Homofil atferd hos dyr: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 6. sep. 2026 kl. 17:13

Homofil atferd hos dyr er alle former for homofil eller bifil atferd hos dyr. Dette omfavner seksuell aktivitet, frierier, partnerskap og barneoppdragelse mellom samkjønna dyr. Forskning tyder på at slik atferd finnes på tvers av hele dyreriket.^[1]^[2] Innen 1999 var nesten 1 500 arter, fra primater til insekt, observert i samkjønna aktivitet; minst 500 av tilfellene er godt dokumentert.^[3]^[4]

Det finnes likevel én art hvor homofili er vanlig, nemlig blant tamsauer (Ovis aries).^[5]^[6] Rundt 10% av vær (hannsauer) nekter å pare seg med søyer (hunnsauer), men er snøgge med å pare seg med andre værer.^[6]

Den seksuelle atferden hos ikke-menneskelige dyr tar mange former, også innenfor de samme artene, selv om homofili er vanligst i sosiale arter. Motivasjonene for, og konsekvensen av, denne atferden er ikke godt forstått, og de fleste artene er ikke ennå skildret.^[7]

Å benytte begrepet «homofil» om dyr

Det engelske begrepet homosexual ble skapt av Karl Maria Kertbeny i 1868 for å skildre samkjønna seksuell tiltrekking hos mennesker. Begrepet har samme tyding som de norske begrepene «homofil» og «homoseksuell», mens det engelske begrepet homophile skildrer en person som aksepterer eller fremmer homofili. Bruken av disse begrepene i dyrestudier har vært kontroversiell av to grunner: seksualiteten og motivasjonsfaktorene hos dyr har vært—og er ennå—dårlig forstått, og begrepene har sterke kulturelle implikasjoner i vestlige samfunn, som er irrelevante for andre arter enn mennesker. Av disse grunnene har en rekke begrep blitt benyttet gjennom årene. Begrepene «homofil» og «homoseksuell» er foretrukken fremfor «homo», «lesbisk» og så bortetter, fordi disse begrepene har en ennå sterkere tilknytting til menneskelig homofili. I Norge benytter man oftest begrepet «homofil» når man skildrer et menneske med tiltrekking til en person av samme kjønn, men «homoseksuell» er også brukt.

Dyr sine preferanser og motivasjoner er alltid utledet fra atferd. Forskere er ikke i stand til å kartlegge hele livsløpet til et dyr, og må derfor trekke slutninger basert på frekvensen av enkeltobservasjoner.

Grunnlag

Fysiologisk

Det er uenighet rundt de fysiologiske forklaringene for homofil atferd hos dyr. Forskere mener at mengden av kjønnshormon,^[8] samt størrelsen på kjønnskjertlene,^[9] spiller en direkte rolle for de seksuelle atferdene og preferansene hos dyr. Andre hevder at disse påstandene ikke har hold, og at spesifikke dyr som praktiserer homofili ikke kan sammenlignes med dem som ikke gjør det. Begge disse vinklene har empirisk hold, blant annet gjennom en rekke endokrinologiske studier.^[8]^[10] Forskere fant ingen ulikheter i størrelsen på kjønnskjertlene, og heller ikke på mengden kjønnshormon, i utelukkende homofile kaliforniasvartbaker og ringnebbmåser (i måsefamilien).^[11] Analyser av bifile vær viste at de hadde lavere nivå av testosteron og estradiol i blodet, samt mindre kjønnskjertler, enn deres heterofile motparter.

Videre studier av hormonvirkninger viste at administreringa av testosteron og estradiol i heterofile dyr økte homofil atferd. Økt nivå av kjønnshormon under svangerskap økete sannsynligheten for å få homofile avkom.^[8]

Genetisk

Fucose mutarotase er gener i mus som styrer virkningen østrogen har på hjernen.^[12] Deaktivering av dette genet fikk hunnmus til å tro at de hadde vokst opp som hanner. «Den genmodifiserte musen hadde en liten utvikling i hjernen som minte om den hos hannene», sa professor Chankyu Park ved Korea Advanced Institute of Science and Technology. Noen av hans siste studier ble publisert i BMC Genetics journal i 2010.^[13]^[14] En annen studie fant at ved å manipulere gener i bananfluer (Drosophila) kunne en kalle frem homofil atferd. I tillegg til homofili fant studien også annen unormal atferd som følge av mutasjonen.^[15]

Nevrologisk

Forskning fra mars 2012 viste at serotonin spilte en rolle i seksuell orientering hos mus.^[16]^[17] En studie av bananfluer viste at inhibisjon av nevrotransmitteren dopamin dempet laboratorie-indusert homofili.^[18]

Utvalgte arter og grupper

Fugler

Svartsvaner

Fil:Black Swans.jpg

To svaner, Cygnus atratus

Rundt én fjerdedel av paringen blant svartsvaner skjer i homofile hanner. De stjeler reir fra hunnen, eller danner en midlertidig trekant, for så å jage vekk hunnen etter at eggene er lagt.^[19]^[20] Barna til samkjønnede svaner har generelt bedre levekår enn dem til tokjønnede foreldre, noe som trolig beskyldes bedre territorialt forsvar. Det samme fenomenet finnes også hos hannflamingoer.^[21]^[22]

Måser

Studier har vist at 10–15% av hunnkjønnede kaliforniasvartbaker praktiserer homofili i naturen.^[23]

Ibiser

Forskning har vist at miljøgiften metylkvikksølv kan øke forekomsten av homofil atferd hos hannkjønnede hvitibiser (Eudocimus albus). I studien ble kyllinger eksponerte for varierende doser av kjemikaliet, og graden av homofili ble målt når de var voksne. Studien konkluderte med at økt dosering gav økt homofil atferd.^[24]^[25]

Stokkender

Stokkender former tokjønnede par inntil hunnen har lagt egg, før hannen så forlater hunnen. Forekomsten av samkjønna seksuell atferd hos stokkender er uvanlig høy til å være fugler, stundom opptil 19% av det totale antallet parene i en populasjon.^[3] Kees Moeliker, biolog ved Natural History Museum Rotterdam, observerte en hannkjønnet stokkand som engasjerte seg i homoseksuell nekrofili.^[26]

Pingviner

Fil:Manchot 01.jpg

En ringpingvin varmer barna sine

Det at pingviner deltar i homofil aktivitet har vært kjent siden tidligst 1911. George Murray Levick dokumenterte denne atferden hos adeliepingviner på Cape Adare, og skildret den som «fordervene». Rapporten var så sjokkerende på denne tiden at publiseringen ble utsatt. Et lite antall kopier ble gitt til private forskere, og alle var omskrevne til gresk for å hindre spredning av informasjonen. Rapporten dukket opp først etter et hundreår, og ble publisert i Poler Record i juni 2012.^[27]

Tidlig i februar 2004 kunne New York Times rapportere at Roy og Silo, et hannpar av ringpingviner i Central Park Zoo i New York, hadde hatt en vellykket ruging, klekking og oppdragelse av en hunnpingvin.^[28] Flere andre dyrehager i New York har også meldt om samkjønna par.^[29]^[30]

Dyrehager i Japan og Tyskland har også dokumentert homofili i hannpingviner.^[31]^[32] Paret lager reir sammen og finner stener som de kan ruge på. Forskere ved Rikkyo University i Tokyo fant totalt 20 homofile par ved 16 store akvarier og dyrehager i Japan.

Ved Bremerhaven Zoo i Tyskland prøvde de å forbedre formering hos truede humboldtpingviner ved å importere hunnkjønnene pingvinger fra Sverige, for så å skille tre homofile hannpar, men dette var mislykket. Direktøren ved dyrehagen sa at forholdet mellom de homofile parene var «for sterkt».^[33] Flere homofile i Tyskland protesterte mot separasjonen,^[34] og direktøren svarte at «vi vet ikke om de tre parene egentlig var homofile, eller om det bare var et resultat av mangel på hunnpingviner…det er ingen her som ønsker å skille homofile par med makt».^[35]

Et hannpar av magellanpingviner ved San Francisco Zoo hadde delt hule i seks år og oppdratt en surrogatkylling. Disse skilte lag etter at hannpingvinen i et annet par døde i en hule i umiddelbar nærhet, og hunnen var på jakt etter ny make.^[36]

Buddy og Pedro, et hannpar av kappingviner, ble skilt med makt ved Toronto Zoo for å pare seg med hunnpingviner.^[37]^[38] Siden da har Buddy paret seg med en hunnpingvin.^[38]

Suki og Chupchikoni er to hunnkjønnede kappingviner som har dannet bånd ved Ramat Gan Safari i Israel. De hadde regnet med at Chupchikoni var en hann, men dette ble avkreftet etter en blodprøve.^[39]

I juni 2014 fikk humbholdtpingvinene Jumbs og Hurricane ved Wingham Wildlife Park internasjonal oppmerksomhet. Hannparet, som hadde vært sammen i flere år, hadde en vellykket klekking og oppdragelse av et forlatt egg.

Gribber

Fil:Vulture beak sideview A.jpg

Gåsegribb, Gyps fulvus

I 1998 gikk de to hannkjønnede gåsegribbene Dashik og Yehuda, ved Jerusalem Biblical Zoo, sammen, engasjerte seg i «åpen og energisk sex», og bygde et reir. Paret fikk et kunstig egg som de vekslet på å ruge. Etter 45 dager gikk personalet i dyrehagen inn og erstattet egget med en kylling. Gribbene utførte en vellykket barneoppdragelse.^[40] Noen år senere fikk Yehuda interesse hvilken hunngribb. Dashik fikk depresjon som følge av dette, og ble flyttet til forskningsavdelingen ved Tel Aviv University, der han også fant seg en hunngribb.^[41]

To homofile gribber ved Allwetter Zoo i Münster bygde et reir sammen, men de ble mobbet av andre gribber, og byggematerialer fra reiret deres ble ofte stjålet. De ble etter hvert skilt med makt for å prøve å fremme paring, og en av dem ble plassert med en hunngribb, tross protester fra tyske homofiligrupper.^[42]

Duer

Både hann- og hunnkjønnede duer deltar i homofil atferd. Foruten seksuell omgang vil samkjønna duer bygge reir, og hunner vil stundom legge ubefruktede egg som hun prøver å ruge.

Pattedyr

Fil:Homosexual behavior of dogs.jpg

To labrador-tisper.

Amazonasdelfin

Amazonasdelfiner eller botoer går stundom sammen i grupper på 3—5 individer og deltar i gruppesex. Gruppene er dannet av unge hanndelfiner og stundom en eller to hunndelfiner. De unngår formering og bruker snuter, haler og kjønnsorgan, uten hensyn til seksuell orientering.^[43] I fangenskap har man observert homofil og heterofil penetrering av blåsehullet, et hull som er homologt til neseborene hos andre pattedyr, og er den eneste kjente arten i dyreriket der nasalsex forekommer.^[43]^[44] Hannene vil stundom ha samleie med hannkjønnede brasildeltadelfiner, som er en liten nise.^[43]

Amerikansk bison

Fil:American bison k5680-1.jpg

Amerikansk bison er et oksedyr og pattedyr som viser homofil atferd.

Kurtise, bedekning og analpenetrering mellom okser er observert hos amerikansk bison. På Okipafestivalen til mandanstammen, et urfolk i Nord-Dakota, brukte man å avslutte festivalen med en aping av denne atferden for å «sikre at bøffelen kommer tilbake til neste sesong».^[45] Det er veldig vanlig at hunnkjønnede kveg bedekker andre hunner. Atferd er hormondrevet og synkronisert med fremveksten av estrus (fruktbar tid), særlig i nærheten av okser.

Dvergsjimpanser og andre aper

Dvergsjimpanser lever i et matriarkalsk samfunn, noe som er uvanlig hos aper, og er en biseksuell art — både hanner og hunner deltar i heterofil og homofil atferd, og hunnene er særskilt kjent for dette. Rundt 60 % av all seksuell aktivitet hos dvergsjimpanser skjer mellom to eller flere hunner. Frekvensen av homofile bindinger hos dvergsjimpanser er den høyeste av det totale antallet arter i verdenen, og homofili finnes i alle hominider (en gruppe som inkluderer mennesker), samt en rekke andre arter av primater.^[46]^[47]^[48]^[49]^[50]^[51]^[52]^[53]^[54]

Den nederlandske primatologen Frans de Waal har observert og filmet dvergsjimpanser. Han fant to viktige grunner til at sex ble benyttet for å unngå konflikt. Alt som vekker interesse i mer enn én sjimpanse samtidig, ikke bare mat, pleier å resultere i seksuell kontakt. Når en pappeske blir kastet inn i nærheten deres vil de snarlig utføre en paringsakt med hverandre før de leker med esken. Slike situasjoner bruker å forårsake krangler i andre arter. Dvergsjimpanser er tolerante på dette området, trolig fordi de benytter sex til å avleie oppmerksomhet og nøytralisere spenning.

Sex mellom dvergsjimpanser skjer ofte i aggressive sammenhenger som er helt urelaterte til mat. En sjalu hannsjimpanse kan finne på å jage vekk en annen fra hunnen, for så å møte ham etterpå og delta i skrotal gnikking. Hvis en hunnsjimpanse møter et ungdyr, kan moren til sistnevnte få et utfall mot hunnen, før de så gnir kjønnsorganene mot hverandre.^[55]

Tumlere

Mange delfinarter deltar i homofile handlinger, men det er best studert i tumlere.^[3] Seksuelle møter mellom hunner skjer ved ei slags «nebb-genital framdrift», hvor hunnen setter nebbet sitt inni kjønnsorganet til den andre hunnen og svømmer rolig fremover.^[56] Hannene gnir kjønnsorganene mot en annen, svømmer ofte mage mot mage, og setter stundom penisen inn i anus.^[57]

Janet Mann, professor i biologi og psykologi ved Georgetown University, har hevdet at den personlige atferden hos hanndelfiner beskyldes binding, noe som er formålstjenlig i en evolusjonær kontekst.^[58] Hun viser til studier som tilsier at voksne delfiner er biseksuelle, at de som dannet bånd tidligere i livet verner om hverandre, og at hannene bistår hverandre i å finne hunndelfiner som de kan pare seg med. Konfrontasjoner mellom tumlere og den relaterte arten flekkdelfiner pleier å ende i homofil atferd mellom hannene istedenfor kamp.^[59]

Elefanter

Afrikanske og asiatiske elefanthanner deltar i samkjønna binding og paringsforsøk. Møtene inneholder ofte kjærlige interaksjoner, kyssing og snabelfletting. Hannelefanter bor ofte utenfor flokken og former «ekteskapsforhold» bestående av et eldre og stundom et eller to yngre individer, hvor seksuell atferd er en viktig del av den sosiale dynamikken. I motsetning til heterofile forhold, som er av en flyktig karakter, er forholdene mellom hannene langvarige. Møtene er analoge til de heterofile møtene, hvor hannen strekker snabelen langs ryggen til partneren og presser støyttennene fremover for å vise sine intensjoner om å pare seg. Samkjønna forhold er vanlig og utbredt i begge kjønn, og asiatiske elefanter i fangenskap utgjør så mye som 45 % av samkjønna omgang.^[60]

Sjiraffer

Fil:Two Giraffes.PNG

To hanngiraffer i Kenya.

Hansjiraffer deltar ofte i homofil atferd. Etter aggressiv halsinnsnøring er det vanlig at hannene kjærtegner hverandre, etterfulgt av paring og klimaks. Slike samspill mellom hanner er vanligere enn heterofil pardanning.^[61] En studie viste at opptil 94 % av paringsforsøk skjer mellom to hanner. Mengden av samkjønna aktivitet varierte mellom 30 og 75%, og én av tjue hanner deltok i halsinnsnøring med andre hanner til enhver tid. Bare 1% av samkjønna paringsforsøk skjedde mellom hunnene.^[62]

Apekatter

Antropologene Lionel Tiger og Robin Fox viste i en studie at administreringa av P-sprøyter i hannkjønnede apekatter minsket tiltrekkingen deres til hunner.^[63]

Japanmakaker

Samkjønna forhold mellom japanmakaker er vanlig, men graden varierer i ulike grupper. Hunnene former såkalt «hustruskap» som er kjennetegnet av sosiale og seksuelle aktiviteter. I noen grupper vil opptil en fjerdedel av hunnene forme slike bånd, og kan vare fra noen dager til flere uker. Denne paringen bevirker sterke og varige vennskap. Hanner har også samkjønna forhold, ofte med flere jevnaldrende partnere. Denne aktiviteten er preget av omsorg og lek.^[64]

Løver

Både hann- og hunnkjønnede løver utviser homofili.^[65]^[66] Hannkjønnene løver kan binde par i flere dager og utvise homofil atferd med nesegnikking og kosing, paringsforsøk og støyting. Rundt 8 % av paringsforsøkene skjer med andre hanner. Paring mellom hunnløver er nokså vanlig i fangenskap, men er ikke observert i vill natur.

Mårdyr

Ildre (Mustela putorius) har engasjert seg i homoseksuell omgang med andre ildre utenfor familien. Homofil atferd i denne solitære arten omfamner sex og analpenetrering, men har ingen åpenbare adaptive funksjoner.^[67]

Sauer

Tamsau har fått mye oppmerksomhet som følge av at noen værer ser ut til å være utelukkende homofile.^[5] Merck Manual of Veterinary Medicine regner homofili hos sauer som vanlig, og et mulig problem innen dyrehold.^[68]

En studie fra oktober 2003 av Dr. Charles E. Roselli et al. ved Oregon Health and Science University viste at homofili hos vær (som ble funnet i 8 % ) var assosiert med hjerneregionen «ovine Sexually Dimorphic Nucleus» (oSDN). Denne regionen var halvparten så stor som den korresponderende regionen i heterofile værer.^[69]

Hjerneregionen oSDN var mye større i værene som foretrakk søyer, og inneholdt flere nerveceller enn i homofile værer. Regionen i heterofile værer hadde også mer aromatase, et stoff som omformer testosteron til estradiol. Estradiol er en form for østrogen som spiller en rolle i vanlig seksuell atferd hos værer. Uttrykket av aromatase var likt i hannkjønnsorienterte værer og søyer.

«Den tette samlingen av nerveceller som utgjør oSDN uttrykker cytokrom P450 aromatase. Nivået av aromatase mRNA var mye høyere i hunn-orienterte værer enn i søyer, mens mannsorienterte værer viste middels uttrykking.» Disse resultatene foreslår at «…naturlig forekommende variasjoner i partnerpreferanser kan beskyldes ulikheter i hjerneanatomien, og evne til å produsere østrogen».^[69]

Flekkhyener

Fil:Spotted hyena2.jpg

Flekkhyener er mellomstore, terrestriske rovdyr som er hjemmehørende i Afrika.

Familiestrukturen hos flekkhyener er matriarkalsk, og hunnene har ofte dominante forhold med sterke seksuelle elementer. Hunnene har et unikt urogenitalsystem som likner på en penis, noe som fikk tidlige naturalister til å tro at hunnene var hermafrodittiske hanner som utøvet homofili.^[70] Tidlige skrifter, som for eksempel Ovids Metamorfoser og Physiologus, foreslo at hyener endret kjønn og natur, fra hunn til hann og tilbake. I Paedagogus noterte Klemens av Alexandria at hyener (og harer) var «sykelig opptatte av samleie». Mange europeere knyttet hyener til seksuell misdanning, prostitusjon, avvikende seksuell atferd og hekseri.

Realiteten bak de forvirrende rapportene skyldes trolig den aggressive seksuelle atferden mellom hunnene. Forskning har vist at «i motsetning til de fleste andre hunnpattedyr, så har hunnkjønnede flekkhyener en veldig mannlig framtoning, de er større enn hannene, og langt mer aggressive»,^[71] og de har «blitt maskuliniserte uten å bli defeminisert».^[70]

Den aggressive atferden til hunnene bidrar til å kjempe for ressurser, mat og partnere.^[70]^[72] Studier har vist at «økt nivå av testosteron in utero (i livmoren)»^[73] bidrar til mer aggresjon: både hanner og hunner prøver å pare seg med det samme og motsatte kjønnet,^[73]^[74] og de med lavere testosteronnivå in utero opptrer mer underdanig.^[71]

Andre

Øgler

Hunnøgler i tejuer-familien kan formere seg gjennom partenogenese, så hannene er i fåtall, og seksuell paring er ikke vanlig.

Referanser

↑ "Same-sex Behavior Seen In Nearly All Animals, Review Finds", Science Daily
↑ . Physorg.com. 16. juni 2009 http://www.physorg.com/news164376975.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ ^3,0 ^3,1 ^3,2 Bruce Bagemihl, Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, St. Martins Press, 1999; ISBN 978-0312253776
↑ Harrold, Max (16. februar 1999). The Advocate, reprinted in Highbeam Encyclopedia http://www.encyclopedia.com/doc/1g1-53877996.html. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ ^5,0 ^5,1 Animal Homosexuality: A Biosocial Perspective By Aldo Poiani, A. F. Dixson, Aldo Poiani, A. F. Dixson, s. 179, 2010, Cambridge University Press
↑ ^6,0 ^6,1 Levay, Simon (2011). Cambridge, Massachusetts: Oxford University Press. s. 70–71. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Gordon, Dr Dennis (10. april 2007). National Institute of Watere and Atmospheric Research http://www.niwascience.co.nz/pubs/mr/archive/2007-04-10-3. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ ^8,0 ^8,1 ^8,2 Adler, Tina (4. januar 1997). Society For Science And The Public. 151 (1): 8–9. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Bagemihl, Bruce (1999). New York, New York: St. Martins Press. s. 164. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Somer, Volker and Vasey, Paul L., red. (2006). Cambridge: Cambridge Press. s. 5–6. Manglende eller tom |tittel= (hjelp);
↑ Bagemihl, Bruce (1999). New York, New York: St. Martins Press. s. 164. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Fucose mutarotase Arkivert 10. juni 2016 hos Wayback Machine. ved wikigenes.org
↑ Moore, Matthew (8. juli 2010). London: Telegraph.co.uk http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/7877774/female-mice-can-be-turned-lesbian-by-deleting-gene.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ . BioMed Central. 7. juli 2010 http://www.biomedcentral.com/1471-2156/11/62. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Terry, J. (April 2000). GLQ: A Journal of Lesbian and Gay Studies. 6 (2): 151, 43 http://ezproxy.roosevelt.edu:2048/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=truent&db=aph&AN=9362273&login.asp&site=ehost-live. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ . BBC News. 23. mars 2011 http://www.bbc.co.uk/news/health-12825688. Besøkt 24. mars 2011. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ . Nature. 23. mars 2011 http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature09822.html. Besøkt 24. mars 2011. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Zuk, Marlene (22. november 2011). Natural History. 119 (10): 22 <n\>\<acr\>CA275489098&v=2.1&u=scha51546&it=r&p=AONE&sw=w http://go.galegroup.com/ps/i.do?id=GALT%7\<n\>\<acr\>CA275489098&v=2.1&u=scha51546&it=r&p=AONE&sw=w. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Braithwaite, L. W., 'Ecological studies of the Black Swan III – Behaviour and social organization', Australian Wildlife Research 8, 1981: 134-146
↑ Braithwaite, L. W., 'The Black Swan', Australian Natural History 16, 1970: 375-379
↑ Bagemihl 1999, pp. 487-491.
↑ . BBC. 19. oktober 2006 http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6066606.stm. Besøkt 15. juni 2009. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Smith, Dinitia (7. februar 2004). «Arkivert kopi». San Francisco Chronicle, reprinted from New York Times. Arkivert fra originalen 12. juni 2012. Besøkt 10. september 2007.
↑ Milton, Joseph (1. desember 2010). Nature. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Frederick, Peter; Jayasena, Nilmini (1. desember 2010). Proceedings of the Royal Society B. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Moeliker, C.W. (9. november 2001). Deinsea (PDF). 8 (2001): 243–247 http://www.hetnatuurhistorisch.nl/fileadmin/user_upload/documents-nmr/Publicaties/Deinsea/Deinsea_08/Deinsea_8_15_Moeliker_.pdf. Besøkt 6. oktober 2014. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ ABC News, 10 June 2012
↑ Smith, Dinitia (7. februar 2004). New York Times http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FA0C1EF83A5F0C748CDDAB0894DC404482. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ . Columbia University, Columbia News Service. 10. juni 2002 http://www.timelessspirit.com/sept04/cristina.shtml. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ "Central Park Zoo's gay penguins ignite debate" Arkivert 12. juni 2012 hos Wayback Machine., San Francisco Chronicle, hosted at Sfgate.com
↑ . Dw-world.de http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1484083,00.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ CBC News. 5. juni 2009 http://www.cbc.ca/world/story/2009/06/05/gay-penguins-adopt005.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ «Arkivert kopi». Ananova.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 17. november 2010.
↑ «Arkivert kopi». Ananova.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 17. november 2010.
↑ BBC News. 14. februar 2005 http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4264913.stm. Besøkt 4. mai 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ May, Meredith (14. juli 2009). «Arkivert kopi». Sfgate.com. Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 17. november 2010.
↑ McCormack, Simon (2011-11-14), Gay Voices (Huffington Post), http://www.huffingtonpost.com/2011/11/14/gay-penguin-reunion_n_1093298.html, besøkt 2011-11-16
↑ ^38,0 ^38,1 CBC News. 12. desember 2011 http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/story/2011/12/12/gay-penguins-breeding-toronto.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Schuster, Ruth (19. desember 2013). The Jewish Daily Forward http://forward.com/articles/189552/lesbian-penguins-shack-up-at-israeli-zoo/. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Eric Silver (2. august 1999). London: The Independent News http://www.independent.co.uk/news/gay-vulture-couple-raise-surrogate-chicks-1110120.html. Besøkt 21. september 2009. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Jonathan Lis (21. september 2009). «Arkivert kopi». Haaretz. Arkivert fra originalen 16. juni 2013. Besøkt 21. september 2009.
↑ «Arkivert kopi». Entertainment.stv.tv. Arkivert fra originalen 21. november 2010. Besøkt 17. november 2010.
↑ ^43,0 ^43,1 ^43,2 Bagemihl 1999, pp. 339-348.
↑ Sylvestre, J.-P. (Some Observations on Behavior of Two Orinoco Dolphins (Inia geoffrensis humboldtiaba [Pilleri and Gihr 1977]), in Captivity, at Duisburg Zoo. Aquatic mammals nå 11, pp 58-65 article Arkivert 22. oktober 2016 hos Wayback Machine.
↑ Bagemihl, Bruce. «Arkivert kopi». Whole Earth Magazine (archived by archive.org). Arkivert fra originalen 15. august 2000. Besøkt 13. desember 2013.
↑ Frans B. M. de Waal (2001). «Bonobos and Fig Leaves». Basic Books. ISBN 84-493-1325-2. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ «Bonobos at the Columbus Zoo». Arkivert fra originalen 2. mai 2006. Besøkt 2. april 2022.
↑ Dawkins, Richard (2004). «Chimpanzees». Houghton Mifflin. ISBN 1-155-16265-X. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Frans B. M. de Waa (mars 1995). Scientific American. s. 82–88 http://songweaver.com/info/bonobos.html. Besøkt 17. juli 2006. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Frans de Waal, "Bonobo Sex and Society" in Scientific American (March 1995), p. 82ff
↑ . Primates.com http://www.primates.com/bonobos/bonobosexsoc.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ . Bio.davidson.edu <n\>\<acr\>0Organization.htm http://www.bio.davidson.edu/people/vecase/Behavior/Spring2004/laird/Social%2\<n\>\<acr\>0Organization.htm. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Stanford, C. B. (1998). The social behavior of chimpanzees and bonobos. Current Anthropology 39: 399–407 .
↑ Kano, Takayoshi (1992). The Last Ape: Pygmy Chimpanzee Behavior and Ecology. Stanford, CA: Stanford University Press.
↑ Frans B. M. de Waal, «Bonobo Sex and Society», Scientific American, Mar. 1995, pp. 82-88
↑ Norris, K.S.; Dohl, T.P. (1980). Fishery Bulletin. 77: 821–849. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Wells, R.S. (1995). Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ http://www.livescience.com/2534-sex-couples-common-wild.html
↑ Herzing, D.L.; Johnson, C.M. (1997). Aquatic Mammals. 23: 85–99. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Bagemihl 1999, pp. 427-430.
↑ Coe M.J. (1967). Journal of Zoology. London. 151 (3): 313–321. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Bagemihl 1999, pp. 391-393.
↑ Lionel Tiger (1992). Transaction Publishers. s. 66ff. ISBN 0-7658-0696-7 http://books.google.com/books?id=LiyrEhQPmRsC&lpg=PA66&pg=PA66#v=onepage&q&f=false. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Bagemihl 1999, pp. 302-305.
↑ Bruce Bagemihl, Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, St. Martins Press, 1999; pp.302-305. In his discussion of lion same-sex relations, Bagemihl is making use of published work by: J.B. Cooper, "An Exploratory Study on African Lions" in Comparative Psychology Monographs 17:1-48; R.L. Eaton, "The Biology and Social Behavior of Reproduction in the Lion" in Eaton, ed. The Worlds Cats, vol. II; pp.3-58; Seattle, 1974; G.B. Schaller, The Serengeti Lion; University of Chicago Press, 1972
↑ Srivastav, Suvira (15.–31. desember 2001). TerraGreen: News to Save the Earth. Terragreen http://www.teri.res.in/teriin/terragreen/issue3/feature.htm. Besøkt 2. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ Thierry Lodé "La guerre des sexes chez les animaux" Eds O Jacob, Paris, 2006 .ISBN 2-7381-1901-8
↑ Scrivener, C.J (2008): Behavioural problems Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Merck Manual of Veterinary Medicine.
↑ ^69,0 ^69,1 Roselli, Charles E. (2004). «Arkivert kopi». Endocrinology. Endocrinology, Department of Physiology and Pharmacology, Oregon Health & Science University (C.E.R., K.L., J.A.R.), Portland, Oregon; Department of Animal Sciences, Oregon State University (F.S.), Corvallis, Oregon; and Agricultural Research Service, United States Sheep Experiment Station (J.N.S.), Dubois, Idaho. 145 (2 478–483): 478–83. Arkivert fra originalen 25. september 2007. Besøkt 10. september 2007.
↑ ^70,0 ^70,1 ^70,2 «Arkivert kopi». Michigan State University. 2006. Arkivert fra originalen 29. juni 2007. Besøkt 11. september 2007.
↑ ^71,0 ^71,1 Hulekamp, Kay E. (2003). «Arkivert kopi». Michigan State University, Department of Zoology. Arkivert fra originalen 29. juni 2007. Besøkt 11. september 2007.
↑ Selim, Jocelyn (28. april 2006). Discover Magazine http://discovermagazine.com/2006/apr/hormone-hyenas. Besøkt 11. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ ^73,0 ^73,1 Forger, Nancy G.; Laurence G. Frank; S. Marc Breedlove; Stephen E. Glickman (6. desember 1998). The Journal of Comparative Neurology. 375 (2): 333–43 <n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W http://doi.wiley.com/10.1002/(SICI)1096-9861(19961111)375:2%3\<n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W Sjekk |url=-verdien (hjelp). Besøkt 11. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
↑ «Arkivert kopi». University of Chicago Press. Arkivert fra originalen 11. april 2016. Besøkt 11. september 2007.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] "Same-sex Behavior Seen In Nearly All Animals, Review Finds", Science Daily

[2] . Physorg.com. 16. juni 2009 http://www.physorg.com/news164376975.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[ReferenceA-3] 3,0 ^3,1 ^3,2 Bruce Bagemihl, Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, St. Martins Press, 1999; ISBN 978-0312253776

[Biological_Exuberance:_Animal-4] Harrold, Max (16. februar 1999). The Advocate, reprinted in Highbeam Encyclopedia http://www.encyclopedia.com/doc/1g1-53877996.html. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[books.google.ca-5] 5,0 ^5,1 Animal Homosexuality: A Biosocial Perspective By Aldo Poiani, A. F. Dixson, Aldo Poiani, A. F. Dixson, s. 179, 2010, Cambridge University Press

[levay-6] 6,0 ^6,1 Levay, Simon (2011). Cambridge, Massachusetts: Oxford University Press. s. 70–71. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[‘Catalogue_of_Life’_reaches-7] Gordon, Dr Dennis (10. april 2007). National Institute of Watere and Atmospheric Research http://www.niwascience.co.nz/pubs/mr/archive/2007-04-10-3. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[Adler_1997_8–9-8] 8,0 ^8,1 ^8,2 Adler, Tina (4. januar 1997). Society For Science And The Public. 151 (1): 8–9. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[Bagemihl_1999_164-9] Bagemihl, Bruce (1999). New York, New York: St. Martins Press. s. 164. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[10] Somer, Volker and Vasey, Paul L., red. (2006). Cambridge: Cambridge Press. s. 5–6. Manglende eller tom |tittel= (hjelp);

[11] Bagemihl, Bruce (1999). New York, New York: St. Martins Press. s. 164. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[12] Fucose mutarotase Arkivert 10. juni 2016 hos Wayback Machine. ved wikigenes.org

[13] Moore, Matthew (8. juli 2010). London: Telegraph.co.uk http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/7877774/female-mice-can-be-turned-lesbian-by-deleting-gene.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[14] . BioMed Central. 7. juli 2010 http://www.biomedcentral.com/1471-2156/11/62. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[15] Terry, J. (April 2000). GLQ: A Journal of Lesbian and Gay Studies. 6 (2): 151, 43 http://ezproxy.roosevelt.edu:2048/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=truent&db=aph&AN=9362273&login.asp&site=ehost-live. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[16] . BBC News. 23. mars 2011 http://www.bbc.co.uk/news/health-12825688. Besøkt 24. mars 2011. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[17] . Nature. 23. mars 2011 http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature09822.html. Besøkt 24. mars 2011. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[18] Zuk, Marlene (22. november 2011). Natural History. 119 (10): 22 <n\>\<acr\>CA275489098&v=2.1&u=scha51546&it=r&p=AONE&sw=w http://go.galegroup.com/ps/i.do?id=GALT%7\<n\>\<acr\>CA275489098&v=2.1&u=scha51546&it=r&p=AONE&sw=w. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[19] Braithwaite, L. W., 'Ecological studies of the Black Swan III – Behaviour and social organization', Australian Wildlife Research 8, 1981: 134-146

[20] Braithwaite, L. W., 'The Black Swan', Australian Natural History 16, 1970: 375-379

[21] Bagemihl 1999, pp. 487-491.

[Oslo_gay_animal_show_draws_crowds-22] . BBC. 19. oktober 2006 http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6066606.stm. Besøkt 15. juni 2009. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[Central_Park_Zoo's_gay_penguins-23] Smith, Dinitia (7. februar 2004). «Arkivert kopi». San Francisco Chronicle, reprinted from New York Times. Arkivert fra originalen 12. juni 2012. Besøkt 10. september 2007.

[24] Milton, Joseph (1. desember 2010). Nature. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[25] Frederick, Peter; Jayasena, Nilmini (1. desember 2010). Proceedings of the Royal Society B. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[26] Moeliker, C.W. (9. november 2001). Deinsea (PDF). 8 (2001): 243–247 http://www.hetnatuurhistorisch.nl/fileadmin/user_upload/documents-nmr/Publicaties/Deinsea/Deinsea_08/Deinsea_8_15_Moeliker_.pdf. Besøkt 6. oktober 2014. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[27] ABC News, 10 June 2012

[Love_That_Dare_Not_Squeak-28] Smith, Dinitia (7. februar 2004). New York Times http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FA0C1EF83A5F0C748CDDAB0894DC404482. Besøkt 10. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[They're_in_love._They're_gay-29] . Columbia University, Columbia News Service. 10. juni 2002 http://www.timelessspirit.com/sept04/cristina.shtml. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[30] "Central Park Zoo's gay penguins ignite debate" Arkivert 12. juni 2012 hos Wayback Machine., San Francisco Chronicle, hosted at Sfgate.com

[DW-31] . Dw-world.de http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1484083,00.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[CBC-32] CBC News. 5. juni 2009 http://www.cbc.ca/world/story/2009/06/05/gay-penguins-adopt005.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[33] «Arkivert kopi». Ananova.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 17. november 2010.

[34] «Arkivert kopi». Ananova.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 17. november 2010.

[35] BBC News. 14. februar 2005 http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4264913.stm. Besøkt 4. mai 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[36] May, Meredith (14. juli 2009). «Arkivert kopi». Sfgate.com. Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 17. november 2010.

[37] McCormack, Simon (2011-11-14), Gay Voices (Huffington Post), http://www.huffingtonpost.com/2011/11/14/gay-penguin-reunion_n_1093298.html, besøkt 2011-11-16

[GPBT-38] 38,0 ^38,1 CBC News. 12. desember 2011 http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/story/2011/12/12/gay-penguins-breeding-toronto.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[39] Schuster, Ruth (19. desember 2013). The Jewish Daily Forward http://forward.com/articles/189552/lesbian-penguins-shack-up-at-israeli-zoo/. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[40] Eric Silver (2. august 1999). London: The Independent News http://www.independent.co.uk/news/gay-vulture-couple-raise-surrogate-chicks-1110120.html. Besøkt 21. september 2009. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[41] Jonathan Lis (21. september 2009). «Arkivert kopi». Haaretz. Arkivert fra originalen 16. juni 2013. Besøkt 21. september 2009.

[42] «Arkivert kopi». Entertainment.stv.tv. Arkivert fra originalen 21. november 2010. Besøkt 17. november 2010.

[BEDolphin-43] 43,0 ^43,1 ^43,2 Bagemihl 1999, pp. 339-348.

[44] Sylvestre, J.-P. (Some Observations on Behavior of Two Orinoco Dolphins (Inia geoffrensis humboldtiaba [Pilleri and Gihr 1977]), in Captivity, at Duisburg Zoo. Aquatic mammals nå 11, pp 58-65 article Arkivert 22. oktober 2016 hos Wayback Machine.

[Left-Handed_Bears_&_Androgynous-45] Bagemihl, Bruce. «Arkivert kopi». Whole Earth Magazine (archived by archive.org). Arkivert fra originalen 15. august 2000. Besøkt 13. desember 2013.

[penisfencing-46] Frans B. M. de Waal (2001). «Bonobos and Fig Leaves». Basic Books. ISBN 84-493-1325-2. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[autogenerated3-47] «Bonobos at the Columbus Zoo». Arkivert fra originalen 2. mai 2006. Besøkt 2. april 2022.

[ancestor-48] Dawkins, Richard (2004). «Chimpanzees». Houghton Mifflin. ISBN 1-155-16265-X. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[songweaver-49] Frans B. M. de Waa (mars 1995). Scientific American. s. 82–88 http://songweaver.com/info/bonobos.html. Besøkt 17. juli 2006. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[50] Frans de Waal, "Bonobo Sex and Society" in Scientific American (March 1995), p. 82ff

[51] . Primates.com http://www.primates.com/bonobos/bonobosexsoc.html. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[52] . Bio.davidson.edu <n\>\<acr\>0Organization.htm http://www.bio.davidson.edu/people/vecase/Behavior/Spring2004/laird/Social%2\<n\>\<acr\>0Organization.htm. Besøkt 17. november 2010. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[53] Stanford, C. B. (1998). The social behavior of chimpanzees and bonobos. Current Anthropology 39: 399–407 .

[54] Kano, Takayoshi (1992). The Last Ape: Pygmy Chimpanzee Behavior and Ecology. Stanford, CA: Stanford University Press.

[55] Frans B. M. de Waal, «Bonobo Sex and Society», Scientific American, Mar. 1995, pp. 82-88

[56] Norris, K.S.; Dohl, T.P. (1980). Fishery Bulletin. 77: 821–849. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[57] Wells, R.S. (1995). Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[58] ttp://www.livescience.com/2534-sex-couples-common-wild.html

[59] Herzing, D.L.; Johnson, C.M. (1997). Aquatic Mammals. 23: 85–99. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[60] Bagemihl 1999, pp. 427-430.

[61] Coe M.J. (1967). Journal of Zoology. London. 151 (3): 313–321. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[62] Bagemihl 1999, pp. 391-393.

[63] Lionel Tiger (1992). Transaction Publishers. s. 66ff. ISBN 0-7658-0696-7 http://books.google.com/books?id=LiyrEhQPmRsC&lpg=PA66&pg=PA66#v=onepage&q&f=false. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[64] Bagemihl 1999, pp. 302-305.

[65] Bruce Bagemihl, Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity, St. Martins Press, 1999; pp.302-305. In his discussion of lion same-sex relations, Bagemihl is making use of published work by: J.B. Cooper, "An Exploratory Study on African Lions" in Comparative Psychology Monographs 17:1-48; R.L. Eaton, "The Biology and Social Behavior of Reproduction in the Lion" in Eaton, ed. The Worlds Cats, vol. II; pp.3-58; Seattle, 1974; G.B. Schaller, The Serengeti Lion; University of Chicago Press, 1972

[66] Srivastav, Suvira (15.–31. desember 2001). TerraGreen: News to Save the Earth. Terragreen http://www.teri.res.in/teriin/terragreen/issue3/feature.htm. Besøkt 2. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[67] Thierry Lodé "La guerre des sexes chez les animaux" Eds O Jacob, Paris, 2006 .ISBN 2-7381-1901-8

[68] Scrivener, C.J (2008): Behavioural problems Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Merck Manual of Veterinary Medicine.

[The_Volume_of_a_Sexually_Dimorphic-69] 69,0 ^69,1 Roselli, Charles E. (2004). «Arkivert kopi». Endocrinology. Endocrinology, Department of Physiology and Pharmacology, Oregon Health & Science University (C.E.R., K.L., J.A.R.), Portland, Oregon; Department of Animal Sciences, Oregon State University (F.S.), Corvallis, Oregon; and Agricultural Research Service, United States Sheep Experiment Station (J.N.S.), Dubois, Idaho. 145 (2 478–483): 478–83. Arkivert fra originalen 25. september 2007. Besøkt 10. september 2007.

[Like_mother,_like_cubs-70] 70,0 ^70,1 ^70,2 «Arkivert kopi». Michigan State University. 2006. Arkivert fra originalen 29. juni 2007. Besøkt 11. september 2007.

[Research:_Spotted_Hyena_-_Introduction-71] 71,0 ^71,1 Hulekamp, Kay E. (2003). «Arkivert kopi». Michigan State University, Department of Zoology. Arkivert fra originalen 29. juni 2007. Besøkt 11. september 2007.

[Top_Dogs:_Steroid_hormones-72] Selim, Jocelyn (28. april 2006). Discover Magazine http://discovermagazine.com/2006/apr/hormone-hyenas. Besøkt 11. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[Sexual_Dimorphism_of_Perineal-73] 73,0 ^73,1 Forger, Nancy G.; Laurence G. Frank; S. Marc Breedlove; Stephen E. Glickman (6. desember 1998). The Journal of Comparative Neurology. 375 (2): 333–43 <n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W http://doi.wiley.com/10.1002/(SICI)1096-9861(19961111)375:2%3\<n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W Sjekk |url=-verdien (hjelp). Besøkt 11. september 2007. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[Wilson,_Sexing_the_Hyena-74] «Arkivert kopi». University of Chicago Press. Arkivert fra originalen 11. april 2016. Besøkt 11. september 2007.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Henvisning|seksuell preferanse hos menneske|homofili|bifili}}
 {{Språkvask|dato=02.04.2022}}
-[[Fil:Males_Anas_platyrhynchos_2.jpg|mini|To hannkjønnene [[Stokkand|stokkender]], ''Anas platyrhynchos'']]
+[[Fil:Males_Anas_platyrhynchos_2.jpg|mini|To hannkjønnede [[Stokkand|stokkender]], ''Anas platyrhynchos'']]
 '''Homofil atferd hos dyr''' er alle former for [[homofili|homofil]] eller [[Bifili|bifil]] atferd hos [[dyr]]. Dette omfavner [[seksuell aktivitet]], frierier, partnerskap og [[barneoppdragelse]] mellom samkjønna dyr. Forskning tyder på at slik atferd finnes på tvers av hele dyreriket.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2009/06/090616122106.htm "Same-sex Behavior Seen In Nearly All Animals, Review Finds"], Science Daily</ref><ref>{{cite web|url=http://www.physorg.com/news164376975.html |titulere=Same-sex behavior seen in nearly all animals |publisher=Physorg.com |date=2009-06-16 |accessdate=2010-11-17}}</ref> Innen 1999 var nesten 1 500 arter, fra [[primat]]er til [[insekt]], observert i samkjønna aktivitet; minst 500 av tilfellene er godt dokumentert.<ref name="ReferenceA">Bruce Bagemihl, ''Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity,'' St. Martins Press, 1999; ISBN 978-0312253776</ref><ref name="Biological Exuberance: Animal">{{cite web | last =Harrold | first =Max | titulere=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity | publisher=The Advocate, reprinted in Highbeam Encyclopedia | date=1999-02-16 | url=http://www.encyclopedia.com/doc/1g1-53877996.html | accessdate = 2007-09-10}}</ref>
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 == Grunnlag ==
 === Fysiologisk ===
-Det er uenighet rundt de [[fysiologi]]ske forklaringene for homofil atferd hos dyr. Forskere mener at mengden av [[kjønnshormon]],<ref name="Adler 1997 8–9">{{cite journal|last=Adler|first=Tina|titulere=Animal's Fancies|journal=Society For Science And The Public|date=4. januar 1997|volume=151|issue=1|pages=8–9}}</ref> samt størrelsen på [[Kjønnskjertel|kjønnskjertlene]],<ref name="Bagemihl 1999 164">{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|titulere=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|pages=164|year=1999|publisher=St. Martins Press|location=New York, New York}}</ref> spiller en direkte rolle for de seksuelle atferdene og preferansene hos dyr. Andre hevder at disse påstandene ikke har hold, og at spesifikke dyr som praktiserer homofili ikke kan sammenlignes med dem som ikke gjør det. Begge disse vinklene har empirisk hold, blant annet gjennom en rekke [[Det endokrine systemet|endokrinologiske]] studier.<ref name="Adler 1997 8–9"/><ref>{{cite book|titulere=Homosexual Behavior In Animals: An Evolutionary Perspective|year=2006|publisher=Cambridge Press|location=Cambridge|editor=Somer, Volker and Vasey, Paul L.|pages=5–6|accessdate=2012-09-31}}</ref> Forskere fant ingen ulikheter i størrelsen på kjønnskjertlene, og heller ikke på mengden kjønnshormon, i utelukkende homofile kaliforniasvartbakar og ringnebbmåser (i [[måse]]familien).<ref>{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|titulere=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|year=1999|pages=164|publisher=St. Martins Press|location=New York, New York}}</ref> Analyser av bifile [[Sau|vær]] viste at de hadde lavere nivå av [[testosteron]] og [[estradiol]] i blodet, samt mindre kjønnskjertler, enn deres heterofile motparter.
+Det er uenighet rundt de [[fysiologi]]ske forklaringene for homofil atferd hos dyr. Forskere mener at mengden av [[kjønnshormon]],<ref name="Adler 1997 8–9">{{cite journal|last=Adler|first=Tina|titulere=Animal's Fancies|journal=Society For Science And The Public|date=4. januar 1997|volume=151|issue=1|pages=8–9}}</ref> samt størrelsen på [[Kjønnskjertel|kjønnskjertlene]],<ref name="Bagemihl 1999 164">{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|titulere=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|pages=164|year=1999|publisher=St. Martins Press|location=New York, New York}}</ref> spiller en direkte rolle for de seksuelle atferdene og preferansene hos dyr. Andre hevder at disse påstandene ikke har hold, og at spesifikke dyr som praktiserer homofili ikke kan sammenlignes med dem som ikke gjør det. Begge disse vinklene har empirisk hold, blant annet gjennom en rekke [[Det endokrine systemet|endokrinologiske]] studier.<ref name="Adler 1997 8–9"/><ref>{{cite book|titulere=Homosexual Behavior In Animals: An Evolutionary Perspective|year=2006|publisher=Cambridge Press|location=Cambridge|editor=Somer, Volker and Vasey, Paul L.|pages=5–6|accessdate=2012-09-31}}</ref> Forskere fant ingen ulikheter i størrelsen på kjønnskjertlene, og heller ikke på mengden kjønnshormon, i utelukkende homofile kaliforniasvartbaker og ringnebbmåser (i [[måse]]familien).<ref>{{cite book|last=Bagemihl|first=Bruce|titulere=Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity|year=1999|pages=164|publisher=St. Martins Press|location=New York, New York}}</ref> Analyser av bifile [[Sau|vær]] viste at de hadde lavere nivå av [[testosteron]] og [[estradiol]] i blodet, samt mindre kjønnskjertler, enn deres heterofile motparter.
 Videre studier av hormonvirkninger viste at administreringa av testosteron og estradiol i heterofile dyr økte homofil atferd. Økt nivå av kjønnshormon under svangerskap økete sannsynligheten for å få homofile avkom.<ref name="Adler 1997 8–9"/>
 === Genetisk===
-Fucose mutarotase er gener i [[Musefamilien|mus]] som styrer virkningen østrogen har på hjernen.<ref>[http://www.wikigenes.org/e/gene/e/945842.html Fucose mutarotase] {{Wayback|url=http://www.wikigenes.org/e/gene/e/945842.html |date=20160610084742 }} ved wikigenes.org</ref> Deaktivering av dette genet fikk hokjønnene mus til å tro at de hadde vokst opp som hanner. «Den genmodifiserte musen hadde en liten utvikling i hjernen som minte om den hos hannene», sa professor Chankyu Park ved Korea Advanced Institute of Science and Technology. Noen av hans siste studier ble publisert i ''BMC Genetics journal'' i 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/7877774/female-mice-can-be-turned-lesbian-by-deleting-gene.html |titulere=Female mice 'can be turned lesbian by deleting gene' |publisher=Telegraph.co.uk |date=2010-07-08 |accessdate=2010-11-17 |location=London |first=Matthew |last=Moore}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.biomedcentral.com/1471-2156/11/62 |titulere=Full text &#124; Male-like sexual behavior of female mouse lacking fucose mutarotase |publisher=BioMed Central |date=2010-07-07 |accessdate=2010-11-17}}</ref> En annen studie fant at ved å manipulere gener i [[bananflue]]r (''Drosophila'') kunne en kalle frem homofil atferd. I tillegg til homofili fant studien også annen unormal atferd som følge av mutasjonen.<ref>{{cite journal|last=Terry|first=J.|tituler='Unnatural Acts' in Nature: The Scientific Fascination With |journal=GLQ: A Journal of Lesbian and Gay Studies|date=April 2000|volume=6|issue=2|pages=151, 43|url=http://ezproxy.roosevelt.edu:2048/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=truent&db=aph&AN=9362273&login.asp&site=ehost-live}}</ref>
+Fucose mutarotase er gener i [[Musefamilien|mus]] som styrer virkningen østrogen har på hjernen.<ref>[http://www.wikigenes.org/e/gene/e/945842.html Fucose mutarotase] {{Wayback|url=http://www.wikigenes.org/e/gene/e/945842.html |date=20160610084742 }} ved wikigenes.org</ref> Deaktivering av dette genet fikk hunnmus til å tro at de hadde vokst opp som hanner. «Den genmodifiserte musen hadde en liten utvikling i hjernen som minte om den hos hannene», sa professor Chankyu Park ved Korea Advanced Institute of Science and Technology. Noen av hans siste studier ble publisert i ''BMC Genetics journal'' i 2010.<ref>{{cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/7877774/female-mice-can-be-turned-lesbian-by-deleting-gene.html |titulere=Female mice 'can be turned lesbian by deleting gene' |publisher=Telegraph.co.uk |date=2010-07-08 |accessdate=2010-11-17 |location=London |first=Matthew |last=Moore}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.biomedcentral.com/1471-2156/11/62 |titulere=Full text &#124; Male-like sexual behavior of female mouse lacking fucose mutarotase |publisher=BioMed Central |date=2010-07-07 |accessdate=2010-11-17}}</ref> En annen studie fant at ved å manipulere gener i [[bananflue]]r (''Drosophila'') kunne en kalle frem homofil atferd. I tillegg til homofili fant studien også annen unormal atferd som følge av mutasjonen.<ref>{{cite journal|last=Terry|first=J.|tituler='Unnatural Acts' in Nature: The Scientific Fascination With |journal=GLQ: A Journal of Lesbian and Gay Studies|date=April 2000|volume=6|issue=2|pages=151, 43|url=http://ezproxy.roosevelt.edu:2048/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=truent&db=aph&AN=9362273&login.asp&site=ehost-live}}</ref>
 === Nevrologisk ===
@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 ==== Svartsvaner ====
 [[Fil:Black_Swans.jpg|left|thumb|To [[svane]]r, ''Cygnus atratus'']]
-Rundt én fjerdedel av paringen blant [[svartsvane]]r skjer i homofile hanner. De stjeler reir fra hoen, eller danner en midlertidig trekant, for så å jage vekk hoen etter at eggen er lagt.<ref>Braithwaite, L. W., 'Ecological studies of the Black Swan III – Behaviour and social organization', ''Australian Wildlife Research'' 8, 1981: 134-146</ref><ref>Braithwaite, L. W., 'The Black Swan', ''Australian Natural History'' 16, 1970: 375-379</ref> Barna til samkjønna svaner har generelt bedre levekår enn dem til tokjønnene foreldre, noe som trolig beskyldes bedre territorialt forsvar. Det samme fenomenet finnes også hos [[Phoenicopterus|hannflamingoer]].<ref>Bagemihl 1999, pp. 487-491.</ref><ref name="Oslo gay animal show draws crowds">{{cite news | titulere=Oslo gay animal show draws crowds | publisher=BBC | date=19. oktober 2006 | url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6066606.stm | accessdate = 2009-06-15}}</ref>
+Rundt én fjerdedel av paringen blant [[svartsvane]]r skjer i homofile hanner. De stjeler reir fra hunnen, eller danner en midlertidig trekant, for så å jage vekk hunnen etter at eggene er lagt.<ref>Braithwaite, L. W., 'Ecological studies of the Black Swan III – Behaviour and social organization', ''Australian Wildlife Research'' 8, 1981: 134-146</ref><ref>Braithwaite, L. W., 'The Black Swan', ''Australian Natural History'' 16, 1970: 375-379</ref> Barna til samkjønnede svaner har generelt bedre levekår enn dem til tokjønnede foreldre, noe som trolig beskyldes bedre territorialt forsvar. Det samme fenomenet finnes også hos [[Phoenicopterus|hannflamingoer]].<ref>Bagemihl 1999, pp. 487-491.</ref><ref name="Oslo gay animal show draws crowds">{{cite news | titulere=Oslo gay animal show draws crowds | publisher=BBC | date=19. oktober 2006 | url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6066606.stm | accessdate = 2009-06-15}}</ref>
 ==== Måser ====
-Studier har vist at 10–15% av hokjønnene [[måser|kaliforniasvartbakar]] praktiserer homofili i naturen.<ref name="Central Park Zoo's gay penguins">{{cite news | last =Smith | first =Dinitia | authorlink = | titulere=Central Park Zoo's gay penguins ignite debate | publisher=San Francisco Chronicle, reprinted from New York Times | date=7. februar 2004 | url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL | accessdate = 2007-09-10}}</ref>
+Studier har vist at 10–15% av hunnkjønnede [[måser|kaliforniasvartbaker]] praktiserer homofili i naturen.<ref name="Central Park Zoo's gay penguins">{{cite news | last=Smith | first=Dinitia | authorlink= | titulere=Central Park Zoo's gay penguins ignite debate | publisher=San Francisco Chronicle, reprinted from New York Times | date=7. februar 2004 | url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL | accessdate=2007-09-10 | title=Arkivert kopi | archivedate=2012-06-12 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20120612012603/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fc%2Fa%2F2004%2F02%2F07%2FMNG3N4RAV41.DTL | url-status=yes }}</ref>
 ==== Ibiser ====
-Forskning har vist at miljøgiften [[metylkvikksølv]] kan øke forekomsten av homofil atferd hos hannkjønnene [[kvitibis]]ar (''Eudocimus albus''). I studien ble kyllinger eksponerte for varierende doser av kjemikaliet, og graden av homofili ble målt når de var voksne. Studien konkluderte med at økt dosering gav økt homofil atferd.<ref>{{cite journal|journal=Nature|titulere=Mercury causes homosexuality in malt ibises|last1=Milton|first1=Joseph|date=1. desember 2010}}</ref><ref>{{cite journal|journal=Proceedings of the Royal Society B|last1=Frederick|first1=Peter|last2=Jayasena|first2=Nilmini|titulere=Altered pairing behaviour and reproductive success in white ibises exposed to environmentally relevant concentrations of methylmercury|date=1. desember 2010}}</ref>
+Forskning har vist at miljøgiften [[metylkvikksølv]] kan øke forekomsten av homofil atferd hos hannkjønnede [[kvitibis|hvitibiser]] (''Eudocimus albus''). I studien ble kyllinger eksponerte for varierende doser av kjemikaliet, og graden av homofili ble målt når de var voksne. Studien konkluderte med at økt dosering gav økt homofil atferd.<ref>{{cite journal|journal=Nature|titulere=Mercury causes homosexuality in malt ibises|last1=Milton|first1=Joseph|date=1. desember 2010}}</ref><ref>{{cite journal|journal=Proceedings of the Royal Society B|last1=Frederick|first1=Peter|last2=Jayasena|first2=Nilmini|titulere=Altered pairing behaviour and reproductive success in white ibises exposed to environmentally relevant concentrations of methylmercury|date=1. desember 2010}}</ref>
 ==== Stokkender ====
-[[Stokkand|Stokkender]] former tokjønnene par inntil hoen har lagt egg, før hannen så forlot hoen. Forekomsten av samkjønna seksuell atferd hos stokkender er uvanlig høy til å være fugler, stundom opptil 19% av det totale antallet parene i en populasjon.<ref name="ReferenceA" /> Kees Moeliker, biolog ved Natural History Museum Rotterdam, observerte en hannkjønnene stokkand som engasjerte seg i homoseksuell [[nekrofili]].<ref>{{cite journal|last=Moeliker|first=C.W.|tituler=The First Case of Homosexual Necrophilia in the Mallard ''Anas platyrhynchos'' (Avers: Anatidae)|journal=Deinsea|volume=8|issue=2001|pages=243–247|date=9. november 2001|url=http://www.hetnatuurhistorisch.nl/fileadmin/user_upload/documents-nmr/Publicaties/Deinsea/Deinsea_08/Deinsea_8_15_Moeliker_.pdf |accessdate=6. oktober 2014}}</ref>
+[[Stokkand|Stokkender]] former tokjønnede par inntil hunnen har lagt egg, før hannen så forlater hunnen. Forekomsten av samkjønna seksuell atferd hos stokkender er uvanlig høy til å være fugler, stundom opptil 19% av det totale antallet parene i en populasjon.<ref name="ReferenceA" /> Kees Moeliker, biolog ved Natural History Museum Rotterdam, observerte en hannkjønnet stokkand som engasjerte seg i homoseksuell [[nekrofili]].<ref>{{cite journal|last=Moeliker|first=C.W.|tituler=The First Case of Homosexual Necrophilia in the Mallard ''Anas platyrhynchos'' (Avers: Anatidae)|journal=Deinsea|volume=8|issue=2001|pages=243–247|date=9. november 2001|url=http://www.hetnatuurhistorisch.nl/fileadmin/user_upload/documents-nmr/Publicaties/Deinsea/Deinsea_08/Deinsea_8_15_Moeliker_.pdf |accessdate=6. oktober 2014}}</ref>
 ==== Pingviner ====
 [[Fil:Manchot_01.jpg|venstre|mini|En ringpingvin varmer barna sine]]
-Det at [[pingviner]] deltar i homofil aktivitet har vært kjent siden tidligst 1911. George Murray Levick dokumenterte denne atferden hos [[adeliepingvin]]ar på [[Cape Adare]], og skildret den som «fordervene». Rapporten var så sjokkerende på denne tiden at publiseringen ble utsatt. Et lite antall kopier ble gitt til private forskere, og alle var omskreven til [[gresk]] for å hindre vidspreiing. Rapporten dukket opp først etter et hundreår, og ble publisert i Poler Record i juni 2012.<ref>[http://www.abc.net.også/news/2012-06-10/explorer27s-study-of-sexually-depraved-penguins-unearthed/4062488 ABC News, 10 June 2012]{{Død lenke}}</ref>
+Det at [[pingviner]] deltar i homofil aktivitet har vært kjent siden tidligst 1911. George Murray Levick dokumenterte denne atferden hos [[adeliepingvin|adeliepingviner]] på [[Cape Adare]], og skildret den som «fordervene». Rapporten var så sjokkerende på denne tiden at publiseringen ble utsatt. Et lite antall kopier ble gitt til private forskere, og alle var omskrevne til [[gresk]] for å hindre spredning av informasjonen. Rapporten dukket opp først etter et hundreår, og ble publisert i Poler Record i juni 2012.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2012-06-10/explorer27s-study-of-sexually-depraved-penguins-unearthed/4062488 ABC News, 10 June 2012]</ref>
-Tidlig i februar 2004 kunne ''[[New York Times]]'' rapportere at Roy og Silo, et hannpar av [[ringpingvin]]ar i Central Park Zoo i New York, hadde hatt en vellykket ruging, klekking og oppdragelse av en hokjønnene pingvin.<ref name="Love That Dare Not Squeak">{{cite news | last =Smith | first =Dinitia | authorlink = | titulere=Love That Dare Not Squeak Its Name | publisher=New York Times | date=7. februar 2004 | url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FA0C1EF83A5F0C748CDDAB0894DC404482 | accessdate = 2007-09-10}}</ref> Gjentatte andre dyrehager i New York har også meldt om samkjønna par.<ref name="They're in love. They're gay">{{cite web | titulere=They're in love. They're gay. They're penguins... And they're not alone. | publisher=[[Columbia University]], Columbia News Service | date=10. juni 2002 | url=http://www.timelessspirit.com/sept04/cristina.shtml}}</ref><ref>[http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL "Central Park Zoo's gay penguins ignite debate"], ''San Francisco Chronicle'', hosted at Sfgate.com</ref>
+Tidlig i februar 2004 kunne ''[[New York Times]]'' rapportere at Roy og Silo, et hannpar av [[ringpingvin|ringpingviner]] i Central Park Zoo i New York, hadde hatt en vellykket ruging, klekking og oppdragelse av en hunnpingvin.<ref name="Love That Dare Not Squeak">{{cite news | last =Smith | first =Dinitia | authorlink = | titulere=Love That Dare Not Squeak Its Name | publisher=New York Times | date=7. februar 2004 | url=http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=FA0C1EF83A5F0C748CDDAB0894DC404482 | accessdate = 2007-09-10}}</ref> Flere andre dyrehager i New York har også meldt om samkjønna par.<ref name="They're in love. They're gay">{{cite web | titulere=They're in love. They're gay. They're penguins... And they're not alone. | publisher=[[Columbia University]], Columbia News Service | date=10. juni 2002 | url=http://www.timelessspirit.com/sept04/cristina.shtml}}</ref><ref>[http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL "Central Park Zoo's gay penguins ignite debate"] {{Wayback|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2004/02/07/MNG3N4RAV41.DTL |date=20120612012603 }}, ''San Francisco Chronicle'', hosted at Sfgate.com</ref>
-Dyrehager i [[Japan]] og [[Tyskland]] har også dokumentert homofili i hannpingviner.<ref name="DW">{{cite web|url=http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1484083,00.html |titulere=Cold Shoulder for Swedish Seductresses &#124; Germany &#124; Deutsche Welle &#124; 10.02.2005 |publisher=Dw-world.de |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref name="CBC">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/world/story/2009/06/05/gay-penguins-adopt005.html | work=CBC News | titulere=Gay penguin couple adopts abandoned egg in German zoo | date=2009-06-05}}</ref> Paret lager reir sammen og finner stener som dem kan ruge på. Forskere ved Rikkyo University i [[Tokyo]] fant totalt 20 homofile par ved 16 store akvarier og dyrehager i Japan.
+Dyrehager i [[Japan]] og [[Tyskland]] har også dokumentert homofili i hannpingviner.<ref name="DW">{{cite web|url=http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1484083,00.html |titulere=Cold Shoulder for Swedish Seductresses &#124; Germany &#124; Deutsche Welle &#124; 10.02.2005 |publisher=Dw-world.de |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref name="CBC">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/world/story/2009/06/05/gay-penguins-adopt005.html | work=CBC News | titulere=Gay penguin couple adopts abandoned egg in German zoo | date=2009-06-05}}</ref> Paret lager reir sammen og finner stener som de kan ruge på. Forskere ved Rikkyo University i [[Tokyo]] fant totalt 20 homofile par ved 16 store akvarier og dyrehager i Japan.
-Ved Bremerhaven Zoo i Tyskland prøvde dem å forbedre formenring hos trugen [[humboldtpingvin]]ar ved å importere hokjønnene pingvingar fra Sverige, for så å skille tre homofile hannpar, men dette var mislykkede. Direktøren ved dyrehagen sa at forholdet mellom de homofile parene var «for sterkt».<ref>{{cite web |url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1275591.html |titulere=Ananova Article on "Tempting Gay Penguins Straight" |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2009-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090208211251/http://www.ananova.com/news/story/sm_1275591.html |url-status=yes }}</ref> Gjentatte homofile i Tyskland protesterte mot separasjonen,<ref>{{cite web |url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1284769.html |titulere=Followup Ananova Article on German authorities stopping trying to change the penguins' sexual orientation, after GLBTQI organizations protest |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2009-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090208215419/http://www.ananova.com/news/story/sm_1284769.html |url-status=yes }}</ref> og direktøren svarte at «vi vet ikke om de tre parene egentlig var homofile, eller om det bare var et resultat av mangel på hopingvinar…det er intet her som ønsker å skille homofile par med makt».<ref>{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4264913.stm | work=BBC News | titulere=Gay outrage over penguin sex test | date=2005-02-14 | accessdate=2010-05-04}}</ref>
+Ved Bremerhaven Zoo i Tyskland prøvde de å forbedre formering hos truede [[humboldtpingvin|humboldtpingviner]] ved å importere hunnkjønnene pingvinger fra Sverige, for så å skille tre homofile hannpar, men dette var mislykket. Direktøren ved dyrehagen sa at forholdet mellom de homofile parene var «for sterkt».<ref>{{cite web |url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1275591.html |titulere=Ananova Article on "Tempting Gay Penguins Straight" |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2009-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090208211251/http://www.ananova.com/news/story/sm_1275591.html |url-status=yes }}</ref> Flere homofile i Tyskland protesterte mot separasjonen,<ref>{{cite web |url=http://www.ananova.com/news/story/sm_1284769.html |titulere=Followup Ananova Article on German authorities stopping trying to change the penguins' sexual orientation, after GLBTQI organizations protest |publisher=Ananova.com |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2009-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090208215419/http://www.ananova.com/news/story/sm_1284769.html |url-status=yes }}</ref> og direktøren svarte at «vi vet ikke om de tre parene egentlig var homofile, eller om det bare var et resultat av mangel på hunnpingviner…det er ingen her som ønsker å skille homofile par med makt».<ref>{{cite news| url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/4264913.stm | work=BBC News | titulere=Gay outrage over penguin sex test | date=2005-02-14 | accessdate=2010-05-04}}</ref>
-Et hannpar av [[magellanpingvin]]pass ved San Francisco Zoo hadde delt hule i seks år og oppsedet en surrogatkylling. Disse skilte lag etter at hannpingvinen i et annet par døde i en hule i umiddelbar nærhet av, og hoen var på jakt etter ny make.<ref>{{cite news|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2009/07/14/BAUS18NTE7.DTL |titulere=Widow a wedge between zoo's malt penguin pair |publisher=Sfgate.com |date=2009-07-14 |accessdate=2010-11-17 |first=Meredith |last=May}}</ref>
+Et hannpar av [[magellanpingvin|magellanpingviner]] ved San Francisco Zoo hadde delt hule i seks år og oppdratt en surrogatkylling. Disse skilte lag etter at hannpingvinen i et annet par døde i en hule i umiddelbar nærhet, og hunnen var på jakt etter ny make.<ref>{{cite news |url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2009/07/14/BAUS18NTE7.DTL |titulere=Widow a wedge between zoo's malt penguin pair |publisher=Sfgate.com |date=2009-07-14 |accessdate=2010-11-17 |first=Meredith |last=May |title=Arkivert kopi |archivedate=2011-11-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111113022733/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fc%2Fa%2F2009%2F07%2F14%2FBAUS18NTE7.DTL |url-status=yes }}</ref>
-Buddy og Pedro, et hannpar av [[kappingvin]]ar, ble skilt med makt ved Toronto Zoo for å pare seg med hopingvinar.<ref>{{Citation |last= McCormack|first= Simon|date=2011-11-14 |titulere=Gay Penguins Reunion: Buddy And Pedro Will Be Back Together By Springer |work=Gay Voices |publisher=Huffington Post |url=http://www.huffingtonpost.com/2011/11/14/gay-penguin-reunion_n_1093298.html |accessdate=2011-11-16}}</ref><ref name="GPBT">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/story/2011/12/12/gay-penguins-breeding-toronto.html | work=CBC News | titulere=Same-sex penguin pair pursue female partners | date=2011-12-12}}</ref> Siden da har Buddy paret seg med en hopingvin.<ref name="GPBT"/>
+Buddy og Pedro, et hannpar av [[kappingvin|kappingviner]], ble skilt med makt ved Toronto Zoo for å pare seg med hunnpingviner.<ref>{{Citation |last= McCormack|first= Simon|date=2011-11-14 |titulere=Gay Penguins Reunion: Buddy And Pedro Will Be Back Together By Springer |work=Gay Voices |publisher=Huffington Post |url=http://www.huffingtonpost.com/2011/11/14/gay-penguin-reunion_n_1093298.html |accessdate=2011-11-16}}</ref><ref name="GPBT">{{cite news| url=http://www.cbc.ca/news/canada/toronto/story/2011/12/12/gay-penguins-breeding-toronto.html | work=CBC News | titulere=Same-sex penguin pair pursue female partners | date=2011-12-12}}</ref> Siden da har Buddy paret seg med en hunnpingvin.<ref name="GPBT"/>
-Suki og Chupchikoni er to hokjønnene kappingvinar som binde par ved Ramat Gan Safari i [[Israel]]. De hadde regnet med at Chupchikoni var en hann, men dette ble avkreftet etter en blodprøve.<ref>{{cite news|last=Schuster|first=Ruth|titulere=Lesbian Penguins Shack Up at Israeli Zoo|url=http://forward.com/articles/189552/lesbian-penguins-shack-up-at-israeli-zoo/|newspaper=The Jewish Daily Forward|date=19. desember 2013}}</ref>
+Suki og Chupchikoni er to hunnkjønnede kappingviner som har dannet bånd ved Ramat Gan Safari i [[Israel]]. De hadde regnet med at Chupchikoni var en hann, men dette ble avkreftet etter en blodprøve.<ref>{{cite news|last=Schuster|first=Ruth|titulere=Lesbian Penguins Shack Up at Israeli Zoo|url=http://forward.com/articles/189552/lesbian-penguins-shack-up-at-israeli-zoo/|newspaper=The Jewish Daily Forward|date=19. desember 2013}}</ref>
-I juni 2014 fikk humbholdtpingvinane Jumbs og Hurricane ved Wingham Wildlife Park internasjonal oppmerksomhet. Hannparet, som hadde vært sammen i gjentatte år, hadde en vellykket klekking og oppdragelse av et forlatt egg.
+I juni 2014 fikk humbholdtpingvinene Jumbs og Hurricane ved Wingham Wildlife Park internasjonal oppmerksomhet. Hannparet, som hadde vært sammen i flere år, hadde en vellykket klekking og oppdragelse av et forlatt egg.
 ==== Gribber ====
 [[Fil:Vulture beak sideview A.jpg|mini|Gåsegribb, ''Gyps fulvus'']]
-I 1998 gikk de to hannkjønnene [[gåsegribb]]ane Dashik og Yehuda, ved Jerusalem Biblical Zoo, sammen, engasjerte seg i «åpen og energisk sex», og bygde et reir. Paret fikk et kunstig egg som de vekslet på å ruge. Etter 45 dager gikk personalet i dyrehagen inn og erstattet egget med en kylling. [[Gribber|Gribbene]] utførte en vellykket barneoppdragelse.<ref>{{cite news |url=http://www.independent.co.uk/news/gay-vulture-couple-raise-surrogate-chicks-1110120.html |titulere=Gay vulture couple raise surrogate chicks |author=Eric Silver |publisher=The Independent News |date=2. august 1999 |accessdate=2009-09-21 | location=London }}</ref> Noen år senere fikk Yehuda interesse hvilken hogribb. Dashik fikk depresjoner som følge av dette, og ble flyttet til forskningsavdelingen ved Tel Aviv University, der også ham fanteri seg en hogribb.<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1115739.html|titulere='Gay' vulture couple split up at Jerusalem zoo, then become fathers|author=Jonathan Lis|publisher=Haaretz|date=21. september 2009|accessdate=2009-09-21|title=Arkivert kopi|archivedate=2013-06-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130616033627/http://www.haaretz.com/print-edition/news/gay-vulture-couple-split-up-at-jerusalem-zoo-then-become-fathers-1.7562|url-status=yes}}</ref>
+I 1998 gikk de to hannkjønnede [[gåsegribb|gåsegribbene]] Dashik og Yehuda, ved Jerusalem Biblical Zoo, sammen, engasjerte seg i «åpen og energisk sex», og bygde et reir. Paret fikk et kunstig egg som de vekslet på å ruge. Etter 45 dager gikk personalet i dyrehagen inn og erstattet egget med en kylling. [[Gribber|Gribbene]] utførte en vellykket barneoppdragelse.<ref>{{cite news |url=http://www.independent.co.uk/news/gay-vulture-couple-raise-surrogate-chicks-1110120.html |titulere=Gay vulture couple raise surrogate chicks |author=Eric Silver |publisher=The Independent News |date=2. august 1999 |accessdate=2009-09-21 | location=London }}</ref> Noen år senere fikk Yehuda interesse hvilken hunngribb. Dashik fikk depresjon som følge av dette, og ble flyttet til forskningsavdelingen ved Tel Aviv University, der han også fant seg en hunngribb.<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1115739.html|titulere='Gay' vulture couple split up at Jerusalem zoo, then become fathers|author=Jonathan Lis|publisher=Haaretz|date=21. september 2009|accessdate=2009-09-21|title=Arkivert kopi|archivedate=2013-06-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130616033627/http://www.haaretz.com/print-edition/news/gay-vulture-couple-split-up-at-jerusalem-zoo-then-become-fathers-1.7562|url-status=yes}}</ref>
-To homofile gribber ved Allwetter Zoo i [[Münster]] bygde et reir sammen, men de ble mobbet av andre gribber, og byggematerialer fra reiret deres ble ofte stjålet. De ble etterhvert skilt med makt for å prøve å fremme paring, og en av dem ble plassert med en hogribb, tross protester fra tyske homofiligrupper.<ref>{{cite web |url=http://entertainment.stv.tv/showbiz/209259-gay-vultures-split-up-to-go-straight/ |titulere=Gay vultures split up to go straight &#124; Showbiz: Latest News &#124; STV Entertainment |publisher=Entertainment.stv.tv |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121075904/http://entertainment.stv.tv/showbiz/209259-gay-vultures-split-up-to-go-straight/ |url-status=yes }}</ref>
+To homofile gribber ved Allwetter Zoo i [[Münster]] bygde et reir sammen, men de ble mobbet av andre gribber, og byggematerialer fra reiret deres ble ofte stjålet. De ble etter hvert skilt med makt for å prøve å fremme paring, og en av dem ble plassert med en hunngribb, tross protester fra tyske homofiligrupper.<ref>{{cite web |url=http://entertainment.stv.tv/showbiz/209259-gay-vultures-split-up-to-go-straight/ |titulere=Gay vultures split up to go straight &#124; Showbiz: Latest News &#124; STV Entertainment |publisher=Entertainment.stv.tv |accessdate=2010-11-17 |title=Arkivert kopi |archive-date=2010-11-21 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101121075904/http://entertainment.stv.tv/showbiz/209259-gay-vultures-split-up-to-go-straight/ |url-status=yes }}</ref>
 ==== Duer ====
-Både hann- og hokjønnene [[Duefamilien|duer]] deltar i homofil atferd. Foruten seksuell omgang vil samkjønna duer bygge reir, og hoer vil stundom legge ufræva egg som hun prøver å ruge.
+Både hann- og hunnkjønnede [[Duefamilien|duer]] deltar i homofil atferd. Foruten seksuell omgang vil samkjønna duer bygge reir, og hunner vil stundom legge ubefruktede egg som hun prøver å ruge.
 === Pattedyr ===
 [[Fil:Homosexual behavior of dogs.jpg|venstre|mini|To [[Labrador retriever|labrador]]-tisper.]]
 ==== Amazonasdelfin ====
-[[Amazonasdelfin]]ar eller ''botoar'' går stundom sammen i grupper på 3—5 individer og deltar i gruppesex. Gruppene er dannet av unge hanndelfiner og stundom en eller to hodelfinar. De plar å unngå formenring og nytter snuter, haler og kjønnsorgan, uten hensyn til seksuell orientering.<ref name="BEDolphin">Bagemihl 1999, pp. 339-348.</ref> I fangenskap har man observert homofil og heterofil penetrering av blåsehullet, et hull som er [[Homologi i biologien|homologt]] til neseborene hos andre pattedyr, og er den eneste kjente arten i dyreriket der nasalsex førekjem.<ref name="BEDolphin"/><ref>Sylvestre, J.-P. (Some Observations on Behavior of Two Orinoco Dolphins (Inia geoffrensis humboldtiaba <nowiki>[</nowiki>Pilleri and Gihr 1977<nowiki>]</nowiki>), in Captivity, at Duisburg Zoo. ''Aquatic mammals'' nå 11, pp 58-65 [http://www.aquaticmammalsjournal.org/share/aquaticmammalsissuearchives/1985/aquatic_mammals_11_2/sylvestre.pdf article] {{Wayback|url=http://www.aquaticmammalsjournal.org/share/aquaticmammalsissuearchives/1985/aquatic_mammals_11_2/sylvestre.pdf |date=20161022010800 }}</ref> Hannene vil stundom ha samleie med hannkjønnene brasildeltadelfinar, som er en liten [[niser|nise]].<ref name="BEDolphin"/>
+[[Amazonasdelfin|Amazonasdelfiner]] eller ''botoer'' går stundom sammen i grupper på 3—5 individer og deltar i gruppesex. Gruppene er dannet av unge hanndelfiner og stundom en eller to hunndelfiner. De unngår formering og bruker snuter, haler og kjønnsorgan, uten hensyn til seksuell orientering.<ref name="BEDolphin">Bagemihl 1999, pp. 339-348.</ref> I fangenskap har man observert homofil og heterofil penetrering av blåsehullet, et hull som er [[Homologi i biologien|homologt]] til neseborene hos andre pattedyr, og er den eneste kjente arten i dyreriket der nasalsex forekommer.<ref name="BEDolphin"/><ref>Sylvestre, J.-P. (Some Observations on Behavior of Two Orinoco Dolphins (Inia geoffrensis humboldtiaba <nowiki>[</nowiki>Pilleri and Gihr 1977<nowiki>]</nowiki>), in Captivity, at Duisburg Zoo. ''Aquatic mammals'' nå 11, pp 58-65 [http://www.aquaticmammalsjournal.org/share/aquaticmammalsissuearchives/1985/aquatic_mammals_11_2/sylvestre.pdf article] {{Wayback|url=http://www.aquaticmammalsjournal.org/share/aquaticmammalsissuearchives/1985/aquatic_mammals_11_2/sylvestre.pdf |date=20161022010800 }}</ref> Hannene vil stundom ha samleie med hannkjønnede brasildeltadelfiner, som er en liten [[niser|nise]].<ref name="BEDolphin"/>
 ==== Amerikansk bison ====
-[[Fil:American_bison_k5680-1.jpg|mini|Amerikansk bison er et oksedyr og pattedyr som vis homofil atferd.]]
+[[Fil:American_bison_k5680-1.jpg|mini|Amerikansk bison er et oksedyr og pattedyr som viser homofil atferd.]]
-Kurtise, bedekking og analpenetrering mellom okser er observert hos amerikansk bison. På Okipafestivalen til mandanstamma, et urfolk i Nord-Dakota, plar en å avslutte festivalen med en aping av denne atferden for å «sikre at bøffelen kommer tilbake til neste sesong».<ref name="Left-Handed Bears & Androgynous">{{cite news | last =Bagemihl | first =Bruce | titulere =Left-Handed Bears & Androgynous Cassowaries: Homosexual/transgendered animals and indigenous knowledge | publisher =Whole Earth Magazine (archived by archive.org) | dat =May 2000 | url =http://www.wholeearthmag.com/articlebin/338.html | accessdate =13. desember 2013 | title =Arkivert kopi | archivedate =2000-08-15 | archiveurl =https://web.archive.org/web/20000815195419/http://www.wholeearthmag.com/articlebin/338.html | url-status =yes }}</ref> Det er veldig vanlig at hokjønnene [[Storfe|kveg]] bedekker andre hoer. Atferd er hormondriven og synkronisert med fremveksten av ''estrus'' (fruktbar tid), særlig i nærheten av okser.
+Kurtise, bedekning og analpenetrering mellom okser er observert hos amerikansk bison. På Okipafestivalen til mandanstammen, et urfolk i Nord-Dakota, brukte man å avslutte festivalen med en aping av denne atferden for å «sikre at bøffelen kommer tilbake til neste sesong».<ref name="Left-Handed Bears & Androgynous">{{cite news | last =Bagemihl | first =Bruce | titulere =Left-Handed Bears & Androgynous Cassowaries: Homosexual/transgendered animals and indigenous knowledge | publisher =Whole Earth Magazine (archived by archive.org) | dat =May 2000 | url =http://www.wholeearthmag.com/articlebin/338.html | accessdate =13. desember 2013 | title =Arkivert kopi | archivedate =2000-08-15 | archiveurl =https://web.archive.org/web/20000815195419/http://www.wholeearthmag.com/articlebin/338.html | url-status =yes }}</ref> Det er veldig vanlig at hunnkjønnede [[Storfe|kveg]] bedekker andre hunner. Atferd er hormondrevet og synkronisert med fremveksten av ''estrus'' (fruktbar tid), særlig i nærheten av okser.
 ==== Dvergsjimpanser og andre aper ====
-Dvergsjimpanser lever i et matriarkalsk samfunn, noe som er uvanlig hos aper, og er en biseksuell art — både hanner og hoer deltar i heterofil og homofil atferd, og hoene er særskilt bekjente for dette. Rundt 60 %&nbsp; av all seksuell aktivitet hos dvergsjimpanser skjer mellom to eller gjentatte hoer. Frekvensen av homofile bindinger hos dvergsjimpanser er den høyeste av det totale antallet arter i verdenen, og homofili finnes i alle [[Hominidae|hominidar]] (en gruppe som inkluderer mennesker), samt en rekke andre arter av [[primater]].<ref name=penisfencing>{{cite book | author= Frans B. M. de Waal | titulere=The ape and the sushi master : cultural reflections by a primatologist | publisher=Basic Books | chapter=Bonobos and Fig Leaves | year= 2001 | isbn= 84-493-1325-2}}</ref><ref name=autogenerated3>{{Kilde www |url=http://www.colszoo.org/animalareas/aforest/bonobo.html |tittel=Bonobos at the Columbus Zoo |besøksdato=2022-04-02 |arkiv-dato=2006-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060502101116/http://www.colszoo.org/animalareas/aforest/bonobo.html |url-status=død }}</ref><ref name=ancestor>{{cite book |last=Dawkins |first=Richard |authorlink=Richard Dawkins |titulere=The Ancestor's Tale |year=2004 |publisher=Houghton Mifflin |chapter=Chimpanzees |isbn=1-155-16265-X}}</ref><ref name=songweaver>{{cite web|url= http://songweaver.com/info/bonobos.html|titulere= Bonobo Sex and Society|accessdate= 2006-07-17|author= Frans B. M. de Waa |date=mars 1995|work= Scientific American|pages= 82–88}}</ref><ref>Frans de Waal, "Bonobo Sex and Society" in ''Scientific American'' (March 1995), p. 82ff</ref><ref>{{cite web|url=http://www.primates.com/bonobos/bonobosexsoc.html |titulere=The behavior of a close relative challenges assumptions about malt supremacy in human evolution |publisher=Primates.com |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bio.davidson.edu/people/vecase/Behavior/Spring2004/laird/Social%2\<n\>\<acr\>0Organization.htm |titulere=Courtney Laird, "Social Organization" |publisher=Bio.davidson.edu |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>Stanford, C. B. (1998). The social behavior of chimpanzees and bonobos. Current Anthropology 39: 399–407 .</ref><ref>Kano, Takayoshi (1992). The Last Ape: Pygmy Chimpanzee Behavior and Ecology. Stanford, CA: Stanford University Press.</ref>
+Dvergsjimpanser lever i et matriarkalsk samfunn, noe som er uvanlig hos aper, og er en biseksuell art — både hanner og hunner deltar i heterofil og homofil atferd, og hunnene er særskilt kjent for dette. Rundt 60 %&nbsp; av all seksuell aktivitet hos dvergsjimpanser skjer mellom to eller flere hunner. Frekvensen av homofile bindinger hos dvergsjimpanser er den høyeste av det totale antallet arter i verdenen, og homofili finnes i alle [[Hominidae|hominider]] (en gruppe som inkluderer mennesker), samt en rekke andre arter av [[primater]].<ref name=penisfencing>{{cite book | author= Frans B. M. de Waal | titulere=The ape and the sushi master : cultural reflections by a primatologist | publisher=Basic Books | chapter=Bonobos and Fig Leaves | year= 2001 | isbn= 84-493-1325-2}}</ref><ref name=autogenerated3>{{Kilde www |url=http://www.colszoo.org/animalareas/aforest/bonobo.html |tittel=Bonobos at the Columbus Zoo |besøksdato=2022-04-02 |arkiv-dato=2006-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060502101116/http://www.colszoo.org/animalareas/aforest/bonobo.html |url-status=død }}</ref><ref name=ancestor>{{cite book |last=Dawkins |first=Richard |authorlink=Richard Dawkins |titulere=The Ancestor's Tale |year=2004 |publisher=Houghton Mifflin |chapter=Chimpanzees |isbn=1-155-16265-X}}</ref><ref name=songweaver>{{cite web|url= http://songweaver.com/info/bonobos.html|titulere= Bonobo Sex and Society|accessdate= 2006-07-17|author= Frans B. M. de Waa |date=mars 1995|work= Scientific American|pages= 82–88}}</ref><ref>Frans de Waal, "Bonobo Sex and Society" in ''Scientific American'' (March 1995), p. 82ff</ref><ref>{{cite web|url=http://www.primates.com/bonobos/bonobosexsoc.html |titulere=The behavior of a close relative challenges assumptions about malt supremacy in human evolution |publisher=Primates.com |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bio.davidson.edu/people/vecase/Behavior/Spring2004/laird/Social%2\<n\>\<acr\>0Organization.htm |titulere=Courtney Laird, "Social Organization" |publisher=Bio.davidson.edu |accessdate=2010-11-17}}</ref><ref>Stanford, C. B. (1998). The social behavior of chimpanzees and bonobos. Current Anthropology 39: 399–407 .</ref><ref>Kano, Takayoshi (1992). The Last Ape: Pygmy Chimpanzee Behavior and Ecology. Stanford, CA: Stanford University Press.</ref>
-Den nederlandske primatologen Frans de Waal har observert og filmet dvergsjimpanser. Han fant to viktige grunner til at sex ble benyttet for å unngå konflikt. Alt som vekker interesse i mer enn én sjimpanse samtidig, ikke bare mat, plar å resultere i seksuell kontakt. Når en pappeske blir kastet inn i nærheten deres vil de snarlig utføre en paringsakt med hverandre før dem leker med esken. Slike situasjoner plar å bevirke krangler i andre arter. Dvergsjimpanser er tolerante på dette området, trolig fordi de benytter sex til å avleie oppmerksomhet og nøytralisere spenning.
+Den nederlandske primatologen Frans de Waal har observert og filmet dvergsjimpanser. Han fant to viktige grunner til at sex ble benyttet for å unngå konflikt. Alt som vekker interesse i mer enn én sjimpanse samtidig, ikke bare mat, pleier å resultere i seksuell kontakt. Når en pappeske blir kastet inn i nærheten deres vil de snarlig utføre en paringsakt med hverandre før de leker med esken. Slike situasjoner bruker å forårsake krangler i andre arter. Dvergsjimpanser er tolerante på dette området, trolig fordi de benytter sex til å avleie oppmerksomhet og nøytralisere spenning.
-Sex mellom dvergsjimpanser skjer ofte i aggressive sammenhenger som er helt urelaterte til mat. En sjalu hannsjimpanse kan finne på å jage vekk en annen fra hoen, for så å møte ham etterpå og delta i skrotal gniing. Hvis man hosjimpanse møter et ungdyr, kan moren til sistnevnte få et utfall mot hoen, før de så gnir kjønnsorganene mot en annen.<ref>Frans B. M. de Waal, «Bonobo Sex and Society», ''Scientific American'', Mar. 1995, pp. 82-88</ref>
+Sex mellom dvergsjimpanser skjer ofte i aggressive sammenhenger som er helt urelaterte til mat. En sjalu hannsjimpanse kan finne på å jage vekk en annen fra hunnen, for så å møte ham etterpå og delta i skrotal gnikking. Hvis en hunnsjimpanse møter et ungdyr, kan moren til sistnevnte få et utfall mot hunnen, før de så gnir kjønnsorganene mot hverandre.<ref>Frans B. M. de Waal, «Bonobo Sex and Society», ''Scientific American'', Mar. 1995, pp. 82-88</ref>
-==== Tumlarar ====
+==== Tumlere ====
-Mange delfinartar deltar i homofile handlinger, men det er best studert i [[tumlarar]].<ref name="ReferenceA"/> Seksuelle møter mellom hoer skjer ved ei slags «nebb-genital framdrift», hvor hoen setter nebbet sitt inni kjønnsorganet til den andre hoen og svømmer rolig fremover.<ref>{{cite journal|last=Norris|first=K.S.|author2=Dohl, T.P.|titulere=Behaviour of the Hawaiian spinner dolphin, ''Stenella longirostris''|journal=Fishery Bulletin|year=1980|volume=77|pages=821–849}}</ref> Hannene gnir kjønnsorganene mot en annen, svømmer ofte mage mot mage, og setter stundom penisen inn i anus.<ref>{{cite journal|last=Wells|first=R.S.|tituler=Community structure of Bottlenose Dolphins near Sarasota, Florida|year=1995|series=Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii}}</ref>
+Mange delfinarter deltar i homofile handlinger, men det er best studert i [[tumlarar|tumlere]].<ref name="ReferenceA"/> Seksuelle møter mellom hunner skjer ved ei slags «nebb-genital framdrift», hvor hunnen setter nebbet sitt inni kjønnsorganet til den andre hunnen og svømmer rolig fremover.<ref>{{cite journal|last=Norris|first=K.S.|author2=Dohl, T.P.|titulere=Behaviour of the Hawaiian spinner dolphin, ''Stenella longirostris''|journal=Fishery Bulletin|year=1980|volume=77|pages=821–849}}</ref> Hannene gnir kjønnsorganene mot en annen, svømmer ofte mage mot mage, og setter stundom penisen inn i anus.<ref>{{cite journal|last=Wells|first=R.S.|tituler=Community structure of Bottlenose Dolphins near Sarasota, Florida|year=1995|series=Paper presented at the 24th International Ethological Conference, Honoluly, Hawaii}}</ref>
-Janet Mann, professor i biologi og psykologi ved Georgetown University, har hevdet at den personlige atferden hos hanndelfiner beskyldes binding, noe som er formålstjenlig i en evolusjonær kontekst.<ref>http://www.livescience.com/2534-sex-couples-common-wild.html</ref> Hun viser til studier som tilsier at voksne delfiner er biseksuelle, at dem som dannet bånd tidligere i livet verner om en annen, og at hannene bistår hverandre i å finne hodelfinar som dem kan pare seg med. Konfrontasjoner mellom tumlarar og den relaterte arten flekkdelfiner plar å ende i homofil atferd mellom hannene istedenfor kamp.<ref>{{cite journal|last=Herzing|first=D.L.|author2=Johnson, C.M.|titulere=Interspecific Interaction between Spotted Dolphins (''Stenella frontalis'') and Bottlenose Dolphins (''Tursiops truncatus'') in the Bahamas, 1985-1995|journal=Aquatic Mammals|year=1997|volume=23|pages=85–99}}</ref>
+Janet Mann, professor i biologi og psykologi ved Georgetown University, har hevdet at den personlige atferden hos hanndelfiner beskyldes binding, noe som er formålstjenlig i en evolusjonær kontekst.<ref>http://www.livescience.com/2534-sex-couples-common-wild.html</ref> Hun viser til studier som tilsier at voksne delfiner er biseksuelle, at de som dannet bånd tidligere i livet verner om hverandre, og at hannene bistår hverandre i å finne hunndelfiner som de kan pare seg med. Konfrontasjoner mellom tumlere og den relaterte arten flekkdelfiner pleier å ende i homofil atferd mellom hannene istedenfor kamp.<ref>{{cite journal|last=Herzing|first=D.L.|author2=Johnson, C.M.|titulere=Interspecific Interaction between Spotted Dolphins (''Stenella frontalis'') and Bottlenose Dolphins (''Tursiops truncatus'') in the Bahamas, 1985-1995|journal=Aquatic Mammals|year=1997|volume=23|pages=85–99}}</ref>
 ==== Elefanter ====
-[[Afrikanske elefanter|Afrikanske]] og [[Asiatisk elefant|asiatiske]] [[elefant]]hanner deltar i samkjønna binding og paringsforsøk. Møtene inneholder ofte godhuga interaksjoner, kyssing og snabelfletting. Hannelefanter bor ofte utenfor flokken og former «ekteskapsforhold» med et eldre og stundom en eller to yngre individ, hvor seksuell atferd er en viktig del av den sosiale dynamikken. I motsetning til heterofile forhold, som er av en flyktig karakter, er forholdene mellom hannene langvarige. Møtene er analoge til de heterofile møtene, hvor hannen strekker snabelen langs ryggen til partneren og presser støyttennene fremover for å vise sine intensjoner om å pare seg. Samkjønna forhold er vanlig og utbredt i begge kjønn, og asiatiske elefanter i fangenskap utgjør så mye som 45 %&nbsp; av samkjønna omgang.<ref>Bagemihl 1999, pp. 427-430.</ref>
+[[Afrikanske elefanter|Afrikanske]] og [[Asiatisk elefant|asiatiske]] [[elefant]]hanner deltar i samkjønna binding og paringsforsøk. Møtene inneholder ofte kjærlige interaksjoner, kyssing og snabelfletting. Hannelefanter bor ofte utenfor flokken og former «ekteskapsforhold» bestående av et eldre og stundom et eller to yngre individer, hvor seksuell atferd er en viktig del av den sosiale dynamikken. I motsetning til heterofile forhold, som er av en flyktig karakter, er forholdene mellom hannene langvarige. Møtene er analoge til de heterofile møtene, hvor hannen strekker snabelen langs ryggen til partneren og presser støyttennene fremover for å vise sine intensjoner om å pare seg. Samkjønna forhold er vanlig og utbredt i begge kjønn, og asiatiske elefanter i fangenskap utgjør så mye som 45 %&nbsp; av samkjønna omgang.<ref>Bagemihl 1999, pp. 427-430.</ref>
 ==== Sjiraffer ====
-[[Fil:Two_Giraffes.PNG|mini|To hanngiraffar i [[Kenya]].]]
+[[Fil:Two_Giraffes.PNG|mini|To hanngiraffer i [[Kenya]].]]
-Hansjiraffer deltar ofte i homofil atferd. Etter aggressiv halsinnsnøring er det vanlig at hannene kjærtegner hverandre, etterfulgt av paring og klimaks. Slike samspill mellom hanner er vanligere enn heterofil pardanning.<ref>{{cite journal | author = Coe M.J. | year = 1967 | titulere = "Necking" behavior in the giraffe | url = | journal = Journal of Zoology |location= London | volume = 151 | issue =3 | pages = 313–321 }}</ref> En studie viste at opptil 94 %&nbsp; av paringsforsøk skjær mellom to hanner. Mengden av samkjønna aktivitet varierte mellom 30 og 75%, og én av tjue hanner deltok i halsinnsnøring med andre hanner til enhver tid. Bare 1% av samkjønna paringsforsøk skjedde mellom hoene.<ref>Bagemihl 1999, pp. 391-393.</ref>
+Hansjiraffer deltar ofte i homofil atferd. Etter aggressiv halsinnsnøring er det vanlig at hannene kjærtegner hverandre, etterfulgt av paring og klimaks. Slike samspill mellom hanner er vanligere enn heterofil pardanning.<ref>{{cite journal | author = Coe M.J. | year = 1967 | titulere = "Necking" behavior in the giraffe | url = | journal = Journal of Zoology |location= London | volume = 151 | issue =3 | pages = 313–321 }}</ref> En studie viste at opptil 94 %&nbsp; av paringsforsøk skjer mellom to hanner. Mengden av samkjønna aktivitet varierte mellom 30 og 75%, og én av tjue hanner deltok i halsinnsnøring med andre hanner til enhver tid. Bare 1% av samkjønna paringsforsøk skjedde mellom hunnene.<ref>Bagemihl 1999, pp. 391-393.</ref>
 ==== Apekatter ====
-Antropologene Lionel Tiger og Robin Fox viste i en studie at administreringa av [[P-sprøyte]]r i hannkjønnene [[apekatt]]ar minskede tiltrekkingen deres til hoer.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=LiyrEhQPmRsC&lpg=PA66&pg=PA66#v=onepage&q&f=false|author=Lionel Tiger|pages=66ff|year=1992|titulere=The Pursuit of Pleasure|publisher=Transaction Publishers|isbn=0-7658-0696-7}}</ref>
+Antropologene Lionel Tiger og Robin Fox viste i en studie at administreringa av [[P-sprøyte]]r i hannkjønnede [[apekatt|apekatter]] minsket tiltrekkingen deres til hunner.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=LiyrEhQPmRsC&lpg=PA66&pg=PA66#v=onepage&q&f=false|author=Lionel Tiger|pages=66ff|year=1992|titulere=The Pursuit of Pleasure|publisher=Transaction Publishers|isbn=0-7658-0696-7}}</ref>
-==== Japanmakakar ====
+==== Japanmakaker ====
-Samkjønna forhold mellom japanmakakar er vanlig, men graden varierer i ulike grupper. Hoene former såkalt «hustruskap» som er kjennetegnet av sosiale og seksuelle aktiviteter. I noen grupper vil opptil en fjerdedel av hoene forme slike bånd, og kan vare fra noen dager til gjentatte uker. Denne paringen bevirker sterke og varige vennskap. Hanner har også samkjønna forhold, ofte med gjentatte jevnaldrende partnere. Denne aktiviteten er preget av omsorg og lek.<ref>Bagemihl 1999, pp. 302-305.</ref>
+Samkjønna forhold mellom japanmakaker er vanlig, men graden varierer i ulike grupper. Hunnene former såkalt «hustruskap» som er kjennetegnet av sosiale og seksuelle aktiviteter. I noen grupper vil opptil en fjerdedel av hunnene forme slike bånd, og kan vare fra noen dager til flere uker. Denne paringen bevirker sterke og varige vennskap. Hanner har også samkjønna forhold, ofte med flere jevnaldrende partnere. Denne aktiviteten er preget av omsorg og lek.<ref>Bagemihl 1999, pp. 302-305.</ref>
 ==== Løver ====
-Både hann- og hokjønnene [[løver]] utviser homofili.<ref>Bruce Bagemihl, ''Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity,'' St. Martins Press, 1999; pp.302-305. In his discussion of lion same-sex relations, Bagemihl is making use of published work by: J.B. Cooper, "An Exploratory Study on African Lions" in ''Comparative Psychology Monographs'' 17:1-48; R.L. Eaton, "The Biology and Social Behavior of Reproduction in the Lion" in Eaton, ed. ''The Worlds Cats,'' vol. II; pp.3-58; Seattle, 1974; G.B. Schaller, ''The Serengeti Lion''; University of Chicago Press, 1972</ref><ref>
+Både hann- og hunnkjønnede [[løver]] utviser homofili.<ref>Bruce Bagemihl, ''Biological Exuberance: Animal Homosexuality and Natural Diversity,'' St. Martins Press, 1999; pp.302-305. In his discussion of lion same-sex relations, Bagemihl is making use of published work by: J.B. Cooper, "An Exploratory Study on African Lions" in ''Comparative Psychology Monographs'' 17:1-48; R.L. Eaton, "The Biology and Social Behavior of Reproduction in the Lion" in Eaton, ed. ''The Worlds Cats,'' vol. II; pp.3-58; Seattle, 1974; G.B. Schaller, ''The Serengeti Lion''; University of Chicago Press, 1972</ref><ref>
-{{cite web | last =Srivastav | first =Suvira | titulere =Lion, Without Lioness | work =TerraGreen: News to Save the Earth | publisher = Terragreen | date = 15.–31. desember 2001 | url = http://www.teri.res.in/teriin/terragreen/issue3/feature.htm | accessdate = 2007-09-02}}</ref> Hannkjønnene løver kan binde par i gjentatte dager og utvise homofil atferd med nasegniing og kosing, paringsforsøk og støyting. Rundt 8 %&nbsp; av paringsforsøkene skjer med andre hanner. Paring mellom holøver er nokså vanlig i fangenskap, men er ikke observert i vill natur.
+{{cite web | last =Srivastav | first =Suvira | titulere =Lion, Without Lioness | work =TerraGreen: News to Save the Earth | publisher = Terragreen | date = 15.–31. desember 2001 | url = http://www.teri.res.in/teriin/terragreen/issue3/feature.htm | accessdate = 2007-09-02}}</ref> Hannkjønnene løver kan binde par i flere dager og utvise homofil atferd med nesegnikking og kosing, paringsforsøk og støyting. Rundt 8 %&nbsp; av paringsforsøkene skjer med andre hanner. Paring mellom hunnløver er nokså vanlig i fangenskap, men er ikke observert i vill natur.
 ==== Mårdyr ====
-[[Ilder]]ar (''Mustela putorius'') har engasjert seg i homoseksuell omgang med andre ildre utenfor familien. Homofil atferd i denne solitære arten omfamner sex og analpenetrering, men har ingen åpenbare adaptive funksjoner.<ref>Thierry Lodé "La guerre des sexes chez les animaux" Eds O Jacob, Paris, 2006 .ISBN 2-7381-1901-8</ref>
+[[Ilder|Ildre]] (''Mustela putorius'') har engasjert seg i homoseksuell omgang med andre ildre utenfor familien. Homofil atferd i denne solitære arten omfamner sex og analpenetrering, men har ingen åpenbare adaptive funksjoner.<ref>Thierry Lodé "La guerre des sexes chez les animaux" Eds O Jacob, Paris, 2006 .ISBN 2-7381-1901-8</ref>
 ==== Sauer ====
@@ Linje 112: / Linje 112: @@
 ''Merck Manual of Veterinary Medicine'' regner homofili hos sauer som vanlig, og et mulig problem innen [[dyrehold]].<ref>Scrivener, C.J (2008): [http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/140208.htm Behavioural problems] {{Wayback|url=http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/140208.htm |date=20160303223527 }}, Merck Manual of Veterinary Medicine.</ref>
-En studie fra oktober 2003 av Dr. Charles E. Roselli et al. ved Oregon Health and Science University viste at homofili hos vær (som ble funnen i 8 %&nbsp;) var assosiert med hjerneregionen «ovine Sexually Dimorphic Nucleus» (oSDN). Denne regionen var halvparten så stor som den korresponderende regionen i heterofile værer.<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic">{{cite journal | last =Roselli | first =Charles E. | authorlink = | coauthors =Kay Larkin, John A. Resko, John N. Stellflug and Fred Stormshak | titulere =The Volume of a Sexually Dimorphic Nucleus in the Ovine Medial Preoptic Area/Anterior Hypothalamus Varies with Sexual Partner Preference | publisher =Endocrinology, Department of Physiology and Pharmacology, Oregon Health & Science University (C.E.R., K.L., J.A.R.), Portland, Oregon; Department of Animal Sciences, Oregon State University (F.S.), Corvallis, Oregon; and Agricultural Research Service, United States Sheep Experiment Station (J.N.S.), Dubois, Idaho. | year =2004 | pages =478–83 | volume =145 | issue =2 478–483 | journal =Endocrinology | url =http://endo.endojournals.org/cgi/content/abstract/145/2/478 | accessdate =2007-09-10 | title =Arkivert kopi | archivedate =2007-09-25 | archiveurl =https://web.archive.org/web/20070925004154/http://endo.endojournals.org/cgi/content/abstract/145/2/478 }}</ref>
+En studie fra oktober 2003 av Dr. Charles E. Roselli et al. ved Oregon Health and Science University viste at homofili hos vær (som ble funnet i 8 %&nbsp;) var assosiert med hjerneregionen «ovine Sexually Dimorphic Nucleus» (oSDN). Denne regionen var halvparten så stor som den korresponderende regionen i heterofile værer.<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic">{{cite journal | last =Roselli | first =Charles E. | authorlink = | coauthors =Kay Larkin, John A. Resko, John N. Stellflug and Fred Stormshak | titulere =The Volume of a Sexually Dimorphic Nucleus in the Ovine Medial Preoptic Area/Anterior Hypothalamus Varies with Sexual Partner Preference | publisher =Endocrinology, Department of Physiology and Pharmacology, Oregon Health & Science University (C.E.R., K.L., J.A.R.), Portland, Oregon; Department of Animal Sciences, Oregon State University (F.S.), Corvallis, Oregon; and Agricultural Research Service, United States Sheep Experiment Station (J.N.S.), Dubois, Idaho. | year =2004 | pages =478–83 | volume =145 | issue =2 478–483 | journal =Endocrinology | url =http://endo.endojournals.org/cgi/content/abstract/145/2/478 | accessdate =2007-09-10 | title =Arkivert kopi | archivedate =2007-09-25 | archiveurl =https://web.archive.org/web/20070925004154/http://endo.endojournals.org/cgi/content/abstract/145/2/478 }}</ref>
-Hjerneregionen oSDN var mye større i værene som foretrakk søyer, og inneholdt gjentatte [[nervecelle]]r enn i homofile værer. Regionen i heterofile værer hadde også mer [[aromatase]], et stoff som omformer [[testosteron]] til [[estradiol]]. Estradiol er en form for [[østrogen]] som spiller en rolle i vanlig seksuell atferd hos værer. Uttrykket av aromatase var likt i hannkjønnsorienterte værer og søyer.
+Hjerneregionen oSDN var mye større i værene som foretrakk søyer, og inneholdt flere [[nervecelle]]r enn i homofile værer. Regionen i heterofile værer hadde også mer [[aromatase]], et stoff som omformer [[testosteron]] til [[estradiol]]. Estradiol er en form for [[østrogen]] som spiller en rolle i vanlig seksuell atferd hos værer. Uttrykket av aromatase var likt i hannkjønnsorienterte værer og søyer.
-«Den tette samlingen av nerveceller som utgjør oSDN uttrykker cytokrom P450 aromatase. Nivået av aromatase mRNA var mye høyere i ho-orienterte værer enn i søyer, mens mannsorienterte værer viste middels uttrykking.» Disse resultatene føreslår at «…naturlig førekomande variasjoner i partnerpreferanser kan beskyldes ulikheitar i hjerneanatomien, og evne til å produsere østrogen».<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic"/>
+«Den tette samlingen av nerveceller som utgjør oSDN uttrykker cytokrom P450 aromatase. Nivået av aromatase mRNA var mye høyere i hunn-orienterte værer enn i søyer, mens mannsorienterte værer viste middels uttrykking.» Disse resultatene foreslår at «…naturlig forekommende variasjoner i partnerpreferanser kan beskyldes ulikheter i hjerneanatomien, og evne til å produsere østrogen».<ref name="The Volume of a Sexually Dimorphic"/>
 ==== Flekkhyener ====
 [[Fil:Spotted_hyena2.jpg|mini|Flekkhyener er mellomstore, terrestriske rovdyr som er hjemmehørende i [[Afrika]].]]
-Familiestrukturen hos [[flekkhyener]] er matriarkalsk, og hoene har ofte dominante forhold med sterke seksuelle element. Hoene har et unikt urogenitalsystem som likner på en penis, noe som fikk tidlige naturalister til å tro at hoene var [[hermafroditt]]iske hanner som utøvet homofili.<ref name="Like mother, like cubs">{{cite web | titulere=Like mother, like cubs: Hyena alpha moms jumpstart cubs with hormonal jolt | publisher=Michigan State University | year=2006 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate=2007-09-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | archivedate=2007-06-29 | title=Arkivert kopi | url-status=yes }}</ref> Tidlige skrifter, som for eksempel [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' og ''[[Physiologus]]'', føreslo at [[hyener]] endret kjønn og natur, fra henne til hann og tilbake. I ''Paedagogus'' noterte Klemens av Alexandria at hyener (og [[hare]]r) var «sykelig opptatte av samleie». Mange europeere knyttene hyener til seksuell misdanning, prostitusjon, avvikende seksuell atferd og hekseri.
+Familiestrukturen hos [[flekkhyener]] er matriarkalsk, og hunnene har ofte dominante forhold med sterke seksuelle elementer. Hunnene har et unikt urogenitalsystem som likner på en penis, noe som fikk tidlige naturalister til å tro at hunnene var [[hermafroditt]]iske hanner som utøvet homofili.<ref name="Like mother, like cubs">{{cite web | titulere=Like mother, like cubs: Hyena alpha moms jumpstart cubs with hormonal jolt | publisher=Michigan State University | year=2006 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate=2007-09-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | archivedate=2007-06-29 | title=Arkivert kopi | url-status=yes }}</ref> Tidlige skrifter, som for eksempel [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' og ''[[Physiologus]]'', foreslo at [[hyener]] endret kjønn og natur, fra hunn til hann og tilbake. I ''Paedagogus'' noterte Klemens av Alexandria at hyener (og [[hare]]r) var «sykelig opptatte av samleie». Mange europeere knyttet hyener til seksuell misdanning, prostitusjon, avvikende seksuell atferd og hekseri.
-Røynden bak de forvirrende rapportene beskyldes trolig den aggressive seksuelle atferden mellom hoene. Forskning har vist at «i motsetning til de fleste andre hopattedyr, så har hokjønnene flekkhyener en veldig mannlig framtreding, de er større enn hannene, og langt mer aggressive»,<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction">{{cite web | last=Hulekamp | first=Kay E. | authorlink= | titulere=Research: Spotted Hyena - Introduction and Overview | publisher=Michigan State University, Department of Zoology | year=2003 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate=2007-09-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | archivedate=2007-06-29 | title=Arkivert kopi | url-status=yes }}</ref> og de har «blitt maskuliniserte uten å bli defeminisert».<ref name="Like mother, like cubs"/>
+Realiteten bak de forvirrende rapportene skyldes trolig den aggressive seksuelle atferden mellom hunnene. Forskning har vist at «i motsetning til de fleste andre hunnpattedyr, så har hunnkjønnede flekkhyener en veldig mannlig framtoning, de er større enn hannene, og langt mer aggressive»,<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction">{{cite web | last=Hulekamp | first=Kay E. | authorlink= | titulere=Research: Spotted Hyena - Introduction and Overview | publisher=Michigan State University, Department of Zoology | year=2003 | url=http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | accessdate=2007-09-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629155747/http://hyenas.zoology.msu.edu/crocuta/hyena_research_overview.html | archivedate=2007-06-29 | title=Arkivert kopi | url-status=yes }}</ref> og de har «blitt maskuliniserte uten å bli defeminisert».<ref name="Like mother, like cubs"/>
-Den aggressive atferden til hoene bidrar til å kjempe for ressurser, mat og partnere.<ref name="Like mother, like cubs"/><ref name="Top Dogs: Steroid hormones">{{cite web | last =Selim | first =Jocelyn | titulere=Top Dogs: Steroid hormones give hyenas a head start. | publisher=Discover Magazine | date=2006-04-28 | url=http://discovermagazine.com/2006/apr/hormone-hyenas | accessdate = 2007-09-11}}</ref> Studier har vist at «økt nivå av testosteron [[in utero]] (i livmoren)»<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal"/> bidrar til mer aggresjon: både hanner og hoer prøver paret seg på det samme og motsatte kjønnet,<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal">{{cite journal | last =Forger | first =Nancy G. |author2=Laurence G. Frank |author3=S. Marc Breedlove |author4=Stephen E. Glickman | titulere=Sexual Dimorphism of Perineal Muscles and Motoneurons in Spotted Hyenas | journal=The Journal of Comparative Neurology | date=6. desember 1998 | volume = 375 | pages =333–43| issue = 2 | url=http://doi.wiley.com/10.1002/(SICI)1096-9861(19961111)375:2%3\<n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W | accessdate = 2007-09-11}}</ref><ref name="Wilson, Sexing the Hyena">{{cite journal | titulere=Wilson, Sexing the Hyena - "The males mount each other" | publisher=University of Chicago Press | url=http://www.journals.uchicago.edu/cgi-bin/resolve?SIGNS032803 | accessdate = 2007-09-11}}</ref> og de med lavere testosteronnivå in utero opptrer mer underdanig.<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction"/>
+Den aggressive atferden til hunnene bidrar til å kjempe for ressurser, mat og partnere.<ref name="Like mother, like cubs"/><ref name="Top Dogs: Steroid hormones">{{cite web | last =Selim | first =Jocelyn | titulere=Top Dogs: Steroid hormones give hyenas a head start. | publisher=Discover Magazine | date=2006-04-28 | url=http://discovermagazine.com/2006/apr/hormone-hyenas | accessdate = 2007-09-11}}</ref> Studier har vist at «økt nivå av testosteron [[in utero]] (i livmoren)»<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal"/> bidrar til mer aggresjon: både hanner og hunner prøver å pare seg med det samme og motsatte kjønnet,<ref name="Sexual Dimorphism of Perineal">{{cite journal | last =Forger | first =Nancy G. |author2=Laurence G. Frank |author3=S. Marc Breedlove |author4=Stephen E. Glickman | titulere=Sexual Dimorphism of Perineal Muscles and Motoneurons in Spotted Hyenas | journal=The Journal of Comparative Neurology | date=6. desember 1998 | volume = 375 | pages =333–43| issue = 2 | url=http://doi.wiley.com/10.1002/(SICI)1096-9861(19961111)375:2%3\<n\>\<acr\>C333::AID-CNE11%3\<n\>\<acr\>E3.0 .CO;2-W | accessdate = 2007-09-11}}</ref><ref name="Wilson, Sexing the Hyena">{{cite journal | titulere=Wilson, Sexing the Hyena - "The males mount each other" | publisher=University of Chicago Press | url=http://www.journals.uchicago.edu/cgi-bin/resolve?SIGNS032803 | accessdate=2007-09-11 | title=Arkivert kopi | archivedate=2016-04-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20160411195928/http://www.journals.uchicago.edu/cgi-bin/resolve?SIGNS032803 }}</ref> og de med lavere testosteronnivå in utero opptrer mer underdanig.<ref name="Research: Spotted Hyena - Introduction"/>
 === Andre ===
 ==== Øgler ====
-Hoøgler i tejuer-familien kan formere seg gjennom [[partenogenese]], så hannene er i fåtall, og seksuell paring er ikke vanlig.
+Hunnøgler i tejuer-familien kan formere seg gjennom [[partenogenese]], så hannene er i fåtall, og seksuell paring er ikke vanlig.
 == Referanser ==

v d r LHBT-tema
Lesbisk – Homofil – Bifil – Trans
Orientering	Homofili Lesbisk Bifili Panfili Aseksualitet Queer Seksuell orientering
Kjønnsidentitet	Transperson Transmann Transkvinne Ikke-binær Cisperson Kjønnsidentitet Kjønnsroller Kjønnsinkongruens
Rettigheter	Bedre livskvalitet for LHBT-personer Ekteskapsloven Paragraf 175 Straffeloven § 213 LHBT-rettigheter i Norge Likekjønnet ekteskap Medfar Medmor Likekjønnede par som adoptivforeldre Registrert partnerskap Don't ask, don't tell Tredje kjønn
Holdninger	Homofobi Bifobi Transfobi TERF Dødnavning Anti-gender-bevegelsen Heterosexisme Oute
Kultur/samfunn	Regnbueflagg Heteronormativitet Komme ut av skapet Pride Europride Sápmi Pride Homomiljø Homoikon Queer tango Sapfisme Leppestift-lesbisk U-Haul lesbian Lesbisk sengedød Crossdressing
Historie	Homofile under holocaust Stonewall-opprøret Thebens hellige bande
Organisasjoner	Homobevegelsen Det norske forbundet av 1948 Human Rights Campaign ILGBTIA National Stonewall Democrats PFLAG Skeiv Ungdom Fri Skeiv Verden FTPN The Trevor Project Blue Diamond Society Homofile og lesbiske sosialdemokrater Regnbuenettverket Skeivt kristent nettverk Westboro Baptist Church
Annet	Homofil atferd hos dyr Kinsey-skalaen Konverteringsterapi Gaysir Queerteori Spanner-saken USNS «Harvey Milk» Queerty

Homofil atferd hos dyr: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 6. sep. 2026 kl. 17:13

Innhold

Å benytte begrepet «homofil» om dyr

Grunnlag

Fysiologisk

Genetisk

Nevrologisk

Utvalgte arter og grupper

Fugler

Svartsvaner

Måser

Ibiser

Stokkender

Pingviner

Gribber

Duer

Pattedyr

Amazonasdelfin

Amerikansk bison

Dvergsjimpanser og andre aper

Tumlere

Elefanter

Sjiraffer

Apekatter

Japanmakaker

Løver

Mårdyr

Sauer

Flekkhyener

Andre

Øgler

Referanser

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Homofil atferd hos dyr: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 6. sep. 2026 kl. 17:13

Å benytte begrepet «homofil» om dyr

Grunnlag

Fysiologisk

Genetisk

Nevrologisk

Utvalgte arter og grupper

Fugler

Svartsvaner

Måser

Ibiser

Stokkender

Pingviner

Gribber

Duer

Pattedyr

Amazonasdelfin

Amerikansk bison

Dvergsjimpanser og andre aper

Tumlere

Elefanter

Sjiraffer

Apekatter

Japanmakaker

Løver

Mårdyr

Sauer

Flekkhyener

Andre

Øgler

Referanser

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Søk