Diderik Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}} |
{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}} |
||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Diderik Cappelen''' ( |
'''Diderik Cappelen''' (1856–1935) var en norsk [[jernverk]]seier og [[kammerherre]]. |
||
Han var sønn til jernverkseier [[Severin Diderik Cappelen]] (død 1881) gift med Julie M. S. [[Faye]] (død 1889) og sønnesønns sønn til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich (von) Cappelen]]. Diderik Cappelen var gift med Eleonore [[Løvenskiold]] (død 1949), og de har etterkommere i dag. Hun var datter til [[statsminister]], godseier [[Carl Otto Løvenskiold]] (død 1916) og [[overhoffmesterinne]] [[Elise Løvenskiold |Elise Wedel Jarlsberg]] (død 1923). |
Han var sønn til jernverkseier [[Severin Diderik Cappelen]] (død 1881) gift med Julie M. S. [[Faye]] (død 1889) og sønnesønns sønn til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich (von) Cappelen]]. Diderik Cappelen var gift med Eleonore [[Løvenskiold]] (død 1949), og de har etterkommere i dag. Hun var datter til [[statsminister]], godseier [[Carl Otto Løvenskiold]] (død 1916) og [[overhoffmesterinne]] [[Elise Løvenskiold |Elise Wedel Jarlsberg]] (død 1923). |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Diderik Cappelen ble i 1881 [[cand. mineral.]] og han fant senere et nytt, meget sjeldent [[mineral]] ved [[Langesundsfjorden]], som etter ham fikk navnet ''cappelenitt''. |
Diderik Cappelen ble i 1881 [[cand. mineral.]] og han fant senere et nytt, meget sjeldent [[mineral]] ved [[Langesundsfjorden]], som etter ham fikk navnet ''cappelenitt''. |
||
Han deltok allerede fra farens død i 1881 i driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i [[Telemark]] med hovedsete på [[Ulefos Jærnverk]] og [[Holden hovedgård]]. Han overtok som eneeier fra 1. |
Han deltok allerede fra farens død i 1881 i driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i [[Telemark]] med hovedsete på [[Ulefos Jærnverk]] og [[Holden hovedgård]]. Han overtok som eneeier fra 1. januar 1885. I driften av virksomhetene viste han stor handlekraft bl.a. ved å satse på [[trelast]], bygge nytt [[tresliperi]], etablere betydelig [[eksport]] til [[Tyskland]] av [[jernmalm]] og senere av [[rujern]], modernisere [[Fensgruvene]], bygge [[elektrisk]] [[masovn]] og egen [[kraftstasjon]] på Ulefoss, kjøpe [[Vrangfoss]] og få bygd tidsmessige arbeiderboliger på Ulefoss. Han kjøpte også [[Kviteseid gård]] i 1870. Eiendommene ble overdratt i 1919 og 1923 til sønnen Harald Severin Diderik Cappelen. |
||
Diderik Cappelen ble i 1900 kammerherre ved det norske [[hoff]], i 1911 [[ridder]] av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] samt fikk utenlandske ordener og i 1914 gullmedalje på [[jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i Oslo. I slektens eie er maleri i helfigur av ham som jeger og jakt var hans store interesse. Han hadde også [[politisk]]e og forretningsmessige verv. |
Diderik Cappelen ble i 1900 kammerherre ved det norske [[hoff]], i 1911 [[ridder]] av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] samt fikk utenlandske ordener og i 1914 gullmedalje på [[jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i Oslo. I slektens eie er maleri i helfigur av ham som jeger og jakt var hans store interesse. Han hadde også [[politisk]]e og forretningsmessige verv. |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
||
* [[Erik Andreas Thomle]]: ''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', [[Christiania]] 1896 |
* [[Erik Andreas Thomle]]: ''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', [[Christiania]] 1896 |
||
* [[Yngvar Hauge]]: |
* [[Yngvar Hauge]]:'' [[Ulefos Jernværk]] 1657-1957'', Oslo 1957 |
||
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008 |
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008 |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Diderik}} |
{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Diderik}} |
||
[[Kategori:Norske godseiere]] |
[[Kategori:Norske godseiere]] |
||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] |
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]] |
||
[[Kategori:Norske bedriftsledere]] |
[[Kategori:Norske bedriftsledere]] |
||
[[Kategori:Personer tilknyttet Det kongelige hoff]] |
[[Kategori:Personer tilknyttet Det kongelige hoff]] |
||
Siste sideversjon per 9. apr. 2025 kl. 08:10
| Diderik Cappelen |
|---|
Diderik Cappelen (1856–1935) var en norsk jernverkseier og kammerherre.
Han var sønn til jernverkseier Severin Diderik Cappelen (død 1881) gift med Julie M. S. Faye (død 1889) og sønnesønns sønn til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen. Diderik Cappelen var gift med Eleonore Løvenskiold (død 1949), og de har etterkommere i dag. Hun var datter til statsminister, godseier Carl Otto Løvenskiold (død 1916) og overhoffmesterinne Elise Wedel Jarlsberg (død 1923).
Diderik Cappelen ble i 1881 cand. mineral. og han fant senere et nytt, meget sjeldent mineral ved Langesundsfjorden, som etter ham fikk navnet cappelenitt.
Han deltok allerede fra farens død i 1881 i driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i Telemark med hovedsete på Ulefos Jærnverk og Holden hovedgård. Han overtok som eneeier fra 1. januar 1885. I driften av virksomhetene viste han stor handlekraft bl.a. ved å satse på trelast, bygge nytt tresliperi, etablere betydelig eksport til Tyskland av jernmalm og senere av rujern, modernisere Fensgruvene, bygge elektrisk masovn og egen kraftstasjon på Ulefoss, kjøpe Vrangfoss og få bygd tidsmessige arbeiderboliger på Ulefoss. Han kjøpte også Kviteseid gård i 1870. Eiendommene ble overdratt i 1919 og 1923 til sønnen Harald Severin Diderik Cappelen.
Diderik Cappelen ble i 1900 kammerherre ved det norske hoff, i 1911 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden samt fikk utenlandske ordener og i 1914 gullmedalje på Jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo. I slektens eie er maleri i helfigur av ham som jeger og jakt var hans store interesse. Han hadde også politiske og forretningsmessige verv.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erik Andreas Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896
- Yngvar Hauge: Ulefos Jernværk 1657-1957, Oslo 1957
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008