Retthella: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Retthella''' er |
'''Retthella''' er en historisk [[seterstøl]] på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] i [[Hole kommune]],<ref name="SSR 6213 (1991-07-01)"/> der flere gårder i bygda setra (støla) sammen. Seterdriften tok til allerede i [[middelalderen]] og ble opprettholdt helt fram til i [[1972]], da ''Olga'' og ''Martin Nordli'' fra [[Haugsbygd]], som de siste seterfolka på Retthella, takket for seg etter 36 år med seterliv. Det hevdes at disse var de siste som setret på Krokskogen. Retthella ligger på toppen av [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]], i lia ovenfor [[Retthelltjernet]] og like øst av [[Bukkehøgda]]. |
||
Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på [[Røyse]]; [[Hundstad (Røyse)|Hundstad]], [[Mo (Røyse)|Mo]], [[Libakke (Røyse)|Libakke]], [[Svarstad (Røyse)|Svarstad]], [[Fjelstad (Røyse)|Fjelstad]], [[Hafnor (Røyse)|Hafnor]] og [[Ullern (Røyse)|Ullern]]. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles størhus. |
Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på [[Røyse]]; [[Hundstad (Røyse)|Hundstad]], [[Mo (Røyse)|Mo]], [[Libakke (Røyse)|Libakke]], [[Svarstad (Røyse)|Svarstad]], [[Fjelstad (Røyse)|Fjelstad]], [[Hafnor (Røyse)|Hafnor]] og [[Ullern (Røyse)|Ullern]]. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles [[størhus]]. |
||
I 1997 gjorde [[Hole historielag]] og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden. |
I 1997 gjorde [[Hole historielag]] og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden. |
||
== St. Olavs kilde == |
== St. Olavs kilde == |
||
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en [[Olavskilder|Olavsbrønn]], en [[vannkilde]] det knytter seg et sagn til. Ifølge sagnet ble brønnen til da [[Hellige Olav]] en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Mange hevder at vannet der aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små [[jettegryte]]r i fjellet. Brønnen er heller ingen kilde, men fylles trolig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi. |
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en [[Olavskilder|Olavsbrønn]],<ref name="SSR 388524 (1991-07-01)"/> en [[vannkilde]] det knytter seg et sagn til. Ifølge sagnet ble brønnen til da [[Hellige Olav]] en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Mange hevder at vannet der aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små [[jettegryte]]r i fjellet. Brønnen er heller ingen kilde, men fylles trolig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi. |
||
Da [[biskop|Oslobispen]] [[Jens Nilssøn]] med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av [[september]] i [[1594]] nevnte han Olavsbrønnen, |
Da [[biskop|Oslobispen]] [[Jens Nilssøn]] med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av [[september]] i [[1594]] nevnte han Olavsbrønnen,<ref name="Nilssøn (1594)"/> der han stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner [[Midtskogen (Krokskogen)|Midtskogen]] og [[Torget (Krokskogen)|Torget]] må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde. |
||
{{Sitat|Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.|Biskop [[Jens Nilssøn]] (1594)}} |
{{Sitat|Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.|Biskop [[Jens Nilssøn]] (1594)<ref name="Nilssøn (1594)"/>}} |
||
Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt [[Lomma]] fra [[Åmot (Lommedalen )|Åmot]] i [[Lommedalen]] til [[Plassedammen]], og [[Bukkebekken]] videre under [[Bukkehøgda]] og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige [[pilegrimsleden]] over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som [[den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]], selv om begge fører til [[Krokkleiva]]. |
Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt [[Lomma]] fra [[Åmot (Lommedalen )|Åmot]] i [[Lommedalen]] til [[Plassedammen]], og [[Bukkebekken]] videre under [[Bukkehøgda]] og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige [[pilegrimsleden]] over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som [[den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]], selv om begge fører til [[Krokkleiva]]. |
||
== Referanser == |
|||
<references> |
|||
<ref name="SSR 6213 (1991-07-01)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=Retthella, snr. 6213|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/6213|verk=Sentralt stadnamnregister (SSR)|utgiver=Kartverket|dato=1991-07-01|besøksdato=2025-09-30}}</ref> |
|||
<ref name="SSR 388524 (1991-07-01)">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=St Olavs kilde, snr. 388524|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/388524|verk=Sentralt stadnamnregister (SSR)|utgiver=Kartverket|dato=1991-07-01|besøksdato=2025-09-30}}</ref> |
|||
<ref name="Nilssøn (1594)">{{Kilde www|forfatter=Wikikilden-brukere|tittel=Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu/484|url=//no.wikisource.org/w/index.php?title=Side:Biskop_Jens_Nilss%C3%B8ns_visitatsb%C3%B8ger.djvu/484&oldid=206244|utgiver=''Wikikilden''|dato=2021-08-20|besøksdato=2025-09-30}}</ref> |
|||
</references> |
|||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
* {{Kulturminne|68776}} |
* {{Kulturminne|68776|Olavsbrønnen / St Olavs kilde}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 1. okt. 2025 kl. 04:39
Retthella er en historisk seterstøl på Krokskogen i Hole kommune,[1] der flere gårder i bygda setra (støla) sammen. Seterdriften tok til allerede i middelalderen og ble opprettholdt helt fram til i 1972, da Olga og Martin Nordli fra Haugsbygd, som de siste seterfolka på Retthella, takket for seg etter 36 år med seterliv. Det hevdes at disse var de siste som setret på Krokskogen. Retthella ligger på toppen av Nordkleiva, i lia ovenfor Retthelltjernet og like øst av Bukkehøgda.
Retthella var setervoll for flere av gårdsbrukene på Røyse; Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av disse gårdene var delt i flere bruk, slik at i alt var de ti bruk som setret der. I 1936 ble det bygd nytt, felles størhus.
I 1997 gjorde Hole historielag og oppsitterne på Retthella avtale om at historielaget skulle ivareta bruksretten for setra de neste 15 årene. Historielaget har utbedret flere av bygningene og vedlikeholdt setervollen siden.
St. Olavs kilde[rediger | rediger kilde]
I utkanten av setervollen på Retthella ligger det en Olavsbrønn,[2] en vannkilde det knytter seg et sagn til. Ifølge sagnet ble brønnen til da Hellige Olav en gang skulle vanne hesten sin på ferden over Krokskogen. Kongen senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Mange hevder at vannet der aldri fryser, men det er nok feil. I realiteten er nemlig både brønnen og merket etter hestehoven to små jettegryter i fjellet. Brønnen er heller ingen kilde, men fylles trolig av regnvann og vann fra bekken som renner forbi.
Da Oslobispen Jens Nilssøn med følge fór over Krokskogen i begynnelsen av september i 1594 nevnte han Olavsbrønnen,[3] der han stoppet for å hvile og vanne hestene. Siden biskopen nevner Midtskogen og Torget må kilden han nevner ligge langs den traseen, og således ikke være samme kilde.
«Saa droge wi fra Midskougstenen i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den h haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige god vey 1/2 mijll til en slet platz som de kaller Taarget, thj de legge der tiere och tunge op om vinterenn.»
Biskop Jens Nilssøn (1594)[3]
Man kan allikevel tenke seg at veien over Krokskogen opprinnelig må ha fulgt Lomma fra Åmot i Lommedalen til Plassedammen, og Bukkebekken videre under Bukkehøgda og til Retthella. At kilden på Retthella har fått status som Olavskilde gir også grunn til anta at den opprinnelige pilegrimsleden over Krokskogen også må har gått via denne traseen. Dette er altså ikke samme vei som utpå 1800-tallet fikk status som den bergenske kongevei, selv om begge fører til Krokkleiva.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ [Red.] (1. juli 1991). «Retthella, snr. 6213». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ [Red.] (1. juli 1991). «St Olavs kilde, snr. 388524». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Wikikilden-brukere (20. august 2021). «Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu/484». Wikikilden. Besøkt 30. september 2025.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Olavsbrønnen / St Olavs kilde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.