Nordenskiöldkysten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 3. jul. 2025 kl. 05:10

Nordenskiöldkysten på kartet over Svalbard
Nordenskiöldkysten
Nordenskiöldkysten
Nordenskiöldkysten på kartet over Svalbard
Isfjord radio ligger langt nordvest på Nordenskiöldkysten.
Foto: K.A. Gallis

Nordenskiöldkysten er et slettelandskap langt vest på Spitsbergen, Svalbard. Sletta er langstrakt nord-sør av om lag 30 km lengde, og 5-10 km bred. Strandsletta er avsatt av havets og isens krefter og er ikke sedimentær, den inngår i grunnfjellet og grenser i vest rett ut mot Nordishavet, i sør mot Bellsund. Sletta er det vestligste området av Nordenskiöld Land.

Slettelandskapet inngår i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Sammen med Ingeborgfjellet i sørøst ble den delen av Nordenskiöldkysten som inngår i nasjonalparken, i 2011 utpekt til ramsarområde.[1] Fjellene inne langs sletta har særlig bestander av alkefugl, krykkje og havhest.[2] Til ramsarområdet hører også disse fjellene, samt hele Erdmannbreen, Orustdalen og Ytterdalen innenfor den kystnære fjellkjeden.

Verneområdene som omfatter Nordenskiöldkysten er, regnet fra nord:

Nord på Nordenskiöldkysten kalles strandsletta for Isfjordflya, og her stikker Kapp Linné ut med Isfjord Radio og fyrlykt. Litt nord for dette ligger den gamle russiske fangstasjonen i Russekeila. Ved Russekeila ble det også tatt utmål for gruvedrift tidlig på 1900-tallet, og helt her oppe i nord starter Festningen geotopvernområde på slettelandet. I nordøst strekker Linnéfjella seg i nord-sør retning langs kystsletta, og ved foten av fjellene ligger fangsthytta Camp Anthon.

Sør på Nordenskiöldkysten kalles strandsletta for Lågnesflya, og her stikker det ut flere odder: Osodden, Kapp Bjørset, Grønsteinodden, Lågneset og Kapp Martin – sistnevnte med fyrlykt for innseilingen i Bellsundet. Deretter kommer Van Muydenbukta og Ingeborgfjellet, som avslutter lavlandskysten mot sørøst. Under Ingeborgfjellet ligger Camp Bell og Camp Millar.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Norge har fått 14 nye Ramsar-områder». DN. Arkivert fra originalen 6. august 2011. Besøkt 30. september 2011. 
  2. Svalbard Reiseliv AS: «Svalbard», brosjyre, Longyearbyen 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

⧼validator-fatal-error⧽



Autoritetsdata