Eugenius Sophus Ernst Heltzen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Eugenius Sophus Ernst Heltzen''' ( |
'''Eugenius Sophus Ernst Heltzen''' (1818–1898) var en dansk [[embedsmann]], [[statsråd]], godseier og [[kammerherre]]. |
||
== Liv og virke == |
== Liv og virke == |
||
Linje 37: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Danske undervisningsministre]] |
[[Kategori:Danske undervisningsministre]] |
||
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]] |
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]] |
||
[[Kategori: |
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]] |
||
[[Kategori:Personer fra København]] |
[[Kategori:Personer fra København]] |
||
[[Kategori:Danske riksråder]] |
[[Kategori:Danske riksråder]] |
Siste sideversjon per 28. jul. 2025 kl. 20:32
Eugenius Sophus Ernst Heltzen |
---|
Eugenius Sophus Ernst Heltzen (1818–1898) var en dansk embedsmann, statsråd, godseier og kammerherre.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Heltzen var utdannet jurist fra Københavns Universitet i 1840. I 1842 ble Heltzen protokollsekretær i Højesteret, fra 1846 til 1847 auskultant i Rentekammeret og stiftamtmann i Aalborg, fra 1848 sekretær hos innenriksministeren og i 1850 amtmann over Aabenraa, Als og Ærø Amt.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I 1856 ble Heltzen valgt til medlem av Riksrådet hvor han sluttet seg til det konservative Helstadspartiet.
Heltzen var justis- og kultusminister 11. juli 1864 – 30. mars 1865 i Regjeringen Bluhme II.[1]
Heltzen ble mistenkt for å ville innføre innskrenkninger i grunnloven etter tapet i krigen mot Tyskland av den politiske opposisjon, det National-Liberale Parti (som Heltzen næret en stor politisk uvilje og mistro overfor), som følge av Heltzens utpregede rojalistiske holdning. Dette gjorde ham senere til offer i en politisk intrige som medførte hans avgang som minister i 1865. Samme år ble Heltzen utnevnt til stiftamtmann på Fyn. I 1882 fikk Heltzen Dannebrogordenens Storkors.
Heltzen var sønn av oberst kammerherre Christian Ludvig Gustav von Heltzen og Marie Elisabeth, f. baronesse Knuth av Conradsborg (1789 – 1865); datter av lensbaron Adam Christopher Knuth av Conradsborg og Juliane Maria f. baronesse Brockdorff av Scheelenborg. Heltzen eide de adelige godsene Søgård og Aartoft i Lundtoft Herred (Syd-Jylland), og herregården Landkilde ved Odense. Heltzen var gift med Cathrine Elisabeth von Stemann (1830–1923), datter av stiftamtmann Christian Ludvig von Stemann (1791–1857). Heltzen var fetter til den norske statsministeren i Stockholm (1841 – 1858) Frederik Gottschalk Heltzen Due, fetter til den norske «statsforfatter» og statsrevisor Peder Krabbe Gaarder, nevø av den norske Stortingsmann Paul Frederik Michael Heltzen og grand-nevø av førstestatsråd (statsminister) og finansminister i Norge 1814 general Frederik Gottschalk von Haxthausen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Heltzen og hustru hadde følgende barn:
- Godseier og borgermester i Odense Poul Christian Ludvig Heltzen (21. august 1850 – 21. august 1928), gift med Vilhelmine Nielsen (15. september 1876 – 10. mars 1959)
- Cand. jur. Frederik Joachim August Heltzen (22. oktober 1851 – 1895) gift med Petronella Louise Rosenørn (21. august 1861 – 5. desember 1911)
- Augusta Elisabeth Heltzen (30. april 1855 – 2. oktober 1887)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Regeringer 1848-1901 Danmarkshistorien.dk Arkivert 10. oktober 2009 hos Wayback Machine.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk Lexikon/VII bind
- Dansk Leksikon
- Utdrag fra Dansk Adelsårbok 1938
- http://www.reventlow.dk