Alv Egeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (-Nylig avdød)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 41: Linje 41:
[[Kategori:Mottakere av Universitetet i Oslos formidlingspris]]
[[Kategori:Mottakere av Universitetet i Oslos formidlingspris]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Dødsfall i 2025]]
[[Kategori:Personer fra Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Kvinesdal kommune]]

Siste sideversjon per 9. sep. 2025 kl. 18:27

Alv Egeland

Alv Egeland (1932–2025)[1][2] var en prisbelønt norsk fysiker, kjent for sin forskning på nordlys.

Etter cand.real. fra Universitetet i Oslo (UiO) 1959 var han 1959–1964 forsker ved Kungliga Vetenskapsakademien og mottok Fil.Dr. fra Universitetet i Stockholm 1963.[3] Fra 1959 var han ansatt ved Kiruna Geophysical Observatory, blant annet som vikarierende bestyrer 1963–1964, før han i 1964 ble førsteamanuensis i Oslo, ved institutt for kosmisk fysikk. Han var dets bestyrer 1968–1972 og ble professor i kosmisk fysikk 1972 ved UiO, fra 1979 innen romfysikk.

Han hadde lengre forskeropphold ved NASA Goddard Space Flight Centre 1968–1969, 1981–1982, 1983, 1999 og 2005. Han var siden engasjert ved Andøya Rakettskytefelt der han var styremedlem). Samtidig holdt han stilling som professor emeritus ved plasma og romfysikk.

Egeland etablerte et miljø innen romforskning som ble verdensledende i forskning på dag-nordlys og etablerte observasjonsnettvek med stasjoner på Svalbard og Øst-Grønland. Han var også engasjert i etableringen av Universitetssenteret på Svalbard i 1993 og var initiativtaker til det årlige Birkelandsymposiet i Det Norske Videnskaps-Akademi.[4]

Egeland var kjent som en dyktig formidler, og sto sammen med Universitetet i Tromsø og Norsk Teknisk Museum, bak Nordlysutstillingen til Vinter-OL 1994.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Alv Egeland og Leiv Harang (1973). Cosmical geophysics. Universitetsforlaget. 
  • Alv Egeland, Erik Tandberg og Erik Tronstad, red. (1986). Norge i romalderen. Aftenposten. 
  • Alv Egeland og Asgeir Brekke (1994). Nordlyset, kulturarv og vitenskap. Grøndahl/Dreyer. 
  • Alv Egeland (2002). I nordlysets verden. Narom. 
  • Per Even Sandholt, Herbert C. Carlson og Alv Egeland (2002). Dayside and polar cap aurora. Kluwer Academic Publishers. 
  • Alv Egeland og William J. Burke (2005). Kristian Birkeland. Springer Verlag. 
  • Alv Egeland, Bjørn Pedersen, Johs G. Thorstvedt m.fl. (2008). Lars Vegard. Mennesket, forskeren og læreren. Bokbyen. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. (no) «Alv Egeland» i Store norske leksikon
  2. Minneside
  3. «Alv Egeland CV». 
  4. A. Holtet og Jøran Moen: Alv Egeland (1932-2025) - Minneord i Aftenposten 27. mai 2025. Besøkt 1. juni 2025
  5. «Alv Egeland: På lysende himmelstier». Apollon. 1.4.1997. 
Autoritetsdata