Stanisław Ostrowski: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Politiker: Noen må forklare gruppenavnet.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 28. apr. 2025 kl. 20:12
| Stanisław Ostrowski |
|---|
Stanisław Ostrowski (født 29. oktober 1892 i Lemberg - på polsk: Lwów, død 22. november 1982 i London) var en polsk lege, offiser og politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i det østerrikske kronlandet kongedømmet Galicia og Lodomeria, som i det vesentligste var befolket av polakker og ukrainere. Hans far, Michał Ostrowski, hadde tidligere kjempet i den pro-polske januaroppstanden i 1863, og ble for dette sendt til en russisk katorga - straffarbeidskoloni - i Sibir.
Ostrowski studerte medisin ved universitetet i Lwow.
I 1914 ble han med i Piłsudskilegionene. Han deltok under den polsk-ukrainske krig i forsvaret av hjembyen mot ukrainerne i 1918 og i den polsk-sovjetiske krig 1919–1921 som polsk militærlege.
Deretter tok han doktorgrad i medisin i 1924 og åpnet en legepraksis.
Politiker[rediger | rediger kilde]
På 1920- og 1930-tallet var han folkevalgt i Sejmen, det polske parlamentet. Han satt der i tre perioder, hele tiden tilknyttet Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem, den ikke-partisanske reformblokk. Han ble borgermester i Lwów i 1936 og ledet forsvaret av byen i 1939.
Militær innsats igjen[rediger | rediger kilde]
Etter at de tyske okkupanter overgav byen til Sovjetunionen i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten ble han arrestert av russerne og holdt i fangenskap i Moskva til 1941. Blant hans medfanger var Anandyn Amar, som tidligere hadde vært Mongolias statsminister og president.[trenger referanse] Han ble frigitt fra sovjetisk fangenskap i pakt med Sikorski–Majskij-avtalen og vervet seg til Polskie Siły Zbrojne na Wschodzie, den polske arméen dannet i Sovjetunionen. Slik kom han seg til Midtøsten og senere til Italia, hvor han var militærlege under det allierte felttog 1944-1945.
Etter krigen reiste han til Storbritannia, hvor han arbeidet som lege.
President i eksil[rediger | rediger kilde]
Etter at eksilpresident August Zaleski døde i 1972, ble han utnevnt til ny president. Han var president frem til 1979. Han klarte i stor grad å helbrede splittelsene innen det polske eksilmiljø.[trenger referanse]
Han døde i Londom og ble gravlagt i den polske militærkirkegård i Newark-on-Trent.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ostrowski, S.: Dnie pohanbienia 1939 -1941, London 1970