Salvatore Baccaloni

Salvatore Baccaloni

Salvatore Baccaloni (1900–1969) var en italiensk operasanger, bass, ofte betraktet som den største buffoartist på 1900-tallet.

Liv og karriere

Baccaloni ble født i Roma. Etter skolegang ved det Sixtinske kapells sangskole fra syv-års alder, studerte han stemmebruk hos den anerkjente barytonsanger Giuseppe Kaschmann (Josip Kašman, 1847–1925) og kastet tilside alle sine ambisjoner om å bli arkitekt. Han hadde sin profesjonelle debut som "Bartolo" i Barbereren i Sevilla ved Romas Teatro Adriano i 1922.

Han sang for første gang i La Scala i Milano in 1926, i Ildebrando Pizzettis Debora e Jaele. Opprinnelig sang de vanlige bass partier, slik som Raimondo i Lucia di Lammermoor og Sparafucile in Rigoletto. Likevel, etter råd fra La Scalas dirrigent, Arturo Toscanini, bestemte han seg til å spesialisere seg i de komiske rollene. Han gjorde et uutslettelig inntrykk som "Leporello" i Don Giovanni, Dulcamara i L'elisir d'amore, den lille skikkelsen,i Don Pasquale, Varlaam i Boris Godunov, den lille skikkelsen iFalstaff og den lille karakteren i Gianni Schicchi. Baccaloni sang også andre roller, som Benoit i La bohème og kirketjeneren i Tosca, fylte dem med masse humor på scenen. Han skapete flere operatroller i tillegg, også den som L'uomo di legge (dommeren) in Umberto Giordanoss Il re (i La Scala i 1929) og deler av Riccardo Zandonais La Farsa amorosa (Rome, 1933) og Vigna av Guerrini (Roma 1935).

Internasjonal karriere

Baccaloni kunne notere seg en suksessfull internasjonal karriere, så vel som han fikk debutere i Londons Kongelige opera, Covent GardeninTurandot Turandot i 1928; ved Chicagos Lyric Opera som Melitone i La forza del destino i 1930; ved Glyndebourne Festival som Alfonso i Così fan tutte i 1936; ved San Franciscos Opera som Leporello i 1938; og ved Metropolitan Opera den on 7. desember 1940, a Bartolo i The Marriage of Figaro. Han ble ved "Met" frem til 1962.

Baccaloni hadde også sitt eget his operaselskap, Baccalino Co., som han turnerte med USA på 1940-tallet.

Baccaloni sang også ofte i Philadelphia ved flere opera selskaper fra 1951 frem til 1966. Han hadde sin debut med Philadelphia Civic Grand Opera Company i 1951 i tittelrollen i Don Pasquale, hans debut med Philadelphia Grand Opera Company i 1956, a Benoît/Alcindoro La Bohème, og hans debut med Philadelphia Lyric Opera Company i 1959, som Benoît/Alcindoro.

Salvatore Baccaloni er sett på som en som har hatt den fineste bassrollen i sin tid. Tett bygget (til tider veide han mer enn 300 pund), var han i besittelelse av en rik og reasoant stemme, forbundet med en impeccable diksjon, og i sine beste år, 1925–50 en a commendable grad av musikalit. Likevel, han kunne også vise mangel på å vise kunstnerisk selvkontroll fra tid til annen da han "bodde"' på scenen, på grunn av overflod av sitt talent. Baccaloni døde i New York City, nyttårsaften 1969 i en alder av 69 år. Hans stemme er bevart på utallige plater, mange er blitt utgitt på nytt som CD-plater. Han deltok også i flere filmer på 1950- '60-tallet. Den 27. april 1959, spilte han seg selv i Make Room for Daddy med Danny Thomas

Sources

• Alain Pâris, Dictionnaire des interprètes et de l'interpretation musicale au XX siècle (2 vols), Ed. Robert Laffont (Bouquins, Paris 1982, 4th Edn. 1995, 5th Edn 2004). ISBN 2-221-06660-X
• D. Hamilton (ed.),The Metropolitan Opera Encyclopedia: A Complete Guide to the World of Opera (Simon and Schuster, New York 1987). ISBN 0-671-61732-X
• Roland Mancini and Jean-Jacques Rouveroux, (orig. H. Rosenthal and J. Warrack, French edition), Guide de l’opéra, Les indispensables de la musique (Fayard, 1995). ISBN 2-213-59567-4

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata