Félix Faure

Félix Faure

Félix Faure (født 30. januar 1841 i Paris, død 16. februar 1899) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1895 til sin død i 1899.

Han var sønn av en møbelsnekker. Han startet sin yrkeskarriere som garver og handelsmann i Le Havre, og opparbeidet seg en betydelig formue.^{[trenger referanse]} 21. august 1881 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for partiet Venstre.^{[trenger referanse]} Hans hovedinteresseområder var økonomi, jernbaneutbygging og marinen.^{[trenger referanse]} I november 1882 ble han ekspedisjonssjef for Frankrikes kolonier, under Jules Ferry, en stilling han hadde til 1885.^{[trenger referanse]} Han hadde den samme stillingen også i 1888, under ministeren Pierre Tirard.

I 1894 ble han marineminister under statsminister Charles Dupuy. I januar 1895 ble han valgt til president etter at president Casimir-Périer trakk seg.

Faure var kjent for å være godt likt av alle, noe som var en viktig grunn til at han ble valgt til president.^{[trenger referanse]} De samme egenskapene var viktige da han mottok statsbesøk av den russiske tsaren Nikolai II i 1896, samt i 1897 da han besøkte tsaren i Russland.^{[trenger referanse]} Etter dette siste møtet ble den fransk-russiske alliansen annonsert.

De siste dagene av hans presidentskap var preget av Dreyfus-saken, som Faure var fast bestemt på skulle anses «chose jugée» (rettskraftig). Under høringene døde han imidlertid, av apopleksi, visstnok i armene på sin elskerinne, Marguerite Steinheld, som måtte geleides ut en bakdør i presidentpalasset, før legene ankom.^{[trenger referanse]}

Til tross for denne affæren med Marguerite Steinheld og hans forfengelighet, var president Faure en skarpsindig politiker og en vel ansett forretningsmann.^{[trenger referanse]}

Referanser

Autoritetsdata