Else Cathrine (1672–1757).[5] Etter mannens død giftet Anna seg på nytt med Henning Sigvardssøn Munch (1646–1694). De fikk sønnen Eggert (d. 1764).[5]

Om adel[rediger | rediger kilde]

De tre grenene fikk adelspatent etter en søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden Valdemar IIIs tid. Søknaden fremla imidlertid ikke bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt rangadel. Det er imidlertid ikke et spor etter disse i boken «Norsk adel» av Gustav Heber (1944).[11]

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektens våpenskjold er gjengitt i tredje årgang av «Danmarks Adels Aarbog», publisert av Vilh. Trydes Boghandel i København i 1886.[1] Det viser et ovalt rødt skjold i hvis øverste høyre hjørne en seksoddet gullstjerne og i nederste venstre hjørne en harniskkledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som hjelmtegn en oppstigende halv sølvmynde med gullhalsbånd. Skjoldholdere er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.

  • Stockfleth-slektens slektsvåpen[1]

    Stockfleth-slektens slektsvåpen[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danmarks Adels Aarbog 1886 bd. III
  • Eyben, August von, Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragernæs kirkegaard ved Drammen), med biografier. København. 1929. 122 s.
  • A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
  • H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
  • S. T. Achen: Danske adelsvåbener, København 1973

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 «Danmarks adels aarbog»: udg. af en forening. 1886. Pub. Schultz, 1886. Side 354–360. Original fra Bayerns statsbibliotek (Geneal. 0 i-1886). Digitalisert 11. okt. 2022. Besøkt 2024-11-13
  2. ↑ 2,0 2,1 Gether, Knud (1986–1987). «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge». Dansk historisk håndbogsforlag, Lyngby – 2 b. side 509 (tavle).
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 Rian, Øystein: «Hans Stockfleth» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2024 fra https://nbl.snl.no/Hans_Stockfleth
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Familien v. Stockfleth. [Norge]: [ [Utgiver ikke identifisert]. 1841. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Raastad, Knut (august 2023). «Ullinnsvin – Vågå prestgard gnr. 66» (PDF). Vågå Historielag. Besøkt 13. november 2024. 
  6. ↑ Rian, Øystein. «Opplysninger og de innvandrede Christiania familiene Tack, Toller og Stockfleth» (PDF). Danmark-Norge 1380-1814. Universitetsforlaget, 1998. bind I-IV: 29. Besøkt 12. november 2024. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Knut Dørum, Ida Bull, Heiko Droste, Lars N. Henningsen, Finn Erhard Johannessen, Kimmo Katajala, Kasper Kepsu, Tiina Miettinen, Jørgen Mührmann-Lund, Øystein Rian, Ola Teige, Jakob Ørnbjerg (1. februar 2022). «Hvem styrte byene?». Nordisk byhistorie 1500-1800. Cappelen Damm Forskning. Besøkt 12. november 2024. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 Store norske leksikon (2005-2007): «Henning Stockfleth» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. november 2024 fra https://snl.no/Henning_Stockfleth
  9. ↑ SAKO, Drammen byfogd, H/Hb/Hba/L0002a: Skifteprotokoll - Bragernes., 1696-1715, p. 170b-171a Quick link: https://www.digitalarkivet.no/sk20081022620583
  10. ↑ Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Oslo: Riksarkivaren. s. 265. ISBN 8254800650. 
  11. ↑ Heber, Gustav (1944). Norsk adel. Oslo: Centraltrykk. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Stockfleth&oldid=451998»